Farlige Forhandlinger [del 3]

                Jeg satt og så lenge på bildet Erik hadde lagt foran meg og kunne ikke la være å kjenne at hodet mitt spant rundt. Det var noe som hadde gått meg hus forbi, noe jeg ikke hadde fått med meg. Siden jeg ikke hadde sagt noe, åpnet Erik kjeften:
                "Du har jo selv innrømmet at du var på et oppdrag, og jeg kjenner din lange nese når den stikker seg frem. "
                "Jeg tok bare bilder av Torgrim på oppdrag fra en dame som bor på-" Jeg innså tabben.
                "Ja det er nok kvinnen på dette bildet det? er ikke det?"
                "Nei, hun- faen hun har lurt meg godt!"
                "Jeg er ikke dum Ronny, jeg vet du har dine tanker om mitt intellekt, men jeg skjønner at du ikke er morderen her, men jeg skal gi deg en fin og kort beskjed nå, hører du godt etter?"
                "Kan jeg få gjette beskjeden?"
                "Jeg antar at du gjetter feil, men gi det et forsøk"
                "Jeg skal holde meg langt unna denne saken, ellers låser du meg inn og forer Dachsen din med nøkkelen?" jeg nikket til en av kollegaene i rommet
                "Dachsen min har ikke en for kjærlighet for å spise nøkler, men du er inne på det ja. Hold deg unna. En god og lang ferie til? sofakroken frem til saken er løst burde holde."
                "Du vet at jeg ikke akkurat kan gå til NAV akkurat sant?"
                "Greit, kan du finne en bil for meg da? Den står på hjørnet av Jeg bryr meg ikke og Hør nå etter på hva jeg sier."
                "Takk, men nei takk og jeg vil helst ikke ta med meg juvelene hjem" sa jeg og holdt hånden frem.
                "Greit, Markussen, ta av armbåndene på divaen, og så kjører du han til gatedøren. Lenk han gjerne fast til sengen etter på."
                Jeg skulle til å si noe mer, men Erik kom meg i forkjøpet.
                "UT Ronny, Ut og ti stille!"

                Jeg satt lenge på sengen da jeg kom hjem. Den kjerringen som hadde fått meg i dette bråket skulle jeg ikke bare finne, jeg skulle slepe henne etter de oppblåste leppene og sørge for at hun kysset varetekten god natt om det så var det siste jeg gjorde. Jeg sovnet med den tanken frisk på netthinnen og drømte mange ganger om en god klassisk avslutning på en krimhistorie. Jeg våknet neste morgen av at noen prøvde og slå inn døren med knyttneven. Når jeg nærmet meg den så jeg små gliper av lys snike seg inn mellom sprekkene i døren. Jeg åpnet døren likefult og mine antagelser var helt korrekt. En stor gorilla stirret på meg med et drepende blikk og knyttneven hevet over hodet.
                "Jøss Klausen, hva er det De ønsker av meg denne formiddagen?"
                "Det vet du så innfor jævlig godt sjøl din?" Jeg holdt opp hendene og ristet på hodet.
                "Nei jeg gjør ikke det... Så la oss?"
                "Du har drept kona til sjefen."
                "La oss avkrefte den påstanden kjapt, jeg har ikke drept noen, jeg tok bilder av sjefen din og hans kone, ikke mer."
                "DU LYVER!"
                "Hva får deg til og tro det?"
                "Jeg bare veit det!"
                "Ja ok, blikkkontakt? kroppsspråk? Tonefall? Er dette noen av de tingene du ser på når du avgjør dette?"
                "Hva er det du gnåler om nå?"
                "Nei, kanskje du skulle sett på om jeg er avvikende i kroppsspråket? Eller hørt om jeg går opp en oktav eller tre når jeg snakker til deg. Løgner gjør nemlig slike ting ubevisst."
                "Nå har jeg en hodepine og jeg liker ikke å ha hodepiner?"
                "Du burde bruke hode litt mer da-" Jeg rakk og tenke engang, før han traff meg med den digre skallen sin og slepte meg til bilen. Jeg vet dette, for jeg våknet i morgenkåpen, lenket til en stol i et forlatt lagerbygg.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

                Da jeg våknet så jeg Torgrim gå fram og tilbake med en pistol i den ene hånden. Han så på meg med et vilt blikk, klar til og skyte meg bare jeg åpnet kjeften. Jeg åpnet derfor ikke kjeften, jeg ventet til han sa noe. Da han hadde innsett at jeg var våken, gikk fortere frem og tilbake, det hele fortonet seg ganske komisk frem til han, med to kjappe skritt, stod helt inntil meg og prøvde å trykke pistolen gjennom pannen min.
                "Jeg vet at du drepte henne!"
                "Jeg tok bilder av dere, det er det eneste jeg gjorde!"
                "Jeg vet at du tok bildene også!"
                "Hva mener du, også?"
                "Du sendte meg en trussel, med bilder og alt, sa at jeg måtte bare melde meg ut av avtalen ellers ville du publisere bildene også."
                "Du er eier av Torgrim Bico As ikke sant?"
                "Ja. Og jeg hadde en ganske stor pengesum?"
                "Som lovet av Neko Sys?"
                "Så klart vet du dette når du saboterer avtalen, hvem jobbet du får.. var det de jævlene på MicroLex som står bak!" Torgrim presset pistolen hardere mot pannen min.

                Jeg tenkte over hvilke muligheter jeg hadde her, så prøvde jeg en vinkel.
                "Jeg trodde ikke du var en så hardraus Torgrim, beklager jeg er helt ny i dette gamet."
                "Du har vært i med på dette siden tidenes morgen, jeg vet om brennmerket."
                "Så da vet du at jeg er en privatetterforsker?"
                "Ja jeg vet at du er privatetterforsker, og jeg antar at du ville ha litt ekstra penger så.."
Han stanset, åpnet og lukket munnen flere ganger.
                "Du innser at hele dette konseptet ikke funker"
Han nikket og fjernet pistolen fra pannen min.
                "Jeg kan finne den som har svindlet deg" sa jeg lavt, han så på meg og nikket.
                "Hvor mye penger skal du ha?"
                "Jeg gjør det gratis.."
                "Tullball! Du gjør dette mot betaling, alt annet er feil."
                "Du trenger ikke?"
                "Jeg betaler det dobbelte av det hun betalte."
                Jeg innså at jeg ville være den største idioten i to sko om jeg sa nei nå, jeg informerte om prisen fikk en bekreftelse og friheten tilbake, nå skulle jeg finne kjerringen som hadde svindlet meg og Torgrim.

***

                Jeg banket på døren til Miguel, døren gikk opp og en liten svart håret skjønnhet så opp på meg, Sofia, Miguels datter.
                "Si Señor Ronny?" Sa hun og så på meg med søte sorte øyne.  Jeg smilte tilbake og sa:
                "Papá?" hun nikket og løp inn igjen, snart kom en annen svart håret skikkelse ut av et langt mindre kaliber på skjønnhetsskalaen. Han så på meg med skrekkslagent blikk når fikk øye på meg.
                "Så du Klarer og holde buksene dine på din-" Han vinket avvergende med hendene.
                "Hysj Señor Ronny.. ikke så kona håre det"
                "Dine ekteskapsproblemer angår meg mitt i-"
                "Jai skal gjore hva enn do ber om, bare ikke si det til kona"
                "Da begynner du med å fortelle meg nummeret til Janne I."
                "Jai har ikke nommer-"
                "Ringeklokken er der, skal ha du en rask gjennomgang av BT-"
                "No, no, Por Favor.."
                "Nummeret Amigo? hoy dia!"
 Spanjolen sukket og skrev ned et nummer.
                "Grascias mi amigo." Sa jeg og ringte på. En dame vesentlig større enn både meg og Miguel kom ut.
                "Ha en fin dag Señorita! Og gi han en klask med avisen. Han har vært en slem gutt!"
Miguel så på meg med store øyne i det jeg gikk bort over til trappene igjen, jeg kunne høre hvordan kona klasket avisen over bakhodet på han mens hun ropte spanske gloser som ville fått paven til å besvime.

 


                                                                                                            Bilde:Pixabay

 

                Jeg satt meg inni bilen og ringte til denne personen som hadde utgitt seg for å være Janne. Svaret kom kjapt og jeg hørte umiddelbart stemmen, jeg visste at jeg snakket med kvinnen nå.
                "Jeg tenker vi skal snakke litt om betalingen."
                "Hva er det du snakker om?" sa hun påtatt irritert.
                "Jeg skal ha langt mer for å sone for en forbrytelse du har begått."
                "Jeg har ikke-"
                "Spar meg. Du møter meg, på Skansen, om en halvtime"
                "Hva om jeg er i Oslo?"
                "Teleporter, Fly, svøm. Jeg gir faen. Skansen om en halvtime." Jeg brøt forbindelsen.
Håper du er i Bergen. Tenkte jeg snurt og satt bilen i bevegelse.

 

                Jeg ventet på henne i et kvarter. Hun kom gående mot meg med hendene langt nedi jakkelommene, uten og si noe stilte hun seg opp ved siden av meg. Jeg snudde meg og vi så begge utover en begrenset utgave av Bergen sentrum. Vinden fikk håret hennes til danse.
                "Hva med at vi begynner med navnet? Det ekte navnet ditt."
                "Veronica Benjaminsen?" Hun sukket og vi ble stående stille en stund.
                "Jeg har ikke drept noen" sa hun til slutt, jeg snudde mot henne.
                "Jeg vet det. Jeg vil vite hvorfor du sendte meg opp dit."
                "Torgrim er en fin mann?"
                "Utroskapet var med?"
                "Nei, langt i fra, han er lojal mot sin kone. Men han brukte min affære til min sekretær for å presse ned prisene i vår avtale. Han hadde bilder-film, han hadde alt trengte. Truet med å gå ut i media, jeg spilte med han, og tenkte at jeg skulle ta min hevn. Min mann fikk vite om affæren før vi skrev under kontrakten, jeg vet at han lekket informasjonen! Så mens jeg måtte krangle med min eksmann, presset han prisene enda lenger ned. Jeg var flau. Det var derfor jeg hyret deg."
                "Bildene av dem hadde ikke gjort så stor skade akkurat, eller"
                "Ikke som en utro skandale nei, men Torgrim har selv gått ut og sagt at Fappening ofrene fortjente at bildene ble lekket. Jeg tenkte han ville endre mening om han selv fikk oppleve det."
Det ble stille mellom oss. Jeg sukket og nikket til henne.
                "Jeg har en morder og fange."

 


                                                                                                            Bilde:Pixabay

 

                På nytt satt jeg i bilen, nå på vei til Torgrim Bico sine lokaler ved Flesland. Jeg parkerte snart utenfor en stor bygning med glassfasade. Jeg forlot bilen og gikk inni lobbyen og så Torgrim komme gående ut av heisen. Han smilte og holdt hendene ut i en innbydende gest. Jeg smilte påtatt tilbake og gikk rett i hans favn.
                "Nå har du fått bevisene på den hurpen."
                "Ja. Hun kommer nok til å slite litt.. "
                "Utmerket"
                Vi gikk tilbake til heisen, han trykket inn knappen for toppetasjen og som en moderne spådom havnet vi der oppe til velkomsten av en mekanisk kvinne stemme. Vi gikk ut av heisen og inn på kontoret, hvor Klausen lå på ryggen i en svart skinnsofa og stirret på midtside piken i et Playboy magasin. En sigarettsneip hang ut av munnviken til den store gorillaen. Torgrim satt seg ned bak skrivebordet.
                "Så hva har du til meg Ronny?"
                "Jeg har et tilbud til deg."
                "Ja ha, jeg lytter-"
                "Hva sier du til at jeg får lov til å ta med meg gorillaen til et større bur ute i åsane, så slipper du alle anklagene som du står til ansvar for i forhold til Neko Sys."
Torgrim lo.
                "Hva er det du babler om?"
                "Klausen, det er han som drepte din kone."
                "Nå skal du ta og passe kjeften din!" knurret Klausen fra sofaen og satt seg brått opp.
                "Klausen, drepte henne fordi du gav ham fyken på Voss gjorde du ikke?"
                "Jeg ba han dra hjem" sa Torgrim irettesettende.
                "Klausen reiste hjem- hvilket betyr at det var du som drepte henne da?"
                "Nå prater du over hodet ditt." sukket Torgrim.
                "Jeg gjør det ja? La meg se; du fikk en telefon med noen bilder av deg og Janne opp etter vinduet på voss, og en liten beskjed som sier at du skal passe deg nå, og-"
                "La oss droppe Poirot åpenbaringen, det har ikke noe og si.." Torgrim åpnet skuffen i skrivebordet og dro ut en pistol og fortsatte:
                "Ja jeg drepte Janne, planen var å få deg til bevise at det var den hurpen Veronica fra Neko Sys som stod bak, men nei da du skulle finne sannheten. Sannheten er en 9mm og den tar med seg hjernen din ut av døren. "Glefset Torgrim og trykket inn avtrekkeren, men kulen smalt opp i taket  i stedet. Og jeg så Torgrim falle ned med en stygg skade på hånden.
                "Jeg lurte på når du skulle pågripe han.. Klausen, hvis det er det du heter?"
Den store bamsen tok frem håndjernene og sa smilende:
                "Hvordan skjønte du det?"
                "Da han sa han visste om brennmerket, Den historien går kun igjen på politistasjonen."
Han lo og la Torgrim i jern og dro han med seg ut. Jeg gikk etter dem, og ble møtt av en smilende Erik ved bilen min, han sa:
                "Du klarte ikke å holde deg unna. Jaja, vi har nok noe og snakke om." Det hadde han rett i. 

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi! Følg meg på Twitter

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits