På rømmen

         "Bystasjonen!" annonserte den digitale kvinnestemmen i det bybanen svingte rundt høyblokken i Vinces Lungegate.
Ikke mer enn et minutt senere stanset kollektivtilbudet på holdeplassen under taket. Det var folksomt, et tenåringspar uten skrupler klinte på en av benkene på holdeplassen, en eldre mann stod ved billettautomaten og så olmt rundt seg mens han pattet på en rullesigarett. Flere busser kjørte forbi vognen før baneføreren endelig satt kjøretøyet i bevegelse igjen. Duskregnet rant bedagelig forbi han der han satt med hodet inntil vinduet og AKG hodetelefonene på ørene. En eldre dame i setet på motsatt side av vognen snøftet oppgitt over at ungdommen hadde så høy musikk på.

         Snart hadde bybanen glidd på sine skinner til Danmarksplass, ungdommen var helt i sin egen verden, ikke så rart egentlig. Akkurat nå ønsket han helst å koble helt ut, slutte å sameksistere med samfunnet, og selv om ingen egentlig visste hva han hadde gjort, så kunne han merke den iskalde veggen samfunnets skrevne og uskrevne regler med ett hadde satt opp mot han. Da banen hadde kommet til Kronstad hadde de regntunge skyene forsvunnet nordover og solen gløttet frem.

         Den unge mannen på høyre siden av vognen og hadde en sekk vedsiden av seg, på skjermen bare to rader lenger fremme hadde Skyss en animasjonsfilm gående som visste nøyaktig hva han var, en seteokkupant, animasjonen endte med en rød ring med hvit innskrift som var skrevet på bergensk sosiolekt og meddelte budskapet: ver grei. Han snøftet irritert over denne gimmiken til kollektivselskapet. Jeg er kunden, jeg har betalt, jeg gjør som jeg vil. Tenkte han irritert. Det var en støyende technolåt han hadde på øret. Faen Geir, hvorfor tok du med han! Tenkte han fortvilet og klarte ikke stanse resten av tankene, hadde du ikke tatt han med deg, hadde han vært i live og jeg hadde ikke vært en morder.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

         Banen forsvant inni den mørke tunnelen på Wergeland hvor snedige lamper skapte et mønster av lys langs veggen. Nok et patetisk salgstriks fra Skyss og arkitektene som drev med utviklingen av banen. Han snudde litt på hodet når banen stanset på Sletten. Skolegården på Slettebakken skole var sparsommelig, han kunne kimte tilstedeværelsen av en SFO arbeider som stod og pratet med noen unger før banen forsvant videre sørover.

         Han kunne ikke la være å tenke over ironien. Selv om banen og livet hans akkurat nå gikk sørover, så var han snart på vei gjennom tunnelen, til lyset i enden og forbi Paradis. Han trakk pusten rolig igjennom nesen, måtte ikke la samvittigheten få kontroll nå, han skulle en tur til Oslo, og ingenting, selv ikke et mord skulle stanse han på denne turen. Det var et døgn siden nå, Han hadde rukket å dusje, skifte klær og på sitt vis presse seg selv stadig nærmere normen. Han hadde klart å skyve samvittigheten bakover. Det var ikke første mord han hadde begått, men ettervirkningen var ikke blitt svakere av den grunn, han kunne fortsatt telle sine ofre på en hånd, en kald visshet gikk nedover ryggen hans, snart ville han måtte telle sine ofre på to hender. Det var to vitner som visste at hva han hadde gjort.

         Jeg tar meg av dette når jeg kommer hjem igjen. Tenkte han bestemt i det bybanen gled forbi Skjoldskiftet. Minuttene gikk og snart stanset banen ved Lagunen og ungdommen var fortsatt så langt borte i sine egne tanker at han ikke la merke til at en vekter fra Securitas gikk ombord lenger fremme. Vekteren gikk først helt frem i vognen og startet kontrollen sin der. Han gløttet bare opp et sekund i det døren gikk igjen på vognen så var det som om underbevisstheten tok kontroll og et spørsmål kom til overflaten
         Har du husket å fornye busskortet?
         Vekteren kom i krangel med noen lenger fremme i vognen. Det ble etter hvert ganske høylytt. Ungdommen klarte til slutt å koke opp svaret, nei, busskortet hadde han ikke fylt på,
         Jeg kjøpte billett gjorde jeg ikke?
         Den vanskelige passasjeren hadde begynt å bli fysisk, han slo etter vekteren som nå hadde fått nok og ropte på hjelp.Den andre vekteren ombord på banen kom løpende fremover til utsetning, Nå så ungdommen sitt snitt, han måtte av banen og det fort.
          "GI FAEN DA!" rallet den fulle mannen i fronten og svingte en knyttneve etter vekteren. Han bommet, og vekteren som var nærmest grep hånden i det den var på vei ned.
         "JEG HAR BETALT!" han skjøv vekterne tilbake, det var tydelig at fylliken ikke hadde tenkt seg om før han slo med hånden han fortsatt hadde ledig og angret bittert på beslutningen nå. Bybanen stanset på Kokstad og ungdommen gikk av banen. Dørene lukket seg igjen og hjertet til ungdommen roet seg sakte.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

         Han snudde seg og så opp på den digitale skjermen som viste avgangene over holdeplassen og noterte seg at neste ville gå først om ti minutter. Han bannet lavt for seg selv og sparket i iltert ned i bakken. Han skulle til å gå og sette seg da alt plutselig ble svart, eller ikke helt svart han skimtet litt av dagslyset i små hull i hva enn han hadde over hodet. Han begynte instinktivt å rope etter hjelp. Han fikk ikke ropt mye før den ukjente fikk dekket til munnen hans. Han ble slept bakover, han prøvde og kjempe i mot, men det var som om at mottiltakene ble iverksatt av hans motstander før han rakk og gjøre noe selv. Han landet på metallbunnen inne i en varebil.
         "Trodde du at vi ikke kom til å finne deg Oscar?" Stemmen var kjent, det var sjefens.
         Han klarte ikke å si noe, sjefen fortsatte:
         "Vi vet at du tok livet av både en leverandør og en kunde. Og det mangler et kilo av varene."
         "Jeg har ikke stjålet noe!"
         "Jeg vet det- vi har alt banket sannheten ut av tjommien din. Nå er det en siste ting du skal gjøre før vi slipper deg fri igjen."
         "Hva da?"
         "Du skal ta ditt sjette liv."
         Han hørte svak humring fra de andre som var i bilen.
         "Hva om jeg ikke?" Han trengte ikke si mer, en pistol presset mot pannen hans.
         "Så hva blir det til?" spurte sjefen.
         "Faen ta deg!"
         "Som du vil!" sa sjefen.

         Bilen de satt i stoppet brått, alle som var bak i bilen sklei fremover og traff veggen. 9 mm som var ment for hodet hans hadde forsvunnet ut igjennom veggen på varebilen og traff en lyktestolpe rett under skjermen.
         "Hva faen er det som foregår!" ropte sjefen forbanna, døren ble revet opp og Oscar snudde seg mot lyset han så vidt kunne se igjennom tøyposen.
         "Politiet! Slipp våpenet!" kommanderte en stemme myndig. Oscar krympet seg sammen, dette kom til å bli blodig. Det ble avfyrt to skudd, og så stoppet det. Stillheten fikk Oscar til å svette av nervøsitet, hjertet harmet i brystet hans og han ønsket seg langt vekk. Det neste han hørte var lyden av pistoler som falt ned på gulvet i varebilen.
         "Kom ut en etter en! Hendene opp!" kommanderte stemmen, som så tydeligvis fikk øye på Oscar.
         "Vi har et som er kidnappet her."
         Noen gikk inni bilen og tok av han fillen han hadde hatt over hodet.
         "Jeg tilstår! Jeg drepte han!" Oscar var så glad for at han var i livet at hemmeligheter fra fortiden kunne bare ligge.
         "Vi kan resten av den samtalen på stasjonen" sa politimannen rolig.


#Bergen #krim #bybanen #krimnovelle #narkotika #mord #morder #drap #politi #Narkobaron #bystasjonen #Nesttun #Kokstad #Skjoldskiftet #Sletten #Bystasjonen #Florida #Danmarksplass #pistol #Paradis #Oslo #Slettebakken #SFO

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi! Følg meg på Twitter

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits