Hva er egentlig virkelighet

            Hva er egentlig virkelighet? Hva er det egentlig som beviser at noe skjer? Tenk over det spørsmålet. La tyngden av spørsmålet sige helt inn. Hva er det som beviser at du i dette øyeblikket spiser en grillet kylling og ris? Er det smaken av kyllingen? Er det konsistensen av risen? Hva er det som beviser at du om kvelden legger deg i en myk seng med din ektefelle inntil deg? Er det varmen fra dynen og den behagelige støtten fra en dunpute? Eller er den kjærlige og omsorgsfulle berøringen fra din ektefelle?

            Du kjenner kanskje nå en iskald følelse gå nedover ryggen din, eller kanskje ikke, kanskje alle disse spørsmålene svares med et konsist JA og så fortsetter du din tilværelse.
            - Hva er egentlig virkelighet?

            Det er spørsmålet jeg har stilt meg mange ganger. Noen sier at smerte er en indikasjon på at livet du lever er ekte. At hvis du kniper deg selv så vil du vite at det du ser er virkelig. Men hva skjer når hjernen din er din største fiende? Når hjernen spør seg selv, er denne smerten ekte? Det er vel slike spørsmål som river alt av tilstedeværelse under beina dine.

            En indre debatt så intens at politikkere kan lære en ting eller to. Det er slik jeg ville beskrevet denne uroen. Eller kanskje til og med en desperat jakt etter spor for virkeligheten. En fortvilet jakt der jeg bruker musikk eller filmer som virkelighetens sporhunder. Jeg kan ikke skrive en så bra sang! Eller kan jeg? Denne filmen er så velprodusert, logisk fra start til slutt, men like fullt, jeg kan ikke huske å ha skrevet noe manus eller filmet filmen. Jeg er jo ikke med i filmen en gang! Sannheten er at jeg har en eksistensiell krise, og jeg stiller spørsmål med alt. En usunn skepsis på grensen til galskap, men like fullt er jeg ute av stand til å trykke på stoppknappen.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

            Jeg står på kjøkkenet og lager frokost, fyller opp en kasserolle med vann. Jeg kjenner at tyngden av kasserollen endres. Jeg hører bruset fra vannet i springen. Jeg skrur av vannet, skrur på kokeplaten og setter kasserollen på den. Finner fram egg, hører ploppene når jeg slipper dem oppi vannet. Men likevel, denne iskalde usikkerheten. Er noe av dette virkelig? Jeg skyver vekk tanken, finner fram mobilen og starter nedtelling på 10 minutter før jeg går inni stuen og setter meg ned i sofaen.

            Nervøsiteten stiger i meg, tankene hopper fra sted til sted og en strøm av såkalte bevis strømmer inn i bevisstheten. Jeg sliter med å motargumentere meg selv. Det er en ting jeg vet om dette, jeg kan ikke be andre bekrefte noe for meg, det vil mate usikkerheten jeg føler, jeg må kjempe kampen alene og overbevise meg selv om at jeg er i livet og at alt som skjer rundt meg er ekte. Det er JEG og bare jeg som kan gjøre vinne denne kampen. Eller kanskje jeg skal søke hjelp hos en psykolog? Nei, En psykolog vil bare fortelle meg det samme, dette er en egodyston tanke, en uønsket tanke som skiller seg ut fra min personlighet og min virkelighet. Jeg må ta kontroll! jeg setter på musikk. Det hjelper ikke. Vanviddet kribler inni meg, det føles som at jeg har insekter inni meg som vil ut! Jeg river meg i håret, banker meg selv i hodet med en knyttet neve og roper inni meg at nå må alt stoppe. Hold kjeft roper jeg til tvilen, la meg være i fred hvisker jeg svakt for meg selv i fortvilelse.

            Jeg er for redd til å gå til min samboer og si noe. Hvordan vil hun reagere? Jeg kan ikke si noe til min far, han er religiøs og vil vel anbefale en runde med eksorsisme. Min mor er en New Age kvinne med en fanatisk trang til og glemme at verden har negative sider også. Jeg vet ikke hvem jeg skal gå til. Noen må jeg gå til. Krangelen er i gang, jeg mister kontroll nå. Jeg må gjenvinne kontrollen. Jeg sitter med mobilen og ser på kontaktene. Jeg åpner en melding skriver
            "Jeg trenger litt solskinn" fingeren min svever faretruende over send knappen. Jeg skal akkurat til å trykke når alarmen ringer. Jeg sletter meldingen og går for å hente frokosten. Uroen er inni meg, jeg vet at et tilbakefall venter. Et trekk, bare et siste trekk.. det ringer på; en NAV arbeider sier noe til meg, jeg svarer ikke. Jeg bare tenker:
            - Hva er egentlig virkelighet?


#surrealistisk #novelle #NewAge #mental #virkelighet #narkotika #NAV #psykolog #frykt #kjæreste #kjærlighet #mat #eksorsisme #uro #angst #vanvidd #Eksistensiell #egodyston #manus #film #musikk #kylling #mentalhelse #psykisk #usikkerhet #psykose psykotisk #tilbakefall #hasj 

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits