Farlige Forhandlinger del 2

For cirka tre uker siden startet jeg en trilliogi med noveller om en Bergensk privatdektektiv med navn Ronny. Jeg har faktisk ikke tenkt på etternavn til denne krimhelten, kanskje dere har en ide om hva det kan være? I dag tenkte jeg uansett for at dere skulle få neste del av denne historien. Vil anbefale dere å lese del 1 for å få litt mer innsikt i hva som har skjedd før denne del av historien begynner. 

LES DEL 1 HER


Farlige Forhandlinger Del 2               


                Jeg satt på en av de avlange steinklossene som lå på den åpne brosteinsplassen ved Kari Traa sin forretning på Voss og åpnet skuldervesken min. I den fant jeg fram et tettpakket plasttrau med to påsmurte rundstykker og en flaske Cola.  Jeg rev av plastfolien og tok ut et av stykkene og begynte på spise på lunsjen mens jeg spiste så jeg meg rundt. På andre siden av plassen stod en stor oransje trebygning med inskripsjoner på veggen som gav gjestene valget mellom god mat i etasjen på bakkeplan, eller alkohol i kjelleren. Mens jeg spiste så jeg at en mann ikledd svarte klær kom ut med et serveringsbrett. Det var labert med folk i gatene og enda mindre trafikk rundt meg, jeg kunne våge å anta at det var grunnet været. Solen hadde søkt dekning bak noen hvite skyer og gjemte seg bort fra noen tunge gråskyer som truet om nok en regnværsdag på Vestlandet.

                Rett vedsiden av meg stod det en gammel hvit Mercedes Benz varebil, det var en mann fra et av middelhavslandene, som stod og solgte klær. Billige imitasjoner av t-skjorter med diverse trykk på fronten. Klær jeg ville påstå knapt nok tålte en vask før trykket mann betalte inntil 200 kroner for ble borte. Jeg skal ikke si at jeg dømte mannen, det var sikkert en god måte og tjene til livets opphold, og selv kunne jeg ikke skryte. Jeg tjente penger på og grave frem hemmeligheter som folk flest gravde dypt under skapene sine. Da jeg hadde spist opp maten gikk jeg nedover mot Vossvangen, jeg var der for ens ærend, overlevering av en USB-brikke med innhold som min klient ville sette meget stor pris på, 10.000 kroner for å være presis, dette da dog bare for overleveringen, klienten skulle betale for timene jeg hadde brukt på og skaffe innholdet og ikke minst, for hotelloppholdet jeg hadde hatt på Fleischer hotell.


Bilde:Pixabay

                Jeg flyttet blikket opp fra Vossvangen og inn mot Park Hotell, der kunne jeg se oppdraget godt i gang med elskerinnen sin igjen.  På høylys dag så jeg hvordan han presset henne opp mot et av de store vinduene på hotellrommet og støtet inni henne. Det var mest derfor at jeg hadde klart å ta så mange bilder, oppdragets fetisj hadde gjort jobben min ti ganger lettere. De var akkurat ferdig da en svart Opel med registreringsnummer SV 90456 svingte inn på plassen bak meg og fløytet, jeg gikk bort til bilen som avtalt og satt meg inn i baksetet. Det var en kvinne i sorte klær som satt i førersetet, hun hadde solbrillene foran øynene og vinrød leppestift.
                "Har du bildene?"
                "Ja det har jeg."
                "Fint." sa hun og holdt oppe hånden som i at jeg skulle gi henne konvolutten. Jeg overrakte den.
                "Du får pengene senere i kveld."
                "Du har ikke med deg?"
                "35.000 kroner i kontanter, min gode mann, slike beløp overføres elektronisk."
                "Det vil jeg anbefale sterkt i mot med tanke på anonymitet"
                "Anonymitet" snøftet hun irritert og fortsatte før jeg fikk sagt noe mer:
                "Du skal vitne i skilsmissen du, så anonymitet trenger du ikke å bekymre deg for."
                "Det var ikke en del av vår opprinnelige avtale."
                "Du må gjerne gå til politiet og informere dem om avtalebruddet, jeg vil benekte all omgang med deg og samtidig anmelde deg for innbrudd."
                Jeg stirret vantro opp i speilet, jeg hadde ikke gjennomført noe innbrudd, hun hadde låst opp døren og sluppet Miguel inn.
                "Det blir vel vanskelig og bevise" sa jeg for å sette henne på plass.
                "Du, ikke tro for et sekund at jeg ikke kan taktikk ungemann, det er nok av dem som har prøvd det og alle som en har de fått angre. Du blir ikke et unntak."
                "Greit, du får en faktura på eposten senere. "
                "Flott!"


Bilde:Pixabay

                Jeg gikk ut av bilen og noterte meg registreringsnummeret på bilen. SP 103456. Merkelig jeg kunne banne på at det var noe annet. Jeg forlot suspekte kvinnen, som jeg nå visste het Janne I. Dahl, og hennes mann Torgrim Dahl hadde i flere år hatt et perfekt ekteskap, inntil hun for noen uker siden hadde funnet et fremmet plagg av typen dameundertøy i skittentøyskurven. Alarmbjeller hadde begynt og ringe og hun hadde funnet meg, ansatt meg til og finne mest mulig dritt på hennes snart forhenværende ektemann og hans elskerinne. Bilder hadde jeg tatt, jeg hadde bilder av dem på hotellrommet, på restauranter og over alt, bildene røpte alt, dette ekteskapet gikk mot slutten, han hadde funnet en ny flamme.   

                Jeg kjørte til Bergen, hodet verket, jeg var trøtt og sliten etter alt som hadde skjedd de siste dagene. Jeg stanset ført i Indre Arna, svingte inn på en Esso stasjon der og kjøpte meg noe veimat. Jeg spiste maten og leste nettavisen før jeg kjørte hjem og la meg ned på sofaen. Jeg var i ferd med å sove da jeg kom til betenkninger en av overskriftene hang over meg: Torgrim Bico trekker seg ut av avtalen med Neko Sys.

                Det banket på døren, jeg kunne ikke forstå hvorfor når klokken var halv tolv på kvelden. Jeg reiste meg opp og gikk igjennom den spartanske leiligheten min til døren og åpnet opp. Det stod to politifolk der.
                "Hva skyldes dette?" spurte jeg forsiktig.
                "Du må bli ned på stasjonen." sa den ene politimannen som var blond.
                "Hva har jeg gjort nå?"
                "Det tar vi på stasjonen."
                "Blir ikke dette en ulovlig pågripelse da?"
                "Jeg bryr meg ikke. Jeg har andre lektyrer på dassen når jeg driter" sa den andre politimannen som frem til nå hadde vært taus.
                Jeg gav opp, og slo følge ned til Bergen politikammer. Politibilen svingte inn bak stasjonen og de førte meg innover, da vi kom til et avhørsrommene hørte jeg en stemme, det var en kjent stemme og jeg snudde meg mot den. Det var Torgrim Dahl.
                "Er det han?!"
                "Ja det er det, men vi har tatt han nå." sa Erik Hansen, Politioverbetjent.
                "Flott! Få vekk den drapsmannen, før jeg?"
                "App app, ikke si noe som du kommer til og angre på, vi tar det her fra. Ludvigsen før ut Torgrim er du snill. " En kvisete unggutt tok den sinte mannen med seg.

               


Bilde:Pixabay

 

                Denne informasjonen var helt ny for meg. Jeg hadde da vitterlig ikke drept noen, jeg kunne iallfall ikke huske at jeg hadde drept noe annet enn kanskje en gris på et tun ett eller annet sted, som følge av å være en kunde på en bensinstasjon, vel og merke, ellers hadde jeg jo sett en ny episode av CSI. Jeg satt meg ned da Erik kom inn og satt seg på motsatt side av bordet.
                "Hei Ronny" innledet han samtalen våres med og så på meg med et beiskt smil.
                "Hei Erik" svarte jeg og avventet hva som skulle skje videre.
                "Jeg skal gå rett på sak, hvor har du vært de siste dagene?"
                "Voss i forbindelse med et oppdrag."
                "Ja-ha. Betenkelig, når reiste du der ifra?"
                "Klokken 15:00, hva gjelder alt dette?"
                "Janne Isabell Dahl er død, hun ble drept i bilen til Torgrim før de skulle hjem."
                "Så hun oppsøkte ham med beviser om utroskapet altså?"
                "Utroskap?"
                "Ja, Han har jo holdt på med en ungblondine på Park hotell de siste 5 dagene, hver dag i vinduskarmen til underholdning for store og små, mennesker som dyr."
                "vent litt her... du.. tror.." Erik fant fram bildene fra åstedet og slengte dem foran meg.
                "Tror du at dette er Janne?" Jeg så ned på bildene.
Jeg kjente igjen kvinnen med en gang, jeg hadde møtt henne på Voss tidligere i dag. Det var bare en ting, dette var ikke min oppdragsgiver, det var blondina som flere ganger var blitt presset mot vinduet.

 

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits