hits

Farlige Forhandlinger del 2

For cirka tre uker siden startet jeg en trilliogi med noveller om en Bergensk privatdektektiv med navn Ronny. Jeg har faktisk ikke tenkt p etternavn til denne krimhelten, kanskje dere har en ide om hva det kan vre? I dag tenkte jeg uansett for at dere skulle f neste del av denne historien. Vil anbefale dere lese del 1 for f litt mer innsikt i hva som har skjedd fr denne del av historien begynner. 

LES DEL 1 HER


Farlige Forhandlinger Del 2               


                Jeg satt p en av de avlange steinklossene som l p den pne brosteinsplassen ved Kari Traa sin forretning p Voss og pnet skuldervesken min. I den fant jeg fram et tettpakket plasttrau med to psmurte rundstykker og en flaske Cola.  Jeg rev av plastfolien og tok ut et av stykkene og begynte p spise p lunsjen mens jeg spiste s jeg meg rundt. P andre siden av plassen stod en stor oransje trebygning med inskripsjoner p veggen som gav gjestene valget mellom god mat i etasjen p bakkeplan, eller alkohol i kjelleren. Mens jeg spiste s jeg at en mann ikledd svarte klr kom ut med et serveringsbrett. Det var labert med folk i gatene og enda mindre trafikk rundt meg, jeg kunne vge anta at det var grunnet vret. Solen hadde skt dekning bak noen hvite skyer og gjemte seg bort fra noen tunge grskyer som truet om nok en regnvrsdag p Vestlandet.

                Rett vedsiden av meg stod det en gammel hvit Mercedes Benz varebil, det var en mann fra et av middelhavslandene, som stod og solgte klr. Billige imitasjoner av t-skjorter med diverse trykk p fronten. Klr jeg ville pst knapt nok tlte en vask fr trykket mann betalte inntil 200 kroner for ble borte. Jeg skal ikke si at jeg dmte mannen, det var sikkert en god mte og tjene til livets opphold, og selv kunne jeg ikke skryte. Jeg tjente penger p og grave frem hemmeligheter som folk flest gravde dypt under skapene sine. Da jeg hadde spist opp maten gikk jeg nedover mot Vossvangen, jeg var der for ens rend, overlevering av en USB-brikke med innhold som min klient ville sette meget stor pris p, 10.000 kroner for vre presis, dette da dog bare for overleveringen, klienten skulle betale for timene jeg hadde brukt p og skaffe innholdet og ikke minst, for hotelloppholdet jeg hadde hatt p Fleischer hotell.


Bilde:Pixabay

                Jeg flyttet blikket opp fra Vossvangen og inn mot Park Hotell, der kunne jeg se oppdraget godt i gang med elskerinnen sin igjen.  P hylys dag s jeg hvordan han presset henne opp mot et av de store vinduene p hotellrommet og sttet inni henne. Det var mest derfor at jeg hadde klart ta s mange bilder, oppdragets fetisj hadde gjort jobben min ti ganger lettere. De var akkurat ferdig da en svart Opel med registreringsnummer SV 90456 svingte inn p plassen bak meg og flytet, jeg gikk bort til bilen som avtalt og satt meg inn i baksetet. Det var en kvinne i sorte klr som satt i frersetet, hun hadde solbrillene foran ynene og vinrd leppestift.
                "Har du bildene?"
                "Ja det har jeg."
                "Fint." sa hun og holdt oppe hnden som i at jeg skulle gi henne konvolutten. Jeg overrakte den.
                "Du fr pengene senere i kveld."
                "Du har ikke med deg?"
                "35.000 kroner i kontanter, min gode mann, slike belp overfres elektronisk."
                "Det vil jeg anbefale sterkt i mot med tanke p anonymitet"
                "Anonymitet" snftet hun irritert og fortsatte fr jeg fikk sagt noe mer:
                "Du skal vitne i skilsmissen du, s anonymitet trenger du ikke bekymre deg for."
                "Det var ikke en del av vr opprinnelige avtale."
                "Du m gjerne g til politiet og informere dem om avtalebruddet, jeg vil benekte all omgang med deg og samtidig anmelde deg for innbrudd."
                Jeg stirret vantro opp i speilet, jeg hadde ikke gjennomfrt noe innbrudd, hun hadde lst opp dren og sluppet Miguel inn.
                "Det blir vel vanskelig og bevise" sa jeg for sette henne p plass.
                "Du, ikke tro for et sekund at jeg ikke kan taktikk ungemann, det er nok av dem som har prvd det og alle som en har de ftt angre. Du blir ikke et unntak."
                "Greit, du fr en faktura p eposten senere. "
                "Flott!"


Bilde:Pixabay

                Jeg gikk ut av bilen og noterte meg registreringsnummeret p bilen. SP 103456. Merkelig jeg kunne banne p at det var noe annet. Jeg forlot suspekte kvinnen, som jeg n visste het Janne I. Dahl, og hennes mann Torgrim Dahl hadde i flere r hatt et perfekt ekteskap, inntil hun for noen uker siden hadde funnet et fremmet plagg av typen dameunderty i skittentyskurven. Alarmbjeller hadde begynt og ringe og hun hadde funnet meg, ansatt meg til og finne mest mulig dritt p hennes snart forhenvrende ektemann og hans elskerinne. Bilder hadde jeg tatt, jeg hadde bilder av dem p hotellrommet, p restauranter og over alt, bildene rpte alt, dette ekteskapet gikk mot slutten, han hadde funnet en ny flamme.   

                Jeg kjrte til Bergen, hodet verket, jeg var trtt og sliten etter alt som hadde skjedd de siste dagene. Jeg stanset frt i Indre Arna, svingte inn p en Esso stasjon der og kjpte meg noe veimat. Jeg spiste maten og leste nettavisen fr jeg kjrte hjem og la meg ned p sofaen. Jeg var i ferd med sove da jeg kom til betenkninger en av overskriftene hang over meg: Torgrim Bico trekker seg ut av avtalen med Neko Sys.

                Det banket p dren, jeg kunne ikke forst hvorfor nr klokken var halv tolv p kvelden. Jeg reiste meg opp og gikk igjennom den spartanske leiligheten min til dren og pnet opp. Det stod to politifolk der.
                "Hva skyldes dette?" spurte jeg forsiktig.
                "Du m bli ned p stasjonen." sa den ene politimannen som var blond.
                "Hva har jeg gjort n?"
                "Det tar vi p stasjonen."
                "Blir ikke dette en ulovlig pgripelse da?"
                "Jeg bryr meg ikke. Jeg har andre lektyrer p dassen nr jeg driter" sa den andre politimannen som frem til n hadde vrt taus.
                Jeg gav opp, og slo flge ned til Bergen politikammer. Politibilen svingte inn bak stasjonen og de frte meg innover, da vi kom til et avhrsrommene hrte jeg en stemme, det var en kjent stemme og jeg snudde meg mot den. Det var Torgrim Dahl.
                "Er det han?!"
                "Ja det er det, men vi har tatt han n." sa Erik Hansen, Politioverbetjent.
                "Flott! F vekk den drapsmannen, fr jeg?"
                "App app, ikke si noe som du kommer til og angre p, vi tar det her fra. Ludvigsen fr ut Torgrim er du snill. " En kvisete unggutt tok den sinte mannen med seg.

               


Bilde:Pixabay

 

                Denne informasjonen var helt ny for meg. Jeg hadde da vitterlig ikke drept noen, jeg kunne iallfall ikke huske at jeg hadde drept noe annet enn kanskje en gris p et tun ett eller annet sted, som flge av vre en kunde p en bensinstasjon, vel og merke, ellers hadde jeg jo sett en ny episode av CSI. Jeg satt meg ned da Erik kom inn og satt seg p motsatt side av bordet.
                "Hei Ronny" innledet han samtalen vres med og s p meg med et beiskt smil.
                "Hei Erik" svarte jeg og avventet hva som skulle skje videre.
                "Jeg skal g rett p sak, hvor har du vrt de siste dagene?"
                "Voss i forbindelse med et oppdrag."
                "Ja-ha. Betenkelig, nr reiste du der ifra?"
                "Klokken 15:00, hva gjelder alt dette?"
                "Janne Isabell Dahl er dd, hun ble drept i bilen til Torgrim fr de skulle hjem."
                "S hun oppskte ham med beviser om utroskapet alts?"
                "Utroskap?"
                "Ja, Han har jo holdt p med en ungblondine p Park hotell de siste 5 dagene, hver dag i vinduskarmen til underholdning for store og sm, mennesker som dyr."
                "vent litt her... du.. tror.." Erik fant fram bildene fra stedet og slengte dem foran meg.
                "Tror du at dette er Janne?" Jeg s ned p bildene.
Jeg kjente igjen kvinnen med en gang, jeg hadde mtt henne p Voss tidligere i dag. Det var bare en ting, dette var ikke min oppdragsgiver, det var blondina som flere ganger var blitt presset mot vinduet.

 

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

En fantasi som lever sitt eget liv og observerer samfunnet med et skrblikk, ved hjelp av denne bloggen blir min lidenskap for skriving i alle mulige former vedlikeholdt. Mitt navn er Daniel Olsen og jeg drmmer om bli forfatter.

Instagram

Kategorier

Arkiv