Hvordan bli forfatter [del 4]

Velkommen tilbake

Etter å ha skrevet tre deler om dette emne føler jeg snart at jeg ikke har mer og komme med. Hovedårsaken til dette ligger nok i at jeg faktisk ikke er en forfatter, ennå. Derfor er det mange ting jeg ikke vet noe om, som for eksempel arbeidet etter at en historie er blitt antatt av et forlag eller et tidsskrift. Men jeg har fortsatt noen kort i erme og de skal jeg snakke om i dag.

Rekreasjonsfasen.

I forrige innlegg skrev jeg om kreasjonsfasen, altså den delen av prosessen hvor du skriver førsteutkastet av ditt verk. I dette innlegget kommer jeg til å ta en nærmere blikk på del to av arbeidet, etterarbeidet, redigeringen, eller på fagtermen, Rekreasjonsfasen. Det er sikkert noen der ute som vil si seg uenig i min neste påstand, men jeg mener at den første delen av rekreasjonsfasen består i å legge fra deg manuset, og la det få hvile. Jeg skrev også i forrige innlegg hvordan jeg deler opp alle prosjektene mine i mindre deler i et Excel regneark.

I min tabell har jeg ikke lagt med hvileperioden, men jeg benytter meg av den som alle andre. Grunnen til at du skal la verket hvile er rett og slett for å skape en distanse til arbeidet. Enhver forfatter og forfatterspire vet at lidenskapen i arbeidet er intens. De aller fleste av oss vil nok kjenne det stikke litt sårt når noen kaller en nøkkelscene i historien for patetisk eller kjedelig. Det er her du finner grunnen til og la teksten samle litt støv på harddisken. Hvor lenge hvileperioden varer, varierer fra person til person, noen distanserer seg i løpet av uker, andre må la teksten ligge i måneder. Men hovedsakelig bør du la teksten hvile minst noen uker.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Etter at teksten har hvilt litt kan du returnere til manuset igjen, nå skal du frem med mikroskop (ikke bokstavelig talt) og finkjemme sidene for skrivefeil, tegnsetningsfeil ordelingsfeil og andre feil som kan oppsummeres i ordene grammatiske feil. Men du skal også lete etter plott hull, og feil i kronologien, det som i filmindustrien kalles for en "Kontinuitetsfeil". Du kan se 10 gode eksempler på slike feil HER. Du skal også se på mulighetene for skrive bedre formuleringer av de utallige setningene du har skrevet. Er det en setning du kan skrive kortere, men likevel få frem det samme budskapet?

Her er det en stor fordel og lese teksten høyt, du vil da finne takten i setningen, og som oftest vil du finne en skrivefeil eller noe som ikke helt stemmer når du leser det høyt. Enkelte deler av en historie som du anså som kjedelig eller patetisk kan kanskje virke riktig likevel når du leser teksten høyt for deg selv. Den siste delen er kanskje den som er mest skremmende for en forfatterspire, men det er til å anbefale. Nå som du er ferdig med det femte eller kanskje til og med tiende utkastet av historien, er det på tide at du overrekker manuset til noen som kan dette bedre enn deg og som tørr og være brutalt ærlig mot deg og teksten din. Du avtale med en norsk lærer eller noen andre om å lese historien og gi deg en tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan forbedres. Deretter vil jeg si at du skal gå over omtrent like mange ganger som før du sendte den fra deg. Denne gangen vil du sikkert ha fått noen kommentarer i margen som gir en pekepinn på noe du må tenke på.

Det er viktig og huske her at du ikke må foreta ALLE endringene, det er fortsatt du som er forfatteren og det er din ide, en sjelden gang kan nettopp det alle ønsker fjernet fra manuset være akkurat den ingrediensen som skaper suksess historien din. EN SJELDEN GANG, kan dette være tilfelle så gjør noen gode vurderinger om de skal beholde eller endre noe underveis i denne delen av rekreasjonsfasen.

Endelig er du ferdig med redigeringen, du har lest historien din så mange ganger at nå kan du den på rams, du kan den baklengs, du kan si alle ordene baklengs og du vet at alle skrivefeil er kjemisk rensket fra papiret. Nå er det på tide og gjøre den siste delen av jobben, nå skal du finne ut hvor du vil få novellen på trykk og sende den inn.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Innsending, hva må du tenke på?

I denne delen av innlegget snakker vi om det øyeblikket der du sitter med et skriv som er ferdig bearbeidet. For mange er det nesten umulig og finne dette øyeblikket, de vil gjerne forbedre historien hele tiden, med mindre at du sitter med en digital tekts (et blogginnlegg) så kan du ikke endre teksten din i evighet. På et tidspunkt må du, dessverre, innse at flere endringer vil være kontraproduktivt og ødeleggende for manuset. Gi slipp og avvent tilbakemeldingene, de er virkelig ikke så gale, når du har blitt litt vant til og få dem.

Det første du må finne ut er hvilke steder kan du sende inn dine tekster? Jeg vet av personlig erfaring at Vi Menn tar inn nye hele tiden, så de vil gjerne lese manuset ditt selv om du ikke har sendt inn til dem før. Magasinene Allers og Norsk ukeblad kjøper noveller fra faste forfattere, dette betyr at du som nykommer får ikke se nåløyet engang. Det du kan gjøre er å finne frem et blad (hvis det er et blad du skal sende inntil) og slå opp bakerst, her pleier all kontakt informasjon til redaksjonen være skrevet. Når du sitter med denne informasjonen skriver du en kort mail om hvem du er og spør hvilke krav magasinene stiller til novellene: hvor lange de skal være? Hvilket format de ønsker at dokumentet skal være i?

Dette er mye lettere enn og bare ta en sjanse og håpe på det beste, tenk hvor pinlig det er og få tilbakemelding om at de ikke kan åpne historien din engang. (Yikes!). Når du har fått svar på disse viktige punktene kan du sende inn novellen og vente, og vente, og vente. Du vil som oftest få svar ganske fort(kremt! Hvis du har sendt til riktig epost! Kremt! Snakker av erfaring her.)


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Nå er vi kommet til endestoppet, nå er novellen sendt og du har ventet og ventet og svaret er endelig kommet. Det er en av tre ting som har skjedd nå,

  1. De har antatt(godkjent) novellen og vil trykke den
  2. De synes denne versjonen var dårlig og etterlyser en bedre variant(tilbake til skrivebordet)
  3. De sier nei, denne historien var ikke bra nok.

Første mulighet er jo lett og håndtere, da er det bare og heve armene over hode og juble av glede. Men de neste punktene er kanskje litt sketchy. Vi tar for oss punkt 2 først, når de sier at de ikke liker Denne versjonen er det fortsatt et håp for at du kan få dette på trykk. De vil kommentere hva som mangler og gi deg et lite skubb i riktig retning, les over kommentarene du har fått og foreta endringene. Når du har redigert novellen sender du den inn.

Punkt 3. Det første du trenger å vite er at de sitter og tar i mot våres tekster vet hva som egner seg på trykk eller ikke, Har de sagt nei, så har de ikke misforstått eller oversett noe. De vet nøyaktig hva som foregår og de liker ikke din tekst, (auch!) men ikke la det stanse deg, det er flere magasiner du kan prøve og sende inn til, godkjenn avslaget, og send inn til neste. Hvis du får nei fra alle kanter, tar du det med et smil, det gikk ikke denne gangen, det betyr ikke at det ikke går neste gang, spinn ruletten og sats på nytt. Før eller siden er det din tur til å skinne.

Noen vil nok komme til avsnittet og spørre seg, vent litt, vi har bare fått vite hva som skjer når vi sender inntil et magasin, hva med forlag? Hva krever de? Hvordan får man kontakt med dem? hvordan skal jeg sende inntil dem? Og mitt svar er ganske enkelt, Jeg vet ikke. Her er det jeg kan fortelle: Du kan gå på deres hjemmeside, HER eller HER er to eksempler, leser hva de ønsker og sender inn etter deres krav. Hva som skjer etter dette er nok temmelig likt det som skjer med Tidsskriftene, Dette likte de eller dette må du endre, eller nei. Og det er egentlig det jeg kan si om mine erfaringer, jeg har hørt noe her og der fra andre forfattere, men igjen, de er lenger i prosessen enn meg og jeg vil ikke si noe om noe jeg ikke har erfart og har en mening om.

Nå som jeg går mot slutten av dette innlegget sitter jeg i dype tankefolder og har bestemt meg for at dette blir det siste innlegget i denne føljetongen, for enn så lenge. Jeg tenker at jeg legger dette litt på hylla frem til jeg har mer erfaringer knyttet til dette og vet mer om hva det vil si å være en forfatter og veien videre til forfatterskapet.

På den andre siden vil jeg påpeke at jeg har begynt en ny føljetong som jeg kaller En forfatters ressurser. Du kan lese mer om den i linken i begynnelsen av dette avsnittet og hvis du alt har lest den ferdig så kan du glede deg til neste del som kommer 11.10.17.

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits