hits

Hvordan bli forfatter [del 4]

Velkommen tilbake

Etter ha skrevet tre deler om dette emne fler jeg snart at jeg ikke har mer og komme med. Hovedrsaken til dette ligger nok i at jeg faktisk ikke er en forfatter, enn. Derfor er det mange ting jeg ikke vet noe om, som for eksempel arbeidet etter at en historie er blitt antatt av et forlag eller et tidsskrift. Men jeg har fortsatt noen kort i erme og de skal jeg snakke om i dag.

Rekreasjonsfasen.

I forrige innlegg skrev jeg om kreasjonsfasen, alts den delen av prosessen hvor du skriver frsteutkastet av ditt verk. I dette innlegget kommer jeg til ta en nrmere blikk p del to av arbeidet, etterarbeidet, redigeringen, eller p fagtermen, Rekreasjonsfasen. Det er sikkert noen der ute som vil si seg uenig i min neste pstand, men jeg mener at den frste delen av rekreasjonsfasen bestr i legge fra deg manuset, og la det f hvile. Jeg skrev ogs i forrige innlegg hvordan jeg deler opp alle prosjektene mine i mindre deler i et Excel regneark.

I min tabell har jeg ikke lagt med hvileperioden, men jeg benytter meg av den som alle andre. Grunnen til at du skal la verket hvile er rett og slett for skape en distanse til arbeidet. Enhver forfatter og forfatterspire vet at lidenskapen i arbeidet er intens. De aller fleste av oss vil nok kjenne det stikke litt srt nr noen kaller en nkkelscene i historien for patetisk eller kjedelig. Det er her du finner grunnen til og la teksten samle litt stv p harddisken. Hvor lenge hvileperioden varer, varierer fra person til person, noen distanserer seg i lpet av uker, andre m la teksten ligge i mneder. Men hovedsakelig br du la teksten hvile minst noen uker.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Etter at teksten har hvilt litt kan du returnere til manuset igjen, n skal du frem med mikroskop (ikke bokstavelig talt) og finkjemme sidene for skrivefeil, tegnsetningsfeil ordelingsfeil og andre feil som kan oppsummeres i ordene grammatiske feil. Men du skal ogs lete etter plott hull, og feil i kronologien, det som i filmindustrien kalles for en "Kontinuitetsfeil". Du kan se 10 gode eksempler p slike feil HER. Du skal ogs se p mulighetene for skrive bedre formuleringer av de utallige setningene du har skrevet. Er det en setning du kan skrive kortere, men likevel f frem det samme budskapet?

Her er det en stor fordel og lese teksten hyt, du vil da finne takten i setningen, og som oftest vil du finne en skrivefeil eller noe som ikke helt stemmer nr du leser det hyt. Enkelte deler av en historie som du ans som kjedelig eller patetisk kan kanskje virke riktig likevel nr du leser teksten hyt for deg selv. Den siste delen er kanskje den som er mest skremmende for en forfatterspire, men det er til anbefale. N som du er ferdig med det femte eller kanskje til og med tiende utkastet av historien, er det p tide at du overrekker manuset til noen som kan dette bedre enn deg og som trr og vre brutalt rlig mot deg og teksten din. Du avtale med en norsk lrer eller noen andre om lese historien og gi deg en tilbakemelding p hva som er bra og hva som kan forbedres. Deretter vil jeg si at du skal g over omtrent like mange ganger som fr du sendte den fra deg. Denne gangen vil du sikkert ha ftt noen kommentarer i margen som gir en pekepinn p noe du m tenke p.

Det er viktig og huske her at du ikke m foreta ALLE endringene, det er fortsatt du som er forfatteren og det er din ide, en sjelden gang kan nettopp det alle nsker fjernet fra manuset vre akkurat den ingrediensen som skaper suksess historien din. EN SJELDEN GANG, kan dette vre tilfelle s gjr noen gode vurderinger om de skal beholde eller endre noe underveis i denne delen av rekreasjonsfasen.

Endelig er du ferdig med redigeringen, du har lest historien din s mange ganger at n kan du den p rams, du kan den baklengs, du kan si alle ordene baklengs og du vet at alle skrivefeil er kjemisk rensket fra papiret. N er det p tide og gjre den siste delen av jobben, n skal du finne ut hvor du vil f novellen p trykk og sende den inn.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Innsending, hva m du tenke p?

I denne delen av innlegget snakker vi om det yeblikket der du sitter med et skriv som er ferdig bearbeidet. For mange er det nesten umulig og finne dette yeblikket, de vil gjerne forbedre historien hele tiden, med mindre at du sitter med en digital tekts (et blogginnlegg) s kan du ikke endre teksten din i evighet. P et tidspunkt m du, dessverre, innse at flere endringer vil vre kontraproduktivt og deleggende for manuset. Gi slipp og avvent tilbakemeldingene, de er virkelig ikke s gale, nr du har blitt litt vant til og f dem.

Det frste du m finne ut er hvilke steder kan du sende inn dine tekster? Jeg vet av personlig erfaring at Vi Menn tar inn nye hele tiden, s de vil gjerne lese manuset ditt selv om du ikke har sendt inn til dem fr. Magasinene Allers og Norsk ukeblad kjper noveller fra faste forfattere, dette betyr at du som nykommer fr ikke se nlyet engang. Det du kan gjre er finne frem et blad (hvis det er et blad du skal sende inntil) og sl opp bakerst, her pleier all kontakt informasjon til redaksjonen vre skrevet. Nr du sitter med denne informasjonen skriver du en kort mail om hvem du er og spr hvilke krav magasinene stiller til novellene: hvor lange de skal vre? Hvilket format de nsker at dokumentet skal vre i?

Dette er mye lettere enn og bare ta en sjanse og hpe p det beste, tenk hvor pinlig det er og f tilbakemelding om at de ikke kan pne historien din engang. (Yikes!). Nr du har ftt svar p disse viktige punktene kan du sende inn novellen og vente, og vente, og vente. Du vil som oftest f svar ganske fort(kremt! Hvis du har sendt til riktig epost! Kremt! Snakker av erfaring her.)


                                                                                                                Bilde:Pixabay

N er vi kommet til endestoppet, n er novellen sendt og du har ventet og ventet og svaret er endelig kommet. Det er en av tre ting som har skjedd n,

  1. De har antatt(godkjent) novellen og vil trykke den
  2. De synes denne versjonen var drlig og etterlyser en bedre variant(tilbake til skrivebordet)
  3. De sier nei, denne historien var ikke bra nok.

Frste mulighet er jo lett og hndtere, da er det bare og heve armene over hode og juble av glede. Men de neste punktene er kanskje litt sketchy. Vi tar for oss punkt 2 frst, nr de sier at de ikke liker Denne versjonen er det fortsatt et hp for at du kan f dette p trykk. De vil kommentere hva som mangler og gi deg et lite skubb i riktig retning, les over kommentarene du har ftt og foreta endringene. Nr du har redigert novellen sender du den inn.

Punkt 3. Det frste du trenger vite er at de sitter og tar i mot vres tekster vet hva som egner seg p trykk eller ikke, Har de sagt nei, s har de ikke misforsttt eller oversett noe. De vet nyaktig hva som foregr og de liker ikke din tekst, (auch!) men ikke la det stanse deg, det er flere magasiner du kan prve og sende inn til, godkjenn avslaget, og send inn til neste. Hvis du fr nei fra alle kanter, tar du det med et smil, det gikk ikke denne gangen, det betyr ikke at det ikke gr neste gang, spinn ruletten og sats p nytt. Fr eller siden er det din tur til skinne.

Noen vil nok komme til avsnittet og sprre seg, vent litt, vi har bare ftt vite hva som skjer nr vi sender inntil et magasin, hva med forlag? Hva krever de? Hvordan fr man kontakt med dem? hvordan skal jeg sende inntil dem? Og mitt svar er ganske enkelt, Jeg vet ikke. Her er det jeg kan fortelle: Du kan g p deres hjemmeside, HER eller HER er to eksempler, leser hva de nsker og sender inn etter deres krav. Hva som skjer etter dette er nok temmelig likt det som skjer med Tidsskriftene, Dette likte de eller dette m du endre, eller nei. Og det er egentlig det jeg kan si om mine erfaringer, jeg har hrt noe her og der fra andre forfattere, men igjen, de er lenger i prosessen enn meg og jeg vil ikke si noe om noe jeg ikke har erfart og har en mening om.

N som jeg gr mot slutten av dette innlegget sitter jeg i dype tankefolder og har bestemt meg for at dette blir det siste innlegget i denne fljetongen, for enn s lenge. Jeg tenker at jeg legger dette litt p hylla frem til jeg har mer erfaringer knyttet til dette og vet mer om hva det vil si vre en forfatter og veien videre til forfatterskapet.

P den andre siden vil jeg ppeke at jeg har begynt en ny fljetong som jeg kaller En forfatters ressurser. Du kan lese mer om den i linken i begynnelsen av dette avsnittet og hvis du alt har lest den ferdig s kan du glede deg til neste del som kommer 11.10.17.

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

En fantasi som lever sitt eget liv og observerer samfunnet med et skrblikk, ved hjelp av denne bloggen blir min lidenskap for skriving i alle mulige former vedlikeholdt. Mitt navn er Daniel Olsen og jeg drmmer om bli forfatter.

Instagram

Kategorier

Arkiv