Farlige Fantasier

Velkommen tilbake!

Da er det straks helg igjen, dette blir den første helgen hvor jeg  har fri på veldig lenge. Friheten skal jeg bruke til å drikke sammen med gode venner, det syns jeg at jeg har fortjent. Men nok om mine helgeplaner, Dagens innlegg er en ny novelle, jeg det begynte egentlig som noe jeg bare skrev helt uten mål og mening, men etterhvert som jeg skrev innså jeg at dette var en ypperlig anledning til og skrive en såkalt Prequel til Hevnporno novellene mine, her får dere vite litt om hvordan Gustav klarte og gjennomføre sine forbrytelser.

Hva er din plan for helgen? 


                Leiligheten var mørklagt, kun opplyst av to skjermer. Han skrev ivrig i den kryptiske chatten om sine perverse fantasier. Endelig hadde han funnet et rom hvor han kunne dele sine tanker med noen og føle seg bekreftet. Det var en gruppe-Chat hvor alle deltagerne var veldig ivrige med å dele sine fantasier. Iblant delte noen av de bilder eller filmer som skulle fungere som inspirasjon. Han var opphisset av ideene han leste og bildene han så. Det tikket inn en privatmelding fra en av gruppens deltagere; N00die.

[Ny privatmelding fra N00die]
N00die: Er du klar for å ta det neste skrittet?

Han leste meldingen flere ganger, hva mente N00die egentlig? Det var ikke til å legge skjul på at han hadde sett mange bilder og filmer, eller at han hadde delt mange intense beskrivelser av fantasier han hadde hatt. Han bestemte seg for å fiske frem et skikkelig svar og skrev derfor:
                Spr!t3: Hva mener du?
Det gikk noen minutter før N00die svarte igjen, svaret var kort, men krystall klart:
                N00die: Realisere fantasien!
En plutselig kvalme veltet opp i han, for en ting var å fantasere om å gjøre det, noe helt annet var det faktisk og leve ut fantasiene, Han var stolt over at han hadde klart og holde fantasiene i bånd i edru tilstand. Men samtidig var det noe med at han var kommet altfor langt, før han rakk å skrive noe mer
skrev N00die en ny melding:
                N00die: Jeg bare spør, hvis du ikke er klar så er det ok!
Meldingen lyste mot han, han hadde muligheten til å trekke seg. Han skrev et svar, og lot fingeren sveve rett over send-knappen, før han ombestemte seg og skrev et nytt svar.
                Spr!t3: Jeg er klar.

 

Samtalen stanset, det ble stille i den private-praten.  Han merket at munne ble tørr, hadde han gått i en felle nå? Han skulle til å avslutte alt sammen da en ny melding tikket inn. Det var en film med en engelsk tittel. Hans turn-on var brukt som intro, et godt virkemiddel som hadde fanget oppmerksomheten hans. Noen sekunder senere begynte en mekanisk engelsk stemme og snakke. Det var en akademisk tone over alt som ble sagt. Han fikk en blandet reaksjon av filmen, på den ene siden var han kvalm og syntes alt han fikk vite var direkte motbydelig, på den andre siden var det pirrende, det var et nytt spennende skritt i hans boble.
                Spr!t3 ble sittende og stirre på den svarte skjermen etter at filmen var ferdig. Han visste at N00die satt og ventet på den andre siden. Skulle han skrive noe til sin medsammensvorne? Det klødde i fingrene hans og han ville skrive et svar, men samtidig hadde filmen gitt han et kraftig jernteppe. Før han rakk å skrive noe som helst pep maskinen  igjen. Det var N00die:

                N00die: Hva synes du om filmen?
                Spr!t3: ... Jeg vet ikke... good i guess...
Etter å ha tenkt seg om litt skrev Spr!t3 :
                Spr!t3: jeg synes den var... spennende.
                N00die: Flott! Skal du prøve?
Nå var han ved stupet, enten hopper du ned ellers så trekker du deg tilbake. En tanke sprang igjennom hodet og ble til en impuls som gikk rett igjennom filteret.
                Spr!t3: Ja... det kommer jeg til å gjøre!
Han så hva han hadde sendt og ble en anelse forskrekket.
                N00die: flott, husk kamera da!
                [N00die har avsluttet samtalen.]

Nå var sjansen spilt, han hadde ikke muligheten til å trekke seg tilbake. Han avsluttet maskinen og reiste seg opp fra stolen. Maskinen gav fra seg et siste sukk før den sluknet. Han tok vekk blendingsgardinene han hadde i stuen og lot solen fylle rommet med et lys. Mens han gjespet klødde han seg på magen, t- skjorten var tilgrist med størknet ketchup og sennep. Spr!t3 gikk ut av stuen og inn på soverommet og fikk på seg en bukse før han gikk inn i vindfanget. En tvangstanke tok kontroll over følelsene. Frontallappen prøvde og vise konsekvensene som ventet, men det Limbiske systemet hadde tatt kontroll, impulsen var for sterk, driftene mer pågående enn dørselger, han hadde ikke noe valg.

 


Bilde:Pixabay

                Han tok på seg skinnjakken og feltstøvlene og forlot leiligheten med mobilen i hånden. Han hadde ikke noe bedre kamera. Spr!t3, eller Sondre som han egentlig het, ble stående utenfor porten til lavblokken hvor han bodde. Det var folketomt i gaten utenfor, solen kastet lange skygger over veggene på andre siden av gaten, han skimtet at noen av vinduene var åpen og en salig blanding av musikk hørtes fra tre forskjellige leiligheter. Sondre gikk videre nedover gaten, en halvtime senere så han den lokale barneskolen. Det stanset en rød Volvo C90 ved skoleporten, den ble stående en stund før den kjørte videre. Ensomt stod en jente i håndballdrakt med en Duffebag foran seg. Hun kunne ikke være noe særlig eldre enn 13 år. Hun! Sa tankespillet bestemt, Hun skal det bli!

                Sondre gikk mot jenten, men han visste ikke hva han skulle si, han stanset opp og kom på hva han hadde sett i filmen, hva skal jeg spørre om? Akkurat i det han åpnet munnen så han at den røde Volvo-en kom tilbake igjen, han slo blikket ned og gikk kjapt videre. Men da han hadde gått ti meter stanset han og snudde seg, jenta stod fortsatt foran skolegården. Muligheten var fortsatt åpen, han tok en sjanse. Han gikk tilbake igjen til henne. Hvilken åpning skal jeg bruke? han valgte en og sa når han var nært nok:
                 "Unnskyld har du sett en liten gutt?" Han prøvde å gjøre seg så bekymret som mulig.
Jenten så lenge på han, før hun svarte:
                "Nei, det har jeg ikke. Hva da?"
                 "Han... Det er min Nevø, og han stakk av! Min søster kommer til å drepe meg!"

Det er for tørt, hun tror meg ikke i det hele tatt. Tenkte han og kjente at trangen til og komme seg vekk vokste.
                "Oi! Skal jeg hjelpe deg og lete etter ham?" spurte hun plutselig.
Han prøvde å holde masken, han visste ikke om han klarte det. Blikket hans måtte da ha syntes vantro, eller? Han kjørte på videre.
                 "Det hadde vært flott, hva heter du?"
                  "Jeg heter Camilla, du da?"
Sondre presenterte seg og gikk inn i skolegården for å lete etter den fiktive nevøen hans. Hun tok med seg en Imsdalflaske med vann når de lettet.                   "Hva heter nevøen din?"
     "Marvin. " sa Sondre kjapt og begynte å rope:
"Marvin! Marvin hvor er du?!"
Jenta flirte, var det på grunn av navnet? Skit-au, han kunne ikke endre det nå, da ble hun i hvert fall mistenksom.  De gikk fortsatt rundt skolegården og inni et skogholt. Han fortsatte å rope etter den fiktive gutten og som ventet fikk han ikke noe svar fra fantasifosteret.  Mens de lette merket Sondre at han snart ble tørst og at hun ikke hadde tatt en slurk fra flasken.
                "Blir du ikke tørst av alt dette?"
Camilla ristet på hodet, og holdt flasken frem mot han
"Blir du det kanskje?"

Sondre nikket og tok i mot flasken og fikk i seg en real slurk før han gav den tilbake, hun tok lokket på og bar flasken videre. Mens de forsvant innover i skogen merket han ble stadig mer sliten, hva var det som hadde skjedd. Da han satt seg ned på en stein gikk det sakte opp for han, rovdyret hadde blitt til et bytte og med den oppdagelsen lukket øynene seg og han falt fremover og landet i skogbunnen.


Bilde:Pixabay

                Sondre våknet brått og oppdaget at han var bundet til en stol. Hodet var festet til en slags anretning som gjorde at han ikke kunne flytte det vekk. Over han hang en trakt av et eller annet slag.  Trakten var lukket og han kunne ikke se hva som var opp i den, han flyttet blikket rundt og fant snart et kamera som filmet han. Munnen ble knusk tørr og han pustet kjappere. Snart kom en skikkelse ut fra skyggen, Sondre gjenkjente han med en gang.
                 "Deg?!"
Mannen smilte og svarte:

"Ja meg, husker du meg Sondre? Eller burde jeg si... Spr!t3?"

Sondre kjente at hjertet hoppet over et slag.
                "Er du N00die? Gunnar? Du er faren til hu? jenta..."
Mannen nikket og sa:
                "Nesten, jeg heter Gustav, det er merkelig at du ikke kjente igjen Camilla, men som du sa i rettsaken så var du jo full og høy på diverse narkotiske stoffer."
                "Jeg var det!"
                "Var du virkelig det? Jeg har lest de perverse fantasiene dine, det var patetisk lett og få deg ut på glattisen din helvetes pedofile satan!!"
                "Du har skrevet like syke ting!"
                "Med en bøtte og spydd hver gang jeg har måtte hoste opp de syke tingene"
                "Du har delt ting du også! Du har brutt loven! Vi er av samme..."
Gustav lo høyt og hjertelig, det var et kort latterhikst før han stilnet og med en iskaldstemme sa:
                "JA jeg har brutt loven mer enn du aner! Du er det fjerde eksemplaret mitt, i trakten over hodet ditt nå er det Kaustisk soda, Plumbo, vil du gjette hva som skjer når det kommer i kontakt med vann og ansiktet, nærmere bestemt øyne dine?"
Sondre brølte og kastet seg fra side til side på stolen, men kom seg ikke løs, fortvilet sa han:
                "Slipp meg fri! Jeg lover jeg skal aldri gjøre det igjen!"
                "Du burde ikke leke med fyrstikker Sondre, det ender med at du brenner deg"
Var det siste Gustav sa før Sondre kunne se at trakten åpnet seg.


Hva synes du om novellen?


Psst! les DEL 1 og Del 2 også!


#Hevnporno #pedofile #spr!t3 #N00die #chat #drap #mord #kaustiskSoda #plumbo #krim #krimnovelle #Bergen #Askøy #hevn #straff #PsykoligiskThriller #Psykologisk #Thriller #Helg #helgeplaner #alkohol #venner 

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

26, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits