hits

Lucky Strike

Velkommen tilbake!

Det er tirsdagskveld nr jeg ferdigstiller dette innlegget, i dag har jeg skrevet en ny novelle som dere kan nyte fruktene av. Novellen ble skrevet for analyse p det skrive kurset jeg har gtt p siden slutten av april og etter at jeg fikk tilbakemeldingene skrev jeg om novellen og gjorde noen endringer som forhpentligvis har hevet kvaliteten. 

Hva synes du? Var novellen bra?


"Politiet har fortsatt ikke lykkes spore opp juveltyvene som brt seg inn hos familien Nielsen-" Marius Flatland slo av radioen idet han svingte inn p drosjeholdeplassen ved Flesland flyplass. Han stnnet oppgitt da han inns at turen opp hit tilsynelatende hadde vrt en bomtur, holdeplassen var nemlig tom.

"Greit!? sukket han og gikk ut og satt seg p panseret.
Han bestemte seg der og da for ta en pause fra denne kjedelige dagen. Han fisket fram en pakke Lucky Strike, snappet til seg en pinne med munnen og tente den. Etter en fest i helgen hadde han gjenopptatt uvanen han s desperat hadde prvd ende for to mneder siden. Han var halvveis ferdig med nikotinpinnen da en dresskledd mann kom ut av inngangen p den nye avgangshallen til flyplassen. Mannen kikket rundt p jakt etter en sjfr og han slo oppgitt ut med hendene nr han oppdaget at sjfren var no-show. Marius hrte konturene av noen saftige bannegloser fra den dresskledde i det mannen begynte g mot drosjeholdeplassen.

Marius stumpet sigaretten kjapt og rettet seg opp. Han skrudde p sjarmen og gikk i mte for ta imot bagasjen, den dresskledde mannen gjorde et lite vink til skoene som et signal p at det skulle ikke vre ndvendig.  Drosjesjfren ble usikker p hva han skulle gjre og rakk ikke gjre noe annet enn sette seg inni bilen fr mannen hadde lagt bagasjen i bagasjerommet og funnet sin plass i baksetet.

"Hvor til?" spurte Marius hflig.
De fikk blikkontakt i speilet. Med en forbausende formell tone svarte Dressmannen:
"Til Breistein. Har De flere turer i dag?"
"Nei, det har jeg ikke, vil du, De..."
Forsket p sjarm ble avsltt av mannen.
"Spar Dem, De trenger ikke snakke til meg p denne mten. Flott! i dag vil De tjene meget godt. S fremst De kjrer meg til de destinasjoner jeg ber Dem
om kjre til. Har vi en avtale?"
Marius nikket kjapt og ivrig.
"Flott, Breistein. Nrmere bestemt Leikvang." Fortsatte mannen og lente seg bak i setet.
Marius smilte kort og startet turen utover til sane. De hadde kjrt i stillhet frem til Lagunen da sjfren igjen prvde vise sitt servicetalent og spurte:
"Hva jobber du med?"

Mannen glttet opp fra noen dokumenter, blikket var kaldt og den nonverbale beskjeden krystallklar: Hold Kjeft og kjr!
Marius rettet p skjortehalsen og forskte p en mte svelge ubehaget. Han bestemte seg for at det beste var og ikke fre noen undvendig samtale, men Marius hadde ikke lyst kjre i stillhet, det ble for pinlig, s han strakk seg mot knottene p radioen. Han hadde s vidt berrt knottene da en skarp stemme ld fra baksetet:
"Ingen musikk takk, jeg fortrekker stillhet nr jeg arbeider. " Marius trakk til seg hnden som om han hadde brent seg, flyttet den s til rattet og fortsatte turen i pinlig stillhet.


                                                                                                                  Bilde:Pixabay

Det tok 45 minutter fr de var fremme ved Leikvang i sane, Marius svingte inn foran et av rekkehusene og stanset bilen. Dressmannen fanget han med blikket og sa:
"De venter her til jeg kommer ut igjen. Er det forsttt?"
 Marius nikket. Det var tydeligvis ikke godt nok for mannen gjentok med en skarp stemme.
"Er det forsttt?"
"Ja, jeg blir her til du kommer ut igjen!"
Mannen i baksetet snftet, pnet dren og forsvant. Marius ble sittende og forbanne kunden, her hadde han forskt alle muligheter for fremst som sympatisk og serviceinnstilt, og hver gang s hadde mannen p frekkeste vis skutt ned forskene. Ikke nok med det! N glefset kunden undvendig til ham ogs! Det fikk s vre med den store pengesummen som mannen hadde lovet ham, han hadde ingen interesse av og bli herset med resten av dagen, da tok han heller sm summer fra hyggeligere kunder.

"Jeg beklager, men jeg kjrer deg ikke et eneste sted til." vde han seg p si til sitt eget speilbildet, han forskte samtidig og hente fram et strengt blikk.
"nei, nei, jeg er ikke streng nok i stemmen. Jeg m vre strengere" sa han og korrigerte seg selv som om han vde p et teaterstykke. Han trakk inn pusten og s p speilbildet med yenbrynene presset sammen.
"Jeg beklager, men jeg kjrer ikke deg et eneste sted til!"
Han smilte fornyd til seg selv, brt blikkontakten og s ut av frontruten. Dressmannen kom til syne utenfor rekkehuset, n hadde han en pistol, Marius fikk panikk og prvde starte bilen men stanset straks forskene da mannen hevet pistolen. Mannen satt seg i baksetet og festet blikket nok en gang i Marius. Det var tydelig at hele holdningen hadde endret seg hos han.

"Neste gang skyter jeg deg.. forsttt?"
Marius visste ikke hvor impulsen kom fra men han svarte:
"Hvorfor s uformell?"
Mannen svarte ikke, han dro bare bilbeltet hardt tilbake og presset pistolen inn mot tinningen til Marius. Selv om lpet var iskaldt begynte svetten renne i pannebrasken til sjfren. 

"Hvis De nsker at jeg skal snakke formelt videre er det helt greit! Men som De skjnner er det ikke like effektivt og true Dem da!" Marius klynket nervst og nikket.
"Neste stopp, Breistein snuplass. Se s, kjr."
Marius nikket, ganen var trr som sand og Mannen slapp frst grepet om bilbeltet da drosjen var i bevegelse igjen, det var frst da han satt seg skikkelig i setet sitt ogs.
"Ja, forresten jeg trenger vel ikke fortelle deg at politiet ikke skal bli innblandet i dette, eller?"

Marius nikket frst fr han ristet kjapt hodet.  Dressmannen smilte, for frste gang, det var et kaldt og ekkelt smil. Marius sa forsiktig:
"Hva er det du holder p med?"
"Jeg rydder opp." Var det eneste mannen sa og s ut av vinduet idet bilen svingte til hyre ut p hovedveien ned mot Breistein.

Snart passerte bilen forbi fergeleie, videre forbi det som en gang hadde vrt en Nrbutikk fr det kom en strak strekning til snuplassen. Da de var fremme gikk mannen ut og videre innover p grusveien etter snuplassen. Marius vurderte mulighetene sine, hvis han kjrte n, og vinglet litt frem og tilbake innbilte han seg at han kunne unnslippe galningen. Hendene var klamme, han hrte selv hvor tungt han pustet. N eller aldri tenkte han og la foten p gasspedalen, bilen raste tilbake og var akkurat kommet til fergeleie da telefonen hans ringte.
"Tror du jeg ikke har planlagt dette?" sa en iskald stemme p andre siden av linjen, Marius var paff.
"Mine kollegaer srget for at du var p Flesland til akkurat den tiden jeg trengte deg. N skal jeg gi deg et valg, kom tilbake eller vent meg ved dren din i kveld Marius Flatland." Hjertet hamret i brystet til Marius, stemmen fortsatte:
"Tre sekunder... To sekunder... Et..." Marius brt inn.
"Greit! Jeg kommer tilbake." Han stod p bremsen og snudde.
"Fint, dette var den siste advarselen din! En idiotisk handling til og jeg kan love deg at politiet vil slite med og finne alle delene av deg." Forbindelsen ble brutt fr Marius rakk og si noe mer.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Marius var tung til sinns da bilen atter en gang stanset foran Dressmannen. Den hvite flanellskjorten mannen hadde hatt p seg tidligere var blodrd. Mannen s lenge p han og sa til slutt:
"Nest siste stopp, Knarvik, Haugvegen. Denne gangen skal du vre med inn." Marius snudde seg i setet og glodde stygt p mannen som fortsatte iskaldt:
"Du er ikke til stole p! Du blir med inn enten du vil eller ikke!"
"Det kan du glemme! Jeg kjrer deg bare fra sted til sted! Det er-" Dressmannen flirte ondt og rettet pistolen mot Marius, n kunne Marius kjenne varmen fra lpet mot pannen.
"Tror meg Herr Flatland nr jeg sier dette, du er ikke den eneste sjfren jeg kan kontakte i lpet av kort tid."
"Folk i nromrdet har nok sett deg og skjorten din, skyter du meg m du videre til fots."
"Skal liket ditt hindre meg i stjele bilen din?"
Marius hadde ikke tenkt s langt, magen vrengte seg og han rettet seg tilbake opp i setet.
"Du sa-" Begynte Marius og det var som om mannen hadde lest tankene hans, et hyt smell gjallet i bilen og frontruten fikk et kulehull rett vedsiden av hodet til Marius. Akutt tinnitus la en dempe p all lyd. ynene til Marius var trevte og adrenalinet strmmet i rene. Uten tenke seg om presset han pedalen i bunn og bilen raste fremover.
"Stans bilen!" kommanderte stemmen bak han.

Frykten hadde tatt over n, bilen ndde akkurat 100 kilometer i timen da Marius hrte et ladegrep, instinktivt stod han p bremsen. Dressmannen fly ut av frontruten og traff asfalten to meter foran med et ekkelt klask, fr han rullet ytterligere fire meter. Han ble liggende nede en god stund. Marius ble sittende bak rattet og stirret forskrekket p mannen som l foran bilen. Da han s at det rykket i en finger var han ikke treig, han presset inn gasspedalen og kjrte over Dressmannen. Han kjrte tre meter forbi mannen og s i speilet. Uten og vente p en reaksjon til, rygget han over mannen og kjrte over han engang til fr han forlot stedet.

Noen minutter senere stanset han p fergeleiet p Breistein. Han satt og stirret tomt fremfor seg et lite yeblikk fr blikket forflyttet seg til speilet og baksetet. Han pnet foran, gikk inn bak og pnet kofferten, den inneholdt en liste med tre adresser og tre passfotografier av tre menn. Han s seg rundt, bestemte seg for at han skulle kaste kofferten og innholdet i Srfjorden og la strmmen fjerne minnene av det som hadde skjedd denne dagen. Han stod ved autovernet da telefonen ringte, han kjente ikke igjen nummeret som ringte ham. Han svarte p den inngende samtalen.

"Jeg skjnner at du har tatt knekken p vaskehjelpen min" sa en gammel og skrpelig stemme p andre siden av linjen. Marius frs til, den eneste han hadde tatt knekken p var en halvgal Dressmann. Likevel prvde han spille dum.
"Jeg skjnner ikke hva du mener."
"Spar meg Mr. Flatland, jeg har forskt og ringe ham femten ganger og han har ikke tatt telefonen!"
"Kanskje det er drlig dekning-"
"Det holder! Jeg kjenner vedkommende du kjrte over, skal vi se, snurr filmen engang til. En gang, to ganger, tre ganger kjrte du over stakkaren!"
"Film?"
"Ja min snn har altfor mye fritid og veldig stor IT Kompetanse...  Skal vi snakke sant resten av samtalen?"
Marius stotret et bekreftende svar.

"Flott! Jeg antar at du har sett bildene i kofferten"
"Ja, det har jeg."
"De var med i et innbrudd, de tok noe fra meg-"
"G til politiet-"
"Jeg kan ikke g til politiet med dette"
"Jeg har vrt igjennom nok!""Jeg kan kjapt finne deg og gjre-"
Det demret for Marius hvem han snakket med, brkjekk svarte han derfor:

"Reidar Nielsen, jeg gir faen i deg og de pokkers juvelene dine.. Det piper i ret mitt, og jeg har jvlig lyst p en lang rykepause og en enda lenger ferie! "
Han hrte seg selv i ekkoet mellom fjellene. Det ble stille p den andre siden av trden, lenge. Et oppgitt stnn brt stillheten og den gamle sa:
"Det er ikke noen mte f deg til og fullfre jobben eller?!"
"Nei, det er det ikke." svarte Marius kontant.
"Jeg har en utestende gjeld til deg, skal du komme hit og hente pengene?
Marius tenkte over det og svarte tilslutt:
"Nei, jeg har ikke lenger en frontrute, jeg lar bilen st p kaien, med alt du trenger inni den."
Et nytt sukk fylte rret fr den gamle takket og brt forbindelsen.

Etter at samtalen var over gikk Marius tilbake til bilen og satt seg p panseret. At Reidar Nielsen hadde latt han g var underlig. Enda rarere var det kanskje at Marius ikke var bekymret for samtalens utfall heller. Han fisket fram pakken med Lucky Strike og snappet til seg en sigarett med munnen, tente den og s p pakken. Mens han granske pakken sugde han ettertenksomt inn kjemikaliene i sigaretten. Han holdt pusten og slapp ut ryken i et langt sakte drag. Fergen gled inntil kaien, samtlige av sjfrene som kjrte av fergen stirret nysgjerrig p han. Han smilte og vinket til et par av dem, fr han kastet ryken og gikk ombord i fergen. Fergen hadde akkurat svingt og l med strak kurs mot Valestrand da en svart SUV kjrte ned p fergeleiet. Marius ble stende p bakenden se tilbake mot bilen som ble tmt for alt idet en politibil svingte inn bak SUV-en. Smilende mumlet han for seg selv:
"For et heldig sammentreff. "


#Bergen #Novelle #Krim #Leiemorder #Breistein #Leikvang #Flesland #Flyplass #Drosje #Taxi #LuckyStrike #Sigaretter #mord #drap #tyveri #Suv #politi #drosjesjfr #Taxisjfr #sane #Lagunen #Knarvik #Haugvegen #Krimnovelle 

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

En fantasi som lever sitt eget liv og observerer samfunnet med et skrblikk, ved hjelp av denne bloggen blir min lidenskap for skriving i alle mulige former vedlikeholdt. Mitt navn er Daniel Olsen og jeg drmmer om bli forfatter.

Instagram

Kategorier

Arkiv