hits

Hevnporno Del 2.

Velkommen tilbake!

For to uker siden publiserte jeg frste delen av denne novellen.Siden den gang har jeg arbeidet med del to og finpusset den. Jeg antar at dette blir slutten p historien her. Men jeg skal ikke legge skjul p at karakteren Richard Rassmusen kommer tilbake i andre noveller senere. Men nok tomprat n, kos dere med del 2 av denne novellen!


Hevnporno del 2.
Skrevet av: Daniel J. Olsen

Richard klarte ikke vente hjemme og dro derfor til Strusshamn, her han svingte inn og parkerte foran Coop Prixen fr han gikk bort til bussholdeplassen og ble stende og se over veien. For noen timer siden hadde morderen i Hevnporno-saken sttt her med et videokamera og filmet Janikke Rasmussen i skolegrden. Det gav en ekkel flelse langs ryggen som han ristet av seg idet bilen til Martine svingte inn p holdeplassen. Hun gikk ut av bilen og lot den st p tomgang."Hvorfor vil du her?" sa hun, Richard merket at han rdmet. Nok en gang hadde han glemt fortelle omverden hva som foregikk inni hodet hans. "Han filmet Janikke her, tidligere i dag." yene til Martine ble store og hun utbrt. "Hva?!" Han gjentok seg med samme rolige stemme og la til. "Han sendte meg filmen, han vil erte meg, vil at jeg skal gjre noe dumt." Martine s forundret p han, Richard hadde endret seg siden de satt p kontoret.

"Hva skal vi n da?" Spurte hun, lot han ta kontrollen. "Vi m f overtaket p et eller annet vis" svarte han litt fravrende. En buss stanset foran dem, noen passasjerer forlot den og gikk over veien. Telefonen til Richard ringte, han svarte p samtalen. "Jeg fant henne, hun er hos Camilla p Strusshamn. Jeg kjrer hjem n.. vi snakkes!" Richard kremtet bare til svar, denne tilnrmingen var det beste han kunne hpe p fra Beate. "Fikk vi noe ut av flyfotoet?" Spurte han nr telefonsamtalen hadde tatt slutt, Martine ristet p hodet og svarte. "Vi prvde alt, men vi fikk ikke noen gode resultater." Inntil n hadde Richard bare sett inni det hye nettinggjerdet som avgrenset skolegrden, han flyttet blikket og hjertet sank i brystet hans. "Hun er her." Han flyttet blikket opp og s p det rde huset som stod p hyden over skolen. "De er der" korrigerte han seg selv og pekte opp p huset. "Hva mener du?" "Beate og Janikke er der oppe, sammen med han." Martine snftet uten tenke seg om. "S morderen bor her og..." Richard avbrt henne. "Kan du forklare meg hvorfor bilen til Beate str parkert over p andre siden av gaten?"

Martine stoppet opp og s over gaten, og ganske riktig. Der stod en svart Fiat Punto parkert, Richard tenkte ikke lenger, han sprang over veien, opp den grusbelagte veien, snudde seg til hyre og lp opp den lengste og bratteste sammenhengende bakken i sitt liv. Han trampet tungt i grusen av utmattelse nr han kom opp til huset og han var fortsatt stl i beina da han gikk opp betongtrappen. Han banket p dren, da ingen kom med en gang hamret han hardere. Han hrte snart pesingen til Martine ogs. "Jeg skal slutte ryke!" pep hun og satt seg ned p grusen. Richard fortsatte hamre p dren. Et vindu i tredje etasje gikk opp og en jente hang ut. "Ja skal du rive huset ned eller?!" Richard s det slve blikket hennes, neste gang Beate slengte en kommentar om oppdragelse i ansiktet hans s hadde han et svar.


                                                                                                                        Bilde: Pixabay

"JANIKKE PERNILLE RASMUSSEN pne opp denne dren med engang!" Befalte han sin datter. "h faen? pappa!" Hrte han henne si i det hun trakk seg tilbake. Ikke lenge etter gikk det i en dr og han kunne hre henne nesten ramle ned trappen. "Hei pappa!" sa Janikke og prvde forgjeves og skjule hva hun holdt p med. "Hei" sa Richard med en sint stemme. "Hvor er mamma?" fortsatte han. "Hun er gtt..." sa Janikke fravrende. I det samme gikk dren til kjelleren opp bak henne og en lav, korpulent mann ganske tynn i hyssingen kom til syne. "Hva foregr her?" sa han i en nesten pedagogisk stemme. "Du er vel ikke faren til Camilla tilfeldigvis?" Spurte Richard og mannen nikket. "Vet du at datteren din trykker i seg hele det periodiske system?" Mannen stirret forundret p han, smilte plutselig og sa rolig. "Det er normalt og flrte med narkotika i den alderen." Richard hevet stemmen. "Ja med en s inkompetent rollemodell s er det nok helt normalt ja!" "pappa... vr s snill!" Tryglet Janikke. "Du. gr opp og henter jakken din med en gang, vi. Skal hjem!"

Mannen rakte fram hnden og sa. "Det var synd at dere mtte dra, hva var navnet igjen?" "Richard Rasmussen.. og hva er ditt, snn til rapporten mener jeg?" Mannen flirte godt. "Gustav Nilsen, og du kan bare skrive rapporten din, du har ikke noe mer og fare med her." Richard bet i seg en sur kommentar akkurat i det Janikke kom ned igjen fra overetasjen. "Du gr sammen med Martine. Jeg skal snakke litt med Gustav." Janikke sa ikke noe, hun gikk bare furtent ut av huset. "Hva er det vi skal snakke om Richard?" "Hvor er Beate?" Gustav trakk p skuldrene, det universale tegn p uvitenhet. "Forklar meg hvorfor bilen hennes str parkert der nede da?" sa Richard og pekte ned mot hovedveien. "Nei hun har vel hatt noen komplikasjoner med bilen da, jeg vet ikke, hun gikk for en halvtime siden." Richard inns at han bare hadde indisier, langt ifra nok til en ransakelsesordre eller arrestasjon.

"Det er merkelig, hvor engasjert du blir nr det handler om din egen datter." Det var en tanke Gustav ikke skulle si hyt, men den ramlet ut av han likevel. Richard hevet det ene yebrynet og Gustav snftet oppgitt og fortsatte. "Husker du Camilla-saken?" Det gikk kaldt nedover ryggen til Richard. "Ja.. selvflgelig husker jeg den, jeg var leder for den fr jeg gikk over til drapsavsnittet." Han tenkte seg om, blikket gransket Gustav litt nrmere. Hjertet gjorde et hopp. "Jeg ser du kjenner meg igjen ja? Det var faen p tide." "Vi gjorde alt vi kunne og det vet du! Det var en rettferdig rettsak!" sa Richard hyt, Gustav slo knyttneven i dren og svarte rasende "Str du her og sier at det er rettferdig at fire pedofile gr fri etter ha voldtatt en..." Stemmen til Gustav brast. "Du er faen verre enn jeg trodde... jeg har gjort alt jeg skulle" Han holdt frem hendene. Richard fant fram hndjernet og lenket Gustav fast til trappen. "Hva mener du med det?" sa Richard nr han rettet seg opp igjen, han hadde sine bange anelser. "Du finner henne nede." mumlet Gustav surt.


                                                                                                                       Bilde: Pixabay

Kjelleren hadde vrt helt mrklagt, s Richard mtte bruke lommelykt for se noe som helst. Han spratt tilbake da han kom inn dren og fant henne lenket til en stol. Hodet var lagt bak s det s ut som hun s opp i taket med munnen p vidt gap. Han ble svimmel av synet, men tvang seg til se videre. Lyset fra lommelykten traff en blodig batteridrevet drill av merket Bosch. Nr han flyttet lyset og blikket igjen fant han et webkamera og visste at folk s p han. "Dere er noen syke mennesker! Mtte hver og en av dere brenne!" Det svartnet for Richard. 

**

"Hvordan gr det n?" Stemmen til psykologen var stille. "Det gr bedre med meg... Janikke sliter fremdeles, hun har distansert seg fra meg... jeg tror hun bruker tyngre stoffer n" Richard strk p knokene, det var skorpe p dem fremdeles. Psykologen nikket og noterte seg svaret. "Det er godt hre at du har det bra n Richard, men hva tenker du rundt saken" Richard s opp i taket og bet litt i overleppen, han hadde en klump i halsen. "Jeg... Jeg fler det var en riktig avgjrelse og la Martine ta over... Det var flaks at hun kom opp igjen... Ellers" Richard brakk seg, han husker hvordan det hadde svartnet for han og at han hadde gtt ls p en forsvarsls Gustav i trappen. "Ellers?" Psykologen var fortsatt rolig i stemmen. "Ellers hadde jeg blitt tiltalt for langt verre ting." Psykologen s ned p klokken. "Jaha. Men du, Richard vi m fortsette denne samtalen neste gang, hva sier du om fredag klokken... halv ti?" Richard nikket resignert og reiste seg. Han skulle akkurat til ta i dren da psykologen kremtet, Richard snudde seg og s sprrende p han. "Jeg bare lurte p en ting. Jeg tenkte jeg skulle skrive en novelle basert p dette... er det sant at han drepte?" Psykologen avbrt seg selv da han s at Richard nikket. "Har jeg din tillatelse til bruke ditt navn?" Richard tenkte seg om et yeblikk. "Etter at vi er ferdig her.... s kan du.... nei, forresten.." Psykologen stirret forundret p han. "Hva mener du?" Richard hevet skuldrene og sa "kanskje jeg skal bli Krimforfatter , virker som en tryggere jobb. du fr ikke min tillattelse, jeg skal skrive om dette selv." Psykologen stirret bare forbauset p han, siden det ikke kom noe svar forlot Richard kontoret.


#Hevnporno #del2 #Strusshamn #Asky #Drap #mord #bosch #krimnovelle #novelle #RichardRasmussen #hevn

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

En fantasi som lever sitt eget liv og observerer samfunnet med et skrblikk, ved hjelp av denne bloggen blir min lidenskap for skriving i alle mulige former vedlikeholdt. Mitt navn er Daniel Olsen og jeg drmmer om bli forfatter.

Instagram

Kategorier

Arkiv