Hevnporno Del 2.

Velkommen tilbake!

For to uker siden publiserte jeg første delen av denne novellen.Siden den gang har jeg arbeidet med del to og finpusset den. Jeg antar at dette blir slutten på historien her. Men jeg skal ikke legge skjul på at karakteren Richard Rassmusen kommer tilbake i andre noveller senere. Men nok tomprat nå, kos dere med del 2 av denne novellen!

Psst! Ny episode av DaTo Moro kommer i morgen. 


Hevnporno del 2.
Skrevet av: Daniel J. Olsen

Richard klarte ikke å vente hjemme og dro derfor til Strusshamn, her han svingte inn og parkerte foran Coop Prixen før han gikk bort til bussholdeplassen og ble stående og se over veien. For noen timer siden hadde morderen i Hevnporno-saken stått her med et videokamera og filmet Janikke Rasmussen i skolegården. Det gav en ekkel følelse langs ryggen som han ristet av seg idet bilen til Martine svingte inn på holdeplassen. Hun gikk ut av bilen og lot den stå på tomgang."Hvorfor vil du her?" sa hun, Richard merket at han rødmet. Nok en gang hadde han glemt å fortelle omverden hva som foregikk inni hodet hans. "Han filmet Janikke her, tidligere i dag." Øyene til Martine ble store og hun utbrøt. "Hva?!" Han gjentok seg med samme rolige stemme og la til. "Han sendte meg filmen, han vil erte meg, vil at jeg skal gjøre noe dumt." Martine så forundret på han, Richard hadde endret seg siden de satt på kontoret.

"Hva skal vi nå da?" Spurte hun, lot han ta kontrollen. "Vi må få overtaket på et eller annet vis" svarte han litt fraværende. En buss stanset foran dem, noen passasjerer forlot den og gikk over veien. Telefonen til Richard ringte, han svarte på samtalen. "Jeg fant henne, hun er hos Camilla på Strusshamn. Jeg kjører hjem nå.. vi snakkes!" Richard kremtet bare til svar, denne tilnærmingen var det beste han kunne håpe på fra Beate. "Fikk vi noe ut av flyfotoet?" Spurte han når telefonsamtalen hadde tatt slutt, Martine ristet på hodet og svarte. "Vi prøvde alt, men vi fikk ikke noen gode resultater." Inntil nå hadde Richard bare sett inni det høye nettinggjerdet som avgrenset skolegården, han flyttet blikket og hjertet sank i brystet hans. "Hun er her." Han flyttet blikket opp og så på det røde huset som stod på høyden over skolen. "De er der" korrigerte han seg selv og pekte opp på huset. "Hva mener du?" "Beate og Janikke er der oppe, sammen med han." Martine snøftet uten å tenke seg om. "Så morderen bor her og..." Richard avbrøt henne. "Kan du forklare meg hvorfor bilen til Beate står parkert over på andre siden av gaten?"

Martine stoppet opp og så over gaten, og ganske riktig. Der stod en svart Fiat Punto parkert, Richard tenkte ikke lenger, han sprang over veien, opp den grusbelagte veien, snudde seg til høyre og løp opp den lengste og bratteste sammenhengende bakken i sitt liv. Han trampet tungt i grusen av utmattelse når han kom opp til huset og han var fortsatt støl i beina da han gikk opp betongtrappen. Han banket på døren, da ingen kom med en gang hamret han hardere. Han hørte snart pesingen til Martine også. "Jeg skal slutte å røyke!" pep hun og satt seg ned på grusen. Richard fortsatte å hamre på døren. Et vindu i tredje etasje gikk opp og en jente hang ut. "Ja skal du rive huset ned eller?!" Richard så det sløve blikket hennes, neste gang Beate slengte en kommentar om oppdragelse i ansiktet hans så hadde han et svar.


                                                                                                                        Bilde: Pixabay

"JANIKKE PERNILLE RASMUSSEN Åpne opp denne døren med engang!" Befalte han sin datter. "Åh faen? pappa!" Hørte han henne si i det hun trakk seg tilbake. Ikke lenge etter gikk det i en dør og han kunne høre henne nesten ramle ned trappen. "Hei pappa!" sa Janikke og prøvde forgjeves og skjule hva hun holdt på med. "Hei" sa Richard med en sint stemme. "Hvor er mamma?" fortsatte han. "Hun er gått..." sa Janikke fraværende. I det samme gikk døren til kjelleren opp bak henne og en lav, korpulent mann ganske tynn i hyssingen kom til syne. "Hva foregår her?" sa han i en nesten pedagogisk stemme. "Du er vel ikke faren til Camilla tilfeldigvis?" Spurte Richard og mannen nikket. "Vet du at datteren din trykker i seg hele det periodiske system?" Mannen stirret forundret på han, smilte plutselig og sa rolig. "Det er normalt og flørte med narkotika i den alderen." Richard hevet stemmen. "Ja med en så inkompetent rollemodell så er det nok helt normalt ja!" "pappa... vær så snill!" Tryglet Janikke. "Du. går opp og henter jakken din med en gang, vi. Skal hjem!"

Mannen rakte fram hånden og sa. "Det var synd at dere måtte dra, hva var navnet igjen?" "Richard Rasmussen.. og hva er ditt, sånn til rapporten mener jeg?" Mannen flirte godt. "Gustav Nilsen, og du kan bare skrive rapporten din, du har ikke noe mer og fare med her." Richard bet i seg en sur kommentar akkurat i det Janikke kom ned igjen fra overetasjen. "Du går sammen med Martine. Jeg skal snakke litt med Gustav." Janikke sa ikke noe, hun gikk bare furtent ut av huset. "Hva er det vi skal snakke om Richard?" "Hvor er Beate?" Gustav trakk på skuldrene, det universale tegn på uvitenhet. "Forklar meg hvorfor bilen hennes står parkert der nede da?" sa Richard og pekte ned mot hovedveien. "Nei hun har vel hatt noen komplikasjoner med bilen da, jeg vet ikke, hun gikk for en halvtime siden." Richard innså at han bare hadde indisier, langt ifra nok til en ransakelsesordre eller arrestasjon.

"Det er merkelig, hvor engasjert du blir når det handler om din egen datter." Det var en tanke Gustav ikke skulle si høyt, men den ramlet ut av han likevel. Richard hevet det ene øyebrynet og Gustav snøftet oppgitt og fortsatte. "Husker du Camilla-saken?" Det gikk kaldt nedover ryggen til Richard. "Ja.. selvfølgelig husker jeg den, jeg var leder for den før jeg gikk over til drapsavsnittet." Han tenkte seg om, blikket gransket Gustav litt nærmere. Hjertet gjorde et hopp. "Jeg ser du kjenner meg igjen ja? Det var faen på tide." "Vi gjorde alt vi kunne og det vet du! Det var en rettferdig rettsak!" sa Richard høyt, Gustav slo knyttneven i døren og svarte rasende "Står du her og sier at det er rettferdig at fire pedofile går fri etter å ha voldtatt en..." Stemmen til Gustav brast. "Du er faen verre enn jeg trodde... jeg har gjort alt jeg skulle" Han holdt frem hendene. Richard fant fram håndjernet og lenket Gustav fast til trappen. "Hva mener du med det?" sa Richard når han rettet seg opp igjen, han hadde sine bange anelser. "Du finner henne nede." mumlet Gustav surt.


                                                                                                                       Bilde: Pixabay

Kjelleren hadde vært helt mørklagt, så Richard måtte bruke lommelykt for å se noe som helst. Han spratt tilbake da han kom inn døren og fant henne lenket til en stol. Hodet var lagt bak så det så ut som hun så opp i taket med munnen på vidt gap. Han ble svimmel av synet, men tvang seg til å se videre. Lyset fra lommelykten traff en blodig batteridrevet drill av merket Bosch. Når han flyttet lyset og blikket igjen fant han et webkamera og visste at folk så på han. "Dere er noen syke mennesker! Måtte hver og en av dere brenne!" Det svartnet for Richard. 

**

"Hvordan går det nå?" Stemmen til psykologen var stille. "Det går bedre med meg... Janikke sliter fremdeles, hun har distansert seg fra meg... jeg tror hun bruker tyngre stoffer nå" Richard strøk på knokene, det var skorpe på dem fremdeles. Psykologen nikket og noterte seg svaret. "Det er godt å høre at du har det bra nå Richard, men hva tenker du rundt saken" Richard så opp i taket og bet litt i overleppen, han hadde en klump i halsen. "Jeg... Jeg føler det var en riktig avgjørelse og la Martine ta over... Det var flaks at hun kom opp igjen... Ellers" Richard brakk seg, han husker hvordan det hadde svartnet for han og at han hadde gått løs på en forsvarsløs Gustav i trappen. "Ellers?" Psykologen var fortsatt rolig i stemmen. "Ellers hadde jeg blitt tiltalt for langt verre ting." Psykologen så ned på klokken. "Jaha. Men du, Richard vi må fortsette denne samtalen neste gang, hva sier du om fredag klokken... halv ti?" Richard nikket resignert og reiste seg. Han skulle akkurat til å ta i døren da psykologen kremtet, Richard snudde seg og så spørrende på han. "Jeg bare lurte på en ting. Jeg tenkte jeg skulle skrive en novelle basert på dette... er det sant at han drepte?" Psykologen avbrøt seg selv da han så at Richard nikket. "Har jeg din tillatelse til å bruke ditt navn?" Richard tenkte seg om et øyeblikk. "Etter at vi er ferdig her.... så kan du.... nei, forresten.." Psykologen stirret forundret på han. "Hva mener du?" Richard hevet skuldrene og sa "kanskje jeg skal bli Krimforfatter , virker som en tryggere jobb. du får ikke min tillattelse, jeg skal skrive om dette selv." Psykologen stirret bare forbauset på han, siden det ikke kom noe svar forlot Richard kontoret.


#Hevnporno #del2 #Strusshamn #Askøy #Drap #mord #bosch #krimnovelle #novelle #RichardRasmussen #hevn

Ingen Leserinlegg

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

26, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits