Dødelig Debut

Dødelig Debut

Regnet trommet på frontruten og på utsiden av politibilen danset blålysene langs de råtne og værslitte veggene.

Han var kommet til starten på det siste kapittelet, nå måtte spenningen øke tenkte han, men det var noe som manglet. Spenningen var tilstede, men den var flat, uten dybde og intensitet. Skrivesperren hang tungt over han. Ikke en eneste tanke ble formet skikkelig i hodet hans. Han trakk inn luft igjennom nesen og brakk seg umiddelbart av stanken av fordervet mat. Han hadde glemt å rydde opp etter seg på grunn av gårsdagens arbeid. Han tok av seg brillene og gned seg oppgitt i øyene. "Hva faen skal jeg skrive da!" sukket han mistrøstig og tok på seg brillene igjen.

De to siste dagene hadde forsvunnet i dyp konsentrasjon foran pc-en. Hygiene hadde begynt å bli et fremmedord, på lik linje med ansvar og plikter. Han hadde en idé om at det skulle være en konfrontasjon mellom privatdetektiven og morderen, selvfølgelig, men ordene som skulle få historien til og passe så bra sammen uteble. 


                                                                                          Bildet er hentet fra Pixabay

Han bestemte seg for å avslutte dagens arbeid og forsøke å få livet på plass igjen. Han åpnet døren fra kontoret og gikk inn i stuen, det var rot overalt. Gulvet var støvete og dekket i skittentøy, bordene hadde skitne tallerkener med middagsrester hvor fluene summet fornøyd rundt. Mattilsynet hadde død av skam om de hadde undersøkt huset. Han plukket opp noen av klærne og kastet dem oppi skittentøyskurven. Lukten fra klærne var motbydelig, som svett fordervet ost og sur melk. Han brakk seg igjen og prøvde å puste igjennom munnen, men lukten var fortsatt for stram.

Han hadde akkurat kastet fra seg det siste plagget i kurven da det banket på døren, han gikk nølende ut og åpnet den. Der stod hun, den gretne kjerringen som han i de tre siste årene hadde hatt et komplisert forhold med. Det var vel Nesbø som hadde skrevet det; at man alltid kommer tilbake til den man har god sex med, men så var det alt det andre også. Kranglene de to hadde hatt hadde ikke bare skaffet dem politibesøk en gang, tvert imot hadde politiet vært innom 23 ganger i løpet av de siste tre årene. Men hver gang politiet ble involvert hadde de to plutselig blitt perlevenner igjen. Sikkert til stor irritasjon for Lovens Lange Arm. 


                                                                                           Bildet er hentet fra Pixabay

Hun så på han med et uttrykk preget av avsky og vemmelse. Ikke rart, han hadde hatt på seg den samme hvite t-skjorten i tre dager, armhulene var gule av all svetten og skjorten var dekket av søl fra alle måltidene. Han så ikke ut. I tillegg hadde han latt skjegget gro noen dager, og det likte hun svært lite. "Nå? Skriver du igjen altså?" Han himlet med øyene. "Ja! Hvorfor er du her?" spurte han ampert. "Du har ikke svart på meldingene mine" svarte hun med en forbauset tone. "Ja, du ba meg ryke og reise sist, så jeg tenkte jeg skulle ta deg på ordet" lød hans svar. "Men herregud da, Trond. Jeg var bare litt sur, jeg mente det jo ikke" sa hun og gjorde seg så søt og yndig som mulig. Han rygget inn i gangen, altfor mange ganger hadde de hatt den samtalen på trammen. Og altfor mange ganger hadde han måtte føle på skammen som fulgte av dramaet hun stelte i stand. "Ja vel Pernille. Men du kommer inn her på eget ansvar" mumlet han surt og gikk inn for å fortsette ryddingen.

Pernille som var et hode høyere enn Trond slo følge med han etter å ha tatt av seg skoene. Hun så seg rundt i leiligheten med store øyne. "Er det et stort prosjekt du holder på med eller?" Han ristet på hodet. "Nei, eller jo, men jeg har hatt skrivesperre... Jeg prøver og skrive meg igjennom den." Hun så på han og sa "Er ikke rart at du har skrivesperre, jeg tror du skal rydde opp i leiligheten din jeg, da vil nok skrivesperren løsne!" Han hadde hørt den flere ganger, men igjen, begynte han bare og rydde i stedet for og krangle.

Hun løftet opp en svart Iron Maiden t-skjorte fra kurven og snøftet. "Neish fysj! Har du fortsatt disse tåpelige skjortene?! Jeg har jo sagt at du må kvitte deg med dem om du skal ha en halv sjanse på damer." Han snøftet bare til svar, tok skjorten fra henne og hev den opp i kurven igjen. "Jeg har min egen stil! Dette har vi snakket om tusen ganger." "Ikke underdriv nå. Vi har nok snakket om det mer enn som så." Hun sa det med et tonefall som ville få folk til å tro at hun var i perlehumør, men hun var alt annet enn det. "Dessuten har jeg hatt sjansen på deg flere ganger" mumlet han surt og gikk ned i vaskekjelleren. Hun kom etter han. Han kjente at sinnet boblet inni seg. Skulle hun tirre på seg make-up sex nå? Han var ikke humør til å knulle henne nå, og i hvert fall ikke interessert i å krangle med henne.


                                                                                                Bildet er hentet fra Pixabay

Han la skittentøyskurven ned foran vaskemaskinen, åpnet den og begynte å hive klærne inni. Hun snøftet og han ignorerte henne. "Du har bare fått meg fordi jeg ikke har hatt noen andre å gå til" sa hun kaldt. Han ignorerte henne fremdeles, kanskje hun ville gå hvis han bare ignorerte henne videre? Han startet et vaskeprogram og tok med seg den tomme skittentøyskurven inn på badet. "Du er ikke så god i sengen" sa hun snurt til han da han gikk forbi henne og opp i stuen igjen. Sinnet boblet i han, men han sa fortsatt ikke noe. Hun skulle ikke få gleden av å gjøre han sur. 

Hun kom opp, men gjorde fortsatt ikke noe annet enn å erte han. Han tok med seg de skitne glassene ut på kjøkkenet. Hun snøftet igjen og sa "Og når har du tenkt og spise noe... bedre?" Det neste som han sa, glapp ut av han før han rakk og tenke seg om "Jeg lurte på når du skulle prøve å ta kontroll over meg din skitne heks." Hun flirte bare av det han sa. Han satt fra seg de skitne glassene og skulle til å gå tilbake etter tallerknene da hun tok et kvelertak om halsen hans. Det rant over for han og han tok et tak om halsen hennes også og presset på. Hun fikk et skremt blikk i ansiktet, men det var noe ertende med det ennå. Han slapp henne og hun slapp halsen hans bare for å ta tak i armene hans og dro han inn på soverommet. Her rev hun av seg klærne og tvang seg på han. Han strittet imot, men etter hvert kunne han ikke annet enn å innrømme for seg selv at han ble pirret. Han ble opphisset av at hun hadde så mye lyst på han at hun var villig til å voldta han. Det var en ny følelse, en merkelig følelse, men han lot seg bare rive med. Og snart lå de der i sengen og hadde seg. Da de omsider hadde kommet i mål begge to falt han ned ved siden av henne.  

Han holdt brillene opp mot lyset; sjekket om de var rene, kunne konstatere at de var skitne og kunne trengt en vask. Han fant fram sprayen med rens og sprayet en gang per glass, på dataskjermen foran han blinket streken på skriveprogrammet utålmodig. På bordet ved siden av det nedslitte tastaturet stod et askebeger med en halv røykt sigarett hvor røyken strakk seg mot taket. Han brukte bestemte hender når han rensket brillene og blikket var rettet mot arbeidet han hadde foran seg.


                                                                                           Bildet er hentet fra Pixabay

Han tok på seg brillene og tok et trekk fra sigaretten før han skrev videre på dokumentet, intense klikk og klakk kom fra tastaturet når han skrev. Han var fokusert på arbeidet og holdt alt annet utenfor konsentrasjonen, alt annet kunne vente akkurat nå. Han måtte bli ferdig med dette først, så kunne han behandle resten av verdensproblemene hans liv bestod av. Etter å ha skrevet et avsnitt strakk han seg bakover i kontorstolen; som straks knakte truende, han gryntet svakt og trakk seg sammen igjen over tastaturet. Inspirasjonen hadde ikke vært så sterk som dette på lenge, han visste endelig hva han skulle skrive.

Han stoppet skrivingen; leste det han hadde skrevet, hele siden og studerte metaforene nærmere. Et smil spredde seg i ansiktet hans, han var fornøyd med det han hadde skrevet. Ordutvekslingen mellom den smarte privatetterforskeren og politiet var akkurat slik han ville ha det; Skarp og ubarmhjertig. Beskrivelsene av åstedet var så realistiske at leserne ville ikke bare se men også føle, lukte og høre begivenhetene han skrev om. Den beiske lukten av liket og summingen fra insektene ville okkupere deres sanser. Han var skrå sikker, denne novellen ville komme på trykk, endelig ville han få sitt gjennomslag.

Han lagret kapittelet, avsluttet maskinen og gikk inn i stuen; satt seg ned i sofaen og helte opp litt vin i glasset og så over på andre siden av bordet. "Takk for all inspirasjonen kjære, virkelig, jeg er utrolig takknemlig for all hjelpen jeg har fått for deg. Det er bare så synd at du ikke kommer til å være med på å min suksess." Han satt glasset fra seg på stuebordet, reiste seg og så på Pernille. Han hadde kvalt henne og lagt liket på sofaen. En diger flue landet på pannen hennes og spaserte rundt på ansiktet hennes før den forsvant inni det ene neseboret. "Bon appetitt" var alt han sa før han forlot leiligheten. 


#Krimnovelle #Drap #mord #Sex #novelle 

2 Leserinnlegg

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.10:52

Damn, godt skrevet! Så ikke den siste twisten komme :o

Daniel Olsen

22.04.2017 kl.13:03

Mia: tusen takk for tilbakemeldingen :)
ønsker deg en fortsatt riktig god dag :D

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

26, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits