Hevnporno

Velkommen tilbake

I skrivende stund er det torsdagsmorgen og jeg har nettopp tatt noen minutter på treningssykkelen i stuen. Jeg er langt i fra fornøyd siden jeg ikke har nådd målet jeg satt meg i innlegget En god grunn til å sette seg mål for 2017, Dagens novelle er skrevet med tanke og mål om å få den på trykk, men etterhvert som jeg redigerte denne versjonen ble jeg litt mer usikker. Jeg har skrevet en annen versjon av novellen som jeg kommer til og sende inn. Men jeg var fornøyd med den første versjonen også så her får dere den versjonen. Kos dere!


Hevnporno

Richard Rasmussen våknet av at alarmen ringte. Søvnen hadde vært lett og han hadde stått opp flere ganger på grunn av et mareritt. Hodepinen var intens og kvalmen i han var enda verre. Han gikk ut av sengen og inn på badet. Her dusjet han, kledde på seg før han gikk til kjøkkenet og spiste frokost.

Når Richard gikk forbi den lokale butikken ble han ør i hodet av å se avisforsidene "NY FILM I HEVNPORNO-SAKEN!" Full av vemmelse satt han seg inn i bilen og kjørte til politistasjonen. Han var nesten utbrent, å komme på jobb nå for tiden gav han ikke den samme gleden som det hadde vært i begynnelsen av hans karriere. De fleste drapssaker hadde vært ubetydelige og fantasiløse. Enkle drap hvor en ektemann hadde drept sin kone ved å kvele henne for å så komme full av skyldfølelse inn på stasjonen og melde seg selv. Noe mysterie hadde han ikke opplevd inntil forrige uke, og dette mysterie hadde krevd sitt av hans mentale helse. 

Hevnporno-saken hadde begynt forrige fredag, da en video dukket opp på Facebook. Det var en grotesk video med et brutalt drap. Tittelen på filmen hadde vært "Hevnporno 15", noe som i verste fall betydde at 14 filmer hadde blitt delt i hemmelighet på nettet før denne kom til overflaten. Det var det som plaget Richard mest, uvitenheten om hvor lenge dette hadde pågått.


                                                                                           Bildet er hentet fra Pixabay

Etterforskningen hadde vært intenst, videoeksperter hadde gjort alt for å finne noe i programkoden til filmen, sjekket hver eneste piksel i håp om og finne et spor. IP-adresser hadde blitt samlet inn fra teleleverandører og mistenksomme nettbrukere hadde blitt innkalt til avhør. Men det hadde vært nytteløst. Videoen var helt strippet for lyd og filmet slik at offeret var godt synlig. I tillegg var filmen klippet på en måte som gjorde at morderen aldri ble sett. Filmen i seg selv hadde blitt lastet opp fra en VPN, noe som hadde gjort sporingen litt mer utfordrende.

Fremme ved stasjonen parkerte han bilen og gikk rett på kontoret. Hva faen skulle han gjøre? Et eller annet sted i byen ble det kanskje begått et nytt drap i dette øyeblikket, og han kunne ikke hindre det. Det banket på døren, han kremtet høyt. Døren gikk opp og inn kom hans partner, Martine Nilsen. Hun hadde det samme trøtte trynet som han.

Hun satt seg ned på pulten vedsiden av og så på han med et oppgitt blikk. "Ja, jeg har sett dagens overskrifter." sa han trøtt før hun rakk og stille spørsmålet. "Har du lest artikkelen?" spurte hun og så at han gned seg i øyne og ristet trett på hodet. "Det er en ny metode." Han så på henne med et spørrende blikk. "I den forrige filmen kuttet han strupen på ofret, i denne filmen bruker han kaustisk soda!" Richard sperret opp øynene og spurte sjokkert "Han bruker Plumbo?!" Martine nikket taust. "Det må nå være en helsikes mengde med Plumbo da?" spurte Richard, men Martine ristet på hodet. "Det er en konsentrert mengde." Richard kjente at magen vridde seg. "Konsentrert mengde?" Martine nikket. "Morderen har brukt en trakt over det ene øyet på offeret, skal ikke ta lang tid før ofret er død da." Richard kastet seg over bossbøtten på kontoret og spydde. 


                                                                                            Bildet er hentet fra Pixabay

"Faen! Der røk frokosten!" Knurret han og tørret seg rundt munnen. Martine hadde en anelse sterkere magen enn Richard, hun hadde sett skrekkfilmer siden hun var liten og bygget opp en toleranse for slikt. "Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger!" sa Richard fortvilet i det det banket på døren. "Kom inn!" Døren gikk opp og Ivar, en video-teknikker, gikk inn. "Vær så snill, si at dere har et spor!" sa Richard og satt seg opp i stolen igjen. Ivar nikket langsomt, "Virkelig?!" sa Richard, Ivar rensket halsen. "Den siste filmen inneholder et tiendelssekund med det vi tror er en tabbe. Kom å se selv!" Richard og Martine reiste seg kjapt og slo følge med han.

Snart var de kommet inn på kontoret til Ivar som satt seg ned foran datamaskinen. Richard satt seg ned vedsiden av ham mens Martine ble stående inntil dørkarmen. Teknikeren trykket på en tast og det lille tiendelssekundet ble spilt av for dem. Richard hevet det ene øyenbrynet irritert "Det er jo ikke noe der!" Ivar sukket, hoppet tilbake et tiendelssekund og spilte av filmen igjen. Richard så fortsatt ikke hva det var han skulle ha oppdaget, men det gjorde tydeligvis Martine. Hun lente seg frem og sa entusiastisk "Der!" Richard så hvor hun pekte og oppdaget et bilde av et eller annet slag. "Hva er det?" undret Richard mens Martine smilte og sa "Det er et flyfoto. Hvis vi bare får bildet litt klarere kan vi kanskje se hvor drapene har funnet sted!" Ivar ristet sørgmodig på hodet. "Det er nettopp det. Bevegelsen med kameraet er for kjapt så bildet forblir blurry uansett hvor mye jeg senker hastigheten på filmen. Det er nok FPS-en som hindrer oss." Nå smilte Martine enda bredere, Richard forstod ikke et eneste kvekk og sa frustrert. "Kan vi snakke norsk her inne?" Martine snudde seg mot Richard og forklarte han alt sammen.

**

Richard klødde seg på haken. Denne nye informasjonen var et stort fremskritt i etterforskningen, men det var likevel noe som ikke stemte helt. Det var noe som manglet. Martine satt på andre siden av skrivebordet og så tankefull ut. Han krøllet sammen et papir til en ball og kastet den til henne "Det tiendelssekundet var en beskjed. Motsi meg!" Hun presset ballen hardere sammen. "Da ville det vært en lignende beskjed i tidligere filmer, noe det ikke er. Dette er tabben vi har ventet på." Hun hev papirballen tilbake "Ikke nødvendigvis, dette er den første beskjeden." Ballen landet i fanget til Martine. "Det er en elendig beskjed. Vi får ikke noe klart ut av beskjeden hans." Ballen landet på skrivebordet til Richard, han tok ballen til seg og kastet den rett opp noen ganger mens han tenkte på et svar.


                                                                                         Bildet er hentet fra Pixabay

Han kom på et svar og kastet ballen tilbake. "Vi har bare ikke skjønt hva han prøver og si ennå. Hvis vi fortsetter å lete vil vi finne noe." Martine kastet ballen i papirkurven. "Vi kommer til og kaste bort tid og penger på et spor som er ganske gjennomsøkt og ser ganske mye ut som et blindspor. Dessuten, hvis dette er første beskjed, så betyr det at vi må vente til neste mord før vi vet noe mer!" Richard reiste seg og gikk bort til papirkurven og så oppi den, ballen var allerede gjennomvåt av oppkastet fra tidligere. Han lot ballen ligge og gikk tilbake til kontorstolen. "Du har nok rett i det, men noe sier meg uansett at vi har et forsprang." sa han og satt seg ned i stolen.

**

Det var gått noen timer siden Richard kom hjem fra jobb. Han satt og så på Youtube-filmer på nettbrettet da en epost tikket inn. Det var en filmfil han kunne hente ned fra eposten. Han gjorde det og startet filmen. Som de andre filmene var også denne lydløs og tilsynelatende filmet med det samme kameraet. Det tok en liten stund før han kjente seg igjen, da han gjorde det kastet han forskrekket fra seg brettet.

Desperat begynte han og lete etter mobilen, fant den og ringte til Beate, hans ekskone. Hjertet hamret i brystet. "Hva er det du vil?" Han hadde helt glemt krangelen de hadde forrige helg men det hadde ikke hun. Han ignorerte dette og spurte i stedet. "Er Jannike der?" Det ble stille. "Nei" "Har hun vært hjemme i dag?" "Nei" Hjertet til Richard pumpet hardere i brystet. "Tror du ikke at jeg kan ta vare på min egen datter?" knurret Beate. Han ignorerte henne og fortsatte. "Vet du hvor hun er?" Stemmen hennes ble høyere. "JA! Jeg vet hvor hun er, herregud Richard tror du..." Richard avbrøt henne. Han var fortsatt fokusert på filmen. "Er du helt sikker Beate?" Nå kokte hun over av raseri. "JA Richard, jeg er helt sikker på det! Hva i helvete er det?!" "JEG!" begynte Richard rasende og så høyt at det klang i stuen. Han trakk inn pusten dypt for å roe seg ned. "Jeg har sett en film som er filmet utenfor skolen til Jannike idag. Jeg tror det har noe med Hevnporno-saken og gjøre. Jeg vil at du skal hente henne." Beate snøftet "Hun er 12 år. Tror du jeg bare kan hente henne sånn uten videre?" Richard kylte knyttneven i bordet og brølte. "JA det kan du! Fordi du er hennes mor!" "Du kan ringe meg tilbake når du er..." Richard avbrøt henne "Enten henter du hun, ellers så sender jeg en patrulje bil! Ditt valg Beate!" Det var en tom trussel, men den hadde nådd frem for nå var stemmen hennes høy og skingrende. "Du kan våge deg!" "Så hent henne da!" "Jeg skal det!" Hun brøt forbindelsen og mens han stod der og kjente hvordan hjertet hamret i brystet, var det en tanke som slo han. Jeg håper bare det ikke er for sent. 


#Hevnporno #Krimnovelle #Youtube #Richard #Mord #novelle #Drap #brutalt #groteskt #konflikt #krangel 

2 Leserinnlegg

Fri og freidig

17.04.2017 kl.16:09

Du skriver veldig bra! Jeg ble fengslet!

Daniel Olsen

17.04.2017 kl.16:55

Fri og freidig: Tusen hjertelig takk for tilbakemeldingen :) Jeg er glad for at jeg klarte å fengsle deg med min historie:) Ha en fantastisk dag videre :D

Skriv et nytt Leserinnlegg

Daniel Olsen

Daniel Olsen

26, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits