En monolog

Velkommen tilbake

I skrivende stund er det tirsdag og jeg sitter og bearbeider dette innlegget. Ettermiddagen har bestått å ferdigstilling av dette innlegget, Først innspilling med videokamera med linselukk på, så redigering, fjerne alle tabber og unødvendig lange pauser. Før jeg tilslutt gjorde video om til lyd, fjernet det jeg kunne av støy og tilslutt konverterte lyden tilbake til video. (pust og PES!) 


Uansett! For første gang publiserer jeg en novelle i videoformat, en gammel novelle er blitt skrevet på nytt og med det ble det gjort noen endringer, temaet er selvmord og spørsmålet er: Finnes det noen tilfeller der folk burde begå selvmord? 

Jeg vil avslutte dette innlegget med å si at jeg har en vedvarende pause på youtube og jeg vet ikke når jeg kommer til og legge ut noe nytt. Jeg vet at disse filmene ikke var de aller beste i kvalitet, jeg kunne godt hatt flere bilder pluss pluss, men jeg skal ikke kjede dere med unnskyldninger. Forbedring kommer når jeg eventuelt føler meg klar for å publisere noe nytt. 

Edit:
Jeg beklager, men teknologien har jobbet i mot meg, det anbefales at man har på seg hodetelefoner eller et lyd anlegg til å få høyere lyd. Jeg beklager atter engang at dette har skjedd. 


#Youtube #psykologiskthriller #thriller #selvmord #novelle #Youtube #Novelle

Skyfri Himmel

Velkommen!

I skrivende stund sitter jeg i sofaen hos min lillebror og skriver dette innledningen til dette innlegget. En av de svarte kattene hans sitter nå bare centimetere fra beina mine og stirrer vaktsomt ut i rommet. Min bror og hans samboer ligger og sover fremdeles og jeg har ikke tenkt og vekke dem. Dagens innlegg ble det gjort endringer i hu og hast, nettopp på grunn av at jeg er hos min bror nå. Jeg skal være her hele helgen så det blir ikke tid til og forberede innlegget etter planen, men som jeg skrev i det første innlegget: forhold IRL prioriteres fremfor bloggen. 

Det er også derfor dere vil oppleve en liten nedgang i kvaliteten på denne bloggen fremover, til nå har jeg latt min nydelige frue få gå systematisk igjennom mine tekster for å finne små lurvete skrivefeil, og dette har nesten skapt noen gnissinger i forholdet vårt. Derfor tar jeg den voksne beslutningen og sier at jeg skal heller prøver og bearbeide mine skrivefeil så godt jeg kan før publisering og så får eventuelle skrivefeil være eventuelle skrivefeil. Men nå er jeg ferdig med å innlede dette innlegget, kos dere med novellen. 


                                                                                                                        Bilde: Pixabay


En skyfri himmel
Skrevet av: Daniel J. Olsen

En Cabincruiser fra Viksund på 31 fot ligger og dupper fredfullt i byfjorden utenfor Bergen. Solen skinner og det er ikke en sky å se på himmelen. Fremme på baugen ligger hun og slikker solen med øynene lukket og minen i ansiktet er avslappet. Akkurat nå kan ikke livet bli bedre. Han sitter bak roret dypt forankret i den første boken til Stieg Larsson.

Det er vindstille. En og annen måse flyr forbi og gir fra seg en kort hilsen men ellers kan man knapt høre noe lyd. Han gløtter ned på klokken og konstaterer at det nærmer seg middagstid og legger fra seg boken på en av de mange sitteplassene ombord i fritidsbåten.

Torvald våkner brått og irritert av at alarmen ringer, Caroline ligger i armkroken hans og han kjenner lukten av håret hennes. Håret avgir en så behagelig duft at han nesten sovner igjen og drar tilbake til drømmen om en skyfri himmel i en Cabincruiser, men hans selvkontroll er bedre enn som så. Han trekker armen forsiktig til seg og går ut på badet. Her bytter han til sitt faste treningstøy og starter dagen med en halvtime på treningssykkelen før han tar en joggetur igjennom nabolaget.  Han kan føle på seg at dette blir en herlig dag.


                                                                                                                        Bilde: Pixabay

Han stanser ved et skogholdt fordi skolissene på den ene skoen har gått opp,mens han står der ser han innover i skogen og kjenner at en ro kommer over han. Lyset fra morgensolen får det til å se så fredelig ut. Han retter seg opp og begynner å gå inn i skogen. Han vil kjenne freden som er her, i fuglesang fra trærne og den myke mosen på skogbunnen. Det er som om vinden hvisker et løfte om harmoni.

Han går ikke mange meterne før han merker at løftet er falskt. En ekkel lukt skaper en kraftig kontrast og når han ser seg rundt finner han snart kilden. Det er et syn tatt rett ut fra de verste skrekkfilmer han har sett. Det er mye som skjer fra han oppdager henne; stresshormonet Kortisol blir utløst i hjernen og sansene blir litt kvikkere . Hvis han kjenner etter merker han at hendene blir litt kaldere nå som blodet strømmer til beina fordi hjernen vil ha han vekk fra faren.  Men kroppen til Torvald er låst, han står der tilnærmet fortryllet av liket som ligger i skogen og klarer knapt å tenke klart.

Det Torvald ikke visste var at en mannsperson stod i skyggen av noen trær og så på han i dette øyeblikket. Denne ukjente skikkelsen så lenge på han, vurderte han og hvilke konsekvenser som ventet hvis oppmerksomheten ble trukket mot gjemmestedet. Et lite øyeblikk virket det nesten som om de så hverandre, den ukjente følte ubehaget sitre i hele kroppen: hvordan kunne jeg være så dum og returnere til liket? Hva skal jeg gjøre nå?


Dagens spørsmål
Hva synes du om dagens novelle? Vil du ha fortsettelsen?

#Krimnovelle #del1 #Novelle #harmoni #fred #Kortisol #Krim #Mord #drap #skrekkfilmer 

Dødelig Debut

Dødelig Debut

Regnet trommet på frontruten og på utsiden av politibilen danset blålysene langs de råtne og værslitte veggene.

Han var kommet til starten på det siste kapittelet, nå måtte spenningen øke tenkte han, men det var noe som manglet. Spenningen var tilstede, men den var flat, uten dybde og intensitet. Skrivesperren hang tungt over han. Ikke en eneste tanke ble formet skikkelig i hodet hans. Han trakk inn luft igjennom nesen og brakk seg umiddelbart av stanken av fordervet mat. Han hadde glemt å rydde opp etter seg på grunn av gårsdagens arbeid. Han tok av seg brillene og gned seg oppgitt i øyene. "Hva faen skal jeg skrive da!" sukket han mistrøstig og tok på seg brillene igjen.

De to siste dagene hadde forsvunnet i dyp konsentrasjon foran pc-en. Hygiene hadde begynt å bli et fremmedord, på lik linje med ansvar og plikter. Han hadde en idé om at det skulle være en konfrontasjon mellom privatdetektiven og morderen, selvfølgelig, men ordene som skulle få historien til og passe så bra sammen uteble. 


                                                                                          Bildet er hentet fra Pixabay

Han bestemte seg for å avslutte dagens arbeid og forsøke å få livet på plass igjen. Han åpnet døren fra kontoret og gikk inn i stuen, det var rot overalt. Gulvet var støvete og dekket i skittentøy, bordene hadde skitne tallerkener med middagsrester hvor fluene summet fornøyd rundt. Mattilsynet hadde død av skam om de hadde undersøkt huset. Han plukket opp noen av klærne og kastet dem oppi skittentøyskurven. Lukten fra klærne var motbydelig, som svett fordervet ost og sur melk. Han brakk seg igjen og prøvde å puste igjennom munnen, men lukten var fortsatt for stram.

Han hadde akkurat kastet fra seg det siste plagget i kurven da det banket på døren, han gikk nølende ut og åpnet den. Der stod hun, den gretne kjerringen som han i de tre siste årene hadde hatt et komplisert forhold med. Det var vel Nesbø som hadde skrevet det; at man alltid kommer tilbake til den man har god sex med, men så var det alt det andre også. Kranglene de to hadde hatt hadde ikke bare skaffet dem politibesøk en gang, tvert imot hadde politiet vært innom 23 ganger i løpet av de siste tre årene. Men hver gang politiet ble involvert hadde de to plutselig blitt perlevenner igjen. Sikkert til stor irritasjon for Lovens Lange Arm. 


                                                                                           Bildet er hentet fra Pixabay

Hun så på han med et uttrykk preget av avsky og vemmelse. Ikke rart, han hadde hatt på seg den samme hvite t-skjorten i tre dager, armhulene var gule av all svetten og skjorten var dekket av søl fra alle måltidene. Han så ikke ut. I tillegg hadde han latt skjegget gro noen dager, og det likte hun svært lite. "Nå? Skriver du igjen altså?" Han himlet med øyene. "Ja! Hvorfor er du her?" spurte han ampert. "Du har ikke svart på meldingene mine" svarte hun med en forbauset tone. "Ja, du ba meg ryke og reise sist, så jeg tenkte jeg skulle ta deg på ordet" lød hans svar. "Men herregud da, Trond. Jeg var bare litt sur, jeg mente det jo ikke" sa hun og gjorde seg så søt og yndig som mulig. Han rygget inn i gangen, altfor mange ganger hadde de hatt den samtalen på trammen. Og altfor mange ganger hadde han måtte føle på skammen som fulgte av dramaet hun stelte i stand. "Ja vel Pernille. Men du kommer inn her på eget ansvar" mumlet han surt og gikk inn for å fortsette ryddingen.

Pernille som var et hode høyere enn Trond slo følge med han etter å ha tatt av seg skoene. Hun så seg rundt i leiligheten med store øyne. "Er det et stort prosjekt du holder på med eller?" Han ristet på hodet. "Nei, eller jo, men jeg har hatt skrivesperre... Jeg prøver og skrive meg igjennom den." Hun så på han og sa "Er ikke rart at du har skrivesperre, jeg tror du skal rydde opp i leiligheten din jeg, da vil nok skrivesperren løsne!" Han hadde hørt den flere ganger, men igjen, begynte han bare og rydde i stedet for og krangle.

Hun løftet opp en svart Iron Maiden t-skjorte fra kurven og snøftet. "Neish fysj! Har du fortsatt disse tåpelige skjortene?! Jeg har jo sagt at du må kvitte deg med dem om du skal ha en halv sjanse på damer." Han snøftet bare til svar, tok skjorten fra henne og hev den opp i kurven igjen. "Jeg har min egen stil! Dette har vi snakket om tusen ganger." "Ikke underdriv nå. Vi har nok snakket om det mer enn som så." Hun sa det med et tonefall som ville få folk til å tro at hun var i perlehumør, men hun var alt annet enn det. "Dessuten har jeg hatt sjansen på deg flere ganger" mumlet han surt og gikk ned i vaskekjelleren. Hun kom etter han. Han kjente at sinnet boblet inni seg. Skulle hun tirre på seg make-up sex nå? Han var ikke humør til å knulle henne nå, og i hvert fall ikke interessert i å krangle med henne.


                                                                                                Bildet er hentet fra Pixabay

Han la skittentøyskurven ned foran vaskemaskinen, åpnet den og begynte å hive klærne inni. Hun snøftet og han ignorerte henne. "Du har bare fått meg fordi jeg ikke har hatt noen andre å gå til" sa hun kaldt. Han ignorerte henne fremdeles, kanskje hun ville gå hvis han bare ignorerte henne videre? Han startet et vaskeprogram og tok med seg den tomme skittentøyskurven inn på badet. "Du er ikke så god i sengen" sa hun snurt til han da han gikk forbi henne og opp i stuen igjen. Sinnet boblet i han, men han sa fortsatt ikke noe. Hun skulle ikke få gleden av å gjøre han sur. 

Hun kom opp, men gjorde fortsatt ikke noe annet enn å erte han. Han tok med seg de skitne glassene ut på kjøkkenet. Hun snøftet igjen og sa "Og når har du tenkt og spise noe... bedre?" Det neste som han sa, glapp ut av han før han rakk og tenke seg om "Jeg lurte på når du skulle prøve å ta kontroll over meg din skitne heks." Hun flirte bare av det han sa. Han satt fra seg de skitne glassene og skulle til å gå tilbake etter tallerknene da hun tok et kvelertak om halsen hans. Det rant over for han og han tok et tak om halsen hennes også og presset på. Hun fikk et skremt blikk i ansiktet, men det var noe ertende med det ennå. Han slapp henne og hun slapp halsen hans bare for å ta tak i armene hans og dro han inn på soverommet. Her rev hun av seg klærne og tvang seg på han. Han strittet imot, men etter hvert kunne han ikke annet enn å innrømme for seg selv at han ble pirret. Han ble opphisset av at hun hadde så mye lyst på han at hun var villig til å voldta han. Det var en ny følelse, en merkelig følelse, men han lot seg bare rive med. Og snart lå de der i sengen og hadde seg. Da de omsider hadde kommet i mål begge to falt han ned ved siden av henne.  

Han holdt brillene opp mot lyset; sjekket om de var rene, kunne konstatere at de var skitne og kunne trengt en vask. Han fant fram sprayen med rens og sprayet en gang per glass, på dataskjermen foran han blinket streken på skriveprogrammet utålmodig. På bordet ved siden av det nedslitte tastaturet stod et askebeger med en halv røykt sigarett hvor røyken strakk seg mot taket. Han brukte bestemte hender når han rensket brillene og blikket var rettet mot arbeidet han hadde foran seg.


                                                                                           Bildet er hentet fra Pixabay

Han tok på seg brillene og tok et trekk fra sigaretten før han skrev videre på dokumentet, intense klikk og klakk kom fra tastaturet når han skrev. Han var fokusert på arbeidet og holdt alt annet utenfor konsentrasjonen, alt annet kunne vente akkurat nå. Han måtte bli ferdig med dette først, så kunne han behandle resten av verdensproblemene hans liv bestod av. Etter å ha skrevet et avsnitt strakk han seg bakover i kontorstolen; som straks knakte truende, han gryntet svakt og trakk seg sammen igjen over tastaturet. Inspirasjonen hadde ikke vært så sterk som dette på lenge, han visste endelig hva han skulle skrive.

Han stoppet skrivingen; leste det han hadde skrevet, hele siden og studerte metaforene nærmere. Et smil spredde seg i ansiktet hans, han var fornøyd med det han hadde skrevet. Ordutvekslingen mellom den smarte privatetterforskeren og politiet var akkurat slik han ville ha det; Skarp og ubarmhjertig. Beskrivelsene av åstedet var så realistiske at leserne ville ikke bare se men også føle, lukte og høre begivenhetene han skrev om. Den beiske lukten av liket og summingen fra insektene ville okkupere deres sanser. Han var skrå sikker, denne novellen ville komme på trykk, endelig ville han få sitt gjennomslag.

Han lagret kapittelet, avsluttet maskinen og gikk inn i stuen; satt seg ned i sofaen og helte opp litt vin i glasset og så over på andre siden av bordet. "Takk for all inspirasjonen kjære, virkelig, jeg er utrolig takknemlig for all hjelpen jeg har fått for deg. Det er bare så synd at du ikke kommer til å være med på å min suksess." Han satt glasset fra seg på stuebordet, reiste seg og så på Pernille. Han hadde kvalt henne og lagt liket på sofaen. En diger flue landet på pannen hennes og spaserte rundt på ansiktet hennes før den forsvant inni det ene neseboret. "Bon appetitt" var alt han sa før han forlot leiligheten. 


#Krimnovelle #Drap #mord #Sex #novelle 

Rask Guide: Hvordan bli forfatter

Velkommen tilbake!

Du har sikkert opplevd det. Du har fått den gode ideen, den ideen som kom til deg med mørkets frembrudd, og stakk av med nattesøvnen din. Den ideen som tvang deg opp på fremfor Pc-en og nektet å slippe taket før du var ferdig med kladden. Jeg håper iallefall det, for da er jeg ikke alene med den opplevelsen av denne livsstilen. 

En annen ting du kanskje har opplevd er at familiie og venner drar fram janteloven og setter deg på plass bare du ymter dine drømmer om å bli en forfatter. Jeg kan i allefall skriver under på at jeg har opplevd det. Før jeg begynner på selve guiden til Forfatterskapet, fortell meg hva du synes om mine tips?

En virkelighetssjekk

Jeg HATER og skrive disse ordene, men de er desverre sanne. Det finnes ingen raske snarveier til et liv som forfatter! Det er ingen som bare sitter seg ned og skriver et manus og får utgitt sitt verk som uredigert første utkast. Avslag er normen for alle som starter på veien mot forfatterskapet og dette bunner ut i at du er desverre ikke alene i denne fiskebollen. Det er flere som skriver sider på sider med manus fastbestemt på å oppfylle drømmen om en novelle på trykk, jeg er en av dem. 


                                                                             Bildet er hentet fra Pixabay

Som alt annet krever også skriving mye arbeid. Et første utkast er aldri perfekt! Det er, om ikke aldri, meget sjeldent at et forlag tar til takke med det første du skriver. Det er mange ting og tenke på: skriveleif(feil), hull i plottet, karakterutvikling og ikke minst; den evige underhengende tanken om: er det egentlig noen som vil lese dette når jeg er ferdig? 

Men nå er jeg litt vel pessimistisk og jeg tenker at det er like før du trykker deg vekk. Årsaken til at jeg skriver alt dette er fordi jeg en gang skrev med en naiv tro om at jeg bare kunne levere inn en krimnovelle og få Rivertonprisen med en gang. Jeg har sendt inn tre noveller nå og ingen er blitt antatt (kommet på trykk) så langt, men ikke tro at jeg har tenkt og gi meg av den grunn og det bør ikke du heller. Målet med dette innlegget er å gi deg noen realistiske metoder på å kommer frem til målet.

LÆR MER OM HVORDAN SETTE OG NÅ GODE MÅL HER 

En investering for fremtiden.

Dramaturgisk skriving kan læres som alt annet, og det finnes flere instanser hvor man kan lære dette. Enten gjennom skolegang eller via diverse kurs. Et av disse instansene har jeg selv prøvd nå i tre uker. Det er et skrivekurs for nybegynner, en gang i uken til den nette sum av 800 kroner. Kurset er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Kommune og KKPH. Det er en forfatter som foreleser og man er i en gruppe med folk som deler ens lidenskap for skriving.

LES MER OM KURSET HER. Fotnote: Dette er det pågående kurset, Men du får et innblikk i hva kurset handler om og varighet. 

SAMSUNG CSC
                                                                                                               Bildet: Privat

Jeg synes det er viktig uansett om det er forfatter eller bilmekaniker en skal bli at man gjør seg inforstått med at man aldri er ferdig utlært. Og man må fortsetter og søke kunnskap der det er å finne. Jeg har skrevet siden jeg var åtte år gamel og kunne egentlig valgt bort dette kurset hvis jeg ikke hadde hatt den livsfilosofien. Det er alltid rom for videreutvikling etter min mening og tenk hvor mye man går glipp av hvis man stanser sin egen utvikling! 

De to bud for en Forfatterspire.

En idrettstjerne begynner nok dagen med noen armhevinger ved sengen etterfulgt av en sit-up eller ti før de tar seg en joggetur. Poenget med denne setningen er at alle karrierer krever at du gjør noe for å bli god, som Eminem forteller: han satt og leste ordbøker fra perm til perm på ungdomskolen. Nå tenker jeg at du ikke er fristet til og lese ordbøker på samme måte, og jeg forstår deg godt! Det er ikke de store spenningskurvene i de bøkene. Men det rådet jeg har hørt flest ganger når det kommer til en karriere som forfatter er at man må LESE og SKRIVE så mye som man kan. 

Lese

Du tenker kanskje hvorfor skal jeg lese når det er skriving som er drømmen? Når du leser andre tekster blir du ikke bare inspirert, men du utvikler også vokabularet (ordforådet) ditt. Du kan finne måter og bygge opp en dialog og hvis du virkelig analyserer en tekst, lære deg metoder som gjør at historien din blir enda bedre. En annen belønning som kommer av å lese andre sitt verk er at du kan bli bedre til å lese dine egne tekster og finne potensielle feil i ditt manus.


                                                                                          Bildet er hentet fra Pixabay

Skriv

Ved å skrive så mye som du kan får du virkelig utforsket din kreativitet og fantasi. Du trenger ikke nødvendigvis og bare skrive fiksjon, du kan også utvide spekteret med en dagbok, skriv ned kokeoppskrifter du finner på nettet eller om ditt synspunkt på forskjellige saker som opptar deg. Etterhvert som du har skrevet noen sider vil du finne din fortellerstemme, altså din måte og formidle et budskap på. Fri-skriving er også en fin ting og holde på med. Bare sett deg ned og skriv uten mål og mening, kanskje det kommer noe bra ut av det likevel?

"Da klokka klang..."

Jeg vet hva du tenker; du er ferdig med klasserommenes klamme inventar og du er lei lærerens utrettelige mas: "Det finnes ikke lette veier i livet", og hvis du hører ordet Lekse igjen så kommer du til og rive ut de siste stakkerslige tustene med hår på hodet til bestefaren din. Jeg må desverre fortelle deg at med mindre du faktisk har fullført skolegangen og klart å få Generell Studiekompetanse så bør du pakke skolesekken igjen. 


                                                                             Bildet er hentet fra Pixabay

Årsaken til at jeg trekker fram Generell Studiekompetanse er en utdanningsinstitusjon som holder til ved Nøstet i Bergen, jeg snakker om Norges svar på forfatter-skole; Skriveakademiet og de krever: Du gjettet det nok, Generell Studiekompetanse!

Dette er et av de formelle kravene du vil støte på, så gjør det smarte, stay in school. Jeg kan garantere at du ikke vil tilbake når du nærmer deg 30, kan du tenke deg, 30 år og høre på skrålet til 16 åringer som fortsatt kjenner at hormonene er i full sving? Stol på meg når jeg sier det, ta utdannelsen på alvor så sparer du deg selv for masse slit! 


#Forfatterdrømmen #skole #utdanning #Skriveakademiet #tips #hvordanbliforfatter #howto #skrivekurs #KKPH #Bergen #Nøstet #lese #skrive #Janteloven #Generellstudiekompetanse #krimnovelle #Rivertonprisen #Raskguide #annet

Hevnporno

Velkommen tilbake

I skrivende stund er det torsdagsmorgen og jeg har nettopp tatt noen minutter på treningssykkelen i stuen. Jeg er langt i fra fornøyd siden jeg ikke har nådd målet jeg satt meg i innlegget En god grunn til å sette seg mål for 2017, Dagens novelle er skrevet med tanke og mål om å få den på trykk, men etterhvert som jeg redigerte denne versjonen ble jeg litt mer usikker. Jeg har skrevet en annen versjon av novellen som jeg kommer til og sende inn. Men jeg var fornøyd med den første versjonen også så her får dere den versjonen. Kos dere!


Hevnporno

Richard Rasmussen våknet av at alarmen ringte. Søvnen hadde vært lett og han hadde stått opp flere ganger på grunn av et mareritt. Hodepinen var intens og kvalmen i han var enda verre. Han gikk ut av sengen og inn på badet. Her dusjet han, kledde på seg før han gikk til kjøkkenet og spiste frokost.

Når Richard gikk forbi den lokale butikken ble han ør i hodet av å se avisforsidene "NY FILM I HEVNPORNO-SAKEN!" Full av vemmelse satt han seg inn i bilen og kjørte til politistasjonen. Han var nesten utbrent, å komme på jobb nå for tiden gav han ikke den samme gleden som det hadde vært i begynnelsen av hans karriere. De fleste drapssaker hadde vært ubetydelige og fantasiløse. Enkle drap hvor en ektemann hadde drept sin kone ved å kvele henne for å så komme full av skyldfølelse inn på stasjonen og melde seg selv. Noe mysterie hadde han ikke opplevd inntil forrige uke, og dette mysterie hadde krevd sitt av hans mentale helse. 

Hevnporno-saken hadde begynt forrige fredag, da en video dukket opp på Facebook. Det var en grotesk video med et brutalt drap. Tittelen på filmen hadde vært "Hevnporno 15", noe som i verste fall betydde at 14 filmer hadde blitt delt i hemmelighet på nettet før denne kom til overflaten. Det var det som plaget Richard mest, uvitenheten om hvor lenge dette hadde pågått.


                                                                                           Bildet er hentet fra Pixabay

Etterforskningen hadde vært intenst, videoeksperter hadde gjort alt for å finne noe i programkoden til filmen, sjekket hver eneste piksel i håp om og finne et spor. IP-adresser hadde blitt samlet inn fra teleleverandører og mistenksomme nettbrukere hadde blitt innkalt til avhør. Men det hadde vært nytteløst. Videoen var helt strippet for lyd og filmet slik at offeret var godt synlig. I tillegg var filmen klippet på en måte som gjorde at morderen aldri ble sett. Filmen i seg selv hadde blitt lastet opp fra en VPN, noe som hadde gjort sporingen litt mer utfordrende.

Fremme ved stasjonen parkerte han bilen og gikk rett på kontoret. Hva faen skulle han gjøre? Et eller annet sted i byen ble det kanskje begått et nytt drap i dette øyeblikket, og han kunne ikke hindre det. Det banket på døren, han kremtet høyt. Døren gikk opp og inn kom hans partner, Martine Nilsen. Hun hadde det samme trøtte trynet som han.

Hun satt seg ned på pulten vedsiden av og så på han med et oppgitt blikk. "Ja, jeg har sett dagens overskrifter." sa han trøtt før hun rakk og stille spørsmålet. "Har du lest artikkelen?" spurte hun og så at han gned seg i øyne og ristet trett på hodet. "Det er en ny metode." Han så på henne med et spørrende blikk. "I den forrige filmen kuttet han strupen på ofret, i denne filmen bruker han kaustisk soda!" Richard sperret opp øynene og spurte sjokkert "Han bruker Plumbo?!" Martine nikket taust. "Det må nå være en helsikes mengde med Plumbo da?" spurte Richard, men Martine ristet på hodet. "Det er en konsentrert mengde." Richard kjente at magen vridde seg. "Konsentrert mengde?" Martine nikket. "Morderen har brukt en trakt over det ene øyet på offeret, skal ikke ta lang tid før ofret er død da." Richard kastet seg over bossbøtten på kontoret og spydde. 


                                                                                            Bildet er hentet fra Pixabay

"Faen! Der røk frokosten!" Knurret han og tørret seg rundt munnen. Martine hadde en anelse sterkere magen enn Richard, hun hadde sett skrekkfilmer siden hun var liten og bygget opp en toleranse for slikt. "Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger!" sa Richard fortvilet i det det banket på døren. "Kom inn!" Døren gikk opp og Ivar, en video-teknikker, gikk inn. "Vær så snill, si at dere har et spor!" sa Richard og satt seg opp i stolen igjen. Ivar nikket langsomt, "Virkelig?!" sa Richard, Ivar rensket halsen. "Den siste filmen inneholder et tiendelssekund med det vi tror er en tabbe. Kom å se selv!" Richard og Martine reiste seg kjapt og slo følge med han.

Snart var de kommet inn på kontoret til Ivar som satt seg ned foran datamaskinen. Richard satt seg ned vedsiden av ham mens Martine ble stående inntil dørkarmen. Teknikeren trykket på en tast og det lille tiendelssekundet ble spilt av for dem. Richard hevet det ene øyenbrynet irritert "Det er jo ikke noe der!" Ivar sukket, hoppet tilbake et tiendelssekund og spilte av filmen igjen. Richard så fortsatt ikke hva det var han skulle ha oppdaget, men det gjorde tydeligvis Martine. Hun lente seg frem og sa entusiastisk "Der!" Richard så hvor hun pekte og oppdaget et bilde av et eller annet slag. "Hva er det?" undret Richard mens Martine smilte og sa "Det er et flyfoto. Hvis vi bare får bildet litt klarere kan vi kanskje se hvor drapene har funnet sted!" Ivar ristet sørgmodig på hodet. "Det er nettopp det. Bevegelsen med kameraet er for kjapt så bildet forblir blurry uansett hvor mye jeg senker hastigheten på filmen. Det er nok FPS-en som hindrer oss." Nå smilte Martine enda bredere, Richard forstod ikke et eneste kvekk og sa frustrert. "Kan vi snakke norsk her inne?" Martine snudde seg mot Richard og forklarte han alt sammen.

**

Richard klødde seg på haken. Denne nye informasjonen var et stort fremskritt i etterforskningen, men det var likevel noe som ikke stemte helt. Det var noe som manglet. Martine satt på andre siden av skrivebordet og så tankefull ut. Han krøllet sammen et papir til en ball og kastet den til henne "Det tiendelssekundet var en beskjed. Motsi meg!" Hun presset ballen hardere sammen. "Da ville det vært en lignende beskjed i tidligere filmer, noe det ikke er. Dette er tabben vi har ventet på." Hun hev papirballen tilbake "Ikke nødvendigvis, dette er den første beskjeden." Ballen landet i fanget til Martine. "Det er en elendig beskjed. Vi får ikke noe klart ut av beskjeden hans." Ballen landet på skrivebordet til Richard, han tok ballen til seg og kastet den rett opp noen ganger mens han tenkte på et svar.


                                                                                         Bildet er hentet fra Pixabay

Han kom på et svar og kastet ballen tilbake. "Vi har bare ikke skjønt hva han prøver og si ennå. Hvis vi fortsetter å lete vil vi finne noe." Martine kastet ballen i papirkurven. "Vi kommer til og kaste bort tid og penger på et spor som er ganske gjennomsøkt og ser ganske mye ut som et blindspor. Dessuten, hvis dette er første beskjed, så betyr det at vi må vente til neste mord før vi vet noe mer!" Richard reiste seg og gikk bort til papirkurven og så oppi den, ballen var allerede gjennomvåt av oppkastet fra tidligere. Han lot ballen ligge og gikk tilbake til kontorstolen. "Du har nok rett i det, men noe sier meg uansett at vi har et forsprang." sa han og satt seg ned i stolen.

**

Det var gått noen timer siden Richard kom hjem fra jobb. Han satt og så på Youtube-filmer på nettbrettet da en epost tikket inn. Det var en filmfil han kunne hente ned fra eposten. Han gjorde det og startet filmen. Som de andre filmene var også denne lydløs og tilsynelatende filmet med det samme kameraet. Det tok en liten stund før han kjente seg igjen, da han gjorde det kastet han forskrekket fra seg brettet.

Desperat begynte han og lete etter mobilen, fant den og ringte til Beate, hans ekskone. Hjertet hamret i brystet. "Hva er det du vil?" Han hadde helt glemt krangelen de hadde forrige helg men det hadde ikke hun. Han ignorerte dette og spurte i stedet. "Er Jannike der?" Det ble stille. "Nei" "Har hun vært hjemme i dag?" "Nei" Hjertet til Richard pumpet hardere i brystet. "Tror du ikke at jeg kan ta vare på min egen datter?" knurret Beate. Han ignorerte henne og fortsatte. "Vet du hvor hun er?" Stemmen hennes ble høyere. "JA! Jeg vet hvor hun er, herregud Richard tror du..." Richard avbrøt henne. Han var fortsatt fokusert på filmen. "Er du helt sikker Beate?" Nå kokte hun over av raseri. "JA Richard, jeg er helt sikker på det! Hva i helvete er det?!" "JEG!" begynte Richard rasende og så høyt at det klang i stuen. Han trakk inn pusten dypt for å roe seg ned. "Jeg har sett en film som er filmet utenfor skolen til Jannike idag. Jeg tror det har noe med Hevnporno-saken og gjøre. Jeg vil at du skal hente henne." Beate snøftet "Hun er 12 år. Tror du jeg bare kan hente henne sånn uten videre?" Richard kylte knyttneven i bordet og brølte. "JA det kan du! Fordi du er hennes mor!" "Du kan ringe meg tilbake når du er..." Richard avbrøt henne "Enten henter du hun, ellers så sender jeg en patrulje bil! Ditt valg Beate!" Det var en tom trussel, men den hadde nådd frem for nå var stemmen hennes høy og skingrende. "Du kan våge deg!" "Så hent henne da!" "Jeg skal det!" Hun brøt forbindelsen og mens han stod der og kjente hvordan hjertet hamret i brystet, var det en tanke som slo han. Jeg håper bare det ikke er for sent. 


#Hevnporno #Krimnovelle #Youtube #Richard #Mord #novelle #Drap #brutalt #groteskt #konflikt #krangel 

RE: Steng tilgangen til Pornhub

Velkommen tilbake til min blogg!

For to uker siden leste jeg kronikken til Kjersti Cecilie Jensen [1]. Jeg leste hele kronikken og vurderte om jeg skulle skrive dette innnlegget eller ikke.
Så kjære Kjersti, jeg skal ikke be deg holde kjeft, for min del skal du få lov til og si hva du vil! Men la oss være saklige.

Internettfiltre og moralisme.

Det er riktig som du skriver at Kripos i samarbeid med Telenor har utviklet et nettfilter for å hindre distribusjon av overgrepsmateriell [2]. Ved å varsle Kripos på Tips.politiet.no blir sider som sprer ulovlig matriell stengt. Tiltross for at filteret har fått mye ros har også kritikken vært tilstedet. Blant annet fant en stundent som skrev om temaet ut at statestikken som ble presentert til media ikke stemte, mens andre snakket om at filtret ikke fungerte som det skulle.


                                                                                            Bildet er hentet fra Google

Jeg synes det er naivt og la et internettfilter være den eneste beskyttelsen for barn mot de vrangforestillingene som pornoindustiren gir. Det blir en lettvint løsning på et stort problem som ikke bare omhandler kvinnesyn, overgrep og selvrespekt, men også kroppsbildet, selvtilliten og forholdet til sex og samliv for mange ungdommer. Jeg tror også at hvis vi anvender den løsningen vil vi, i verste fall, få en utvikling mot en forverring av dagens situasjon. Jeg tror denne forverringen vil komme av at ungdommen vil gjøre alt for å skjule sine vaner og da utvikle en vrangforestilling uten at voksene  kan gi en korreks. Jeg foreslår derfor at man heller snakker med ungdommene og skaper grunnlaget for et trygt og sunt forhold til seksualitet og porno.

Overgrepsmatriell og Pornhub

Jeg vil påpeke noen ting som jeg antar du ikke vet om pornoindustrien. For det første er pornoindustrien stortsett i mot alle former for overgrepsmatriell rettet mot og av barn. I bunnen av de aller fleste pornonettsteder vil du finne henvisninger til amerikanske lover og forskrifter for akkurat det formålet. Men vi skal holde oss til Pornhub, siden det er den nettsiden du skriver om. Nederst på Pornhub finner du to logoer som er av stor viktighet når det kommer til å klassifisere om en nettside er lovlig eller ikke. 

1.RTA (Restricted To Adults) 
RTA er et ratingsystem som med et lite museklikk viser veien videre til en opplæringsportal for foreldre som ønsker å blokkere nettsider med uhensiktmessig innhold for mindreårige. Du får også noen verktøy til å overvåke barnas nettvaner og (hovedsaklig utenlandske) nettsider hvor du kan melde fra til myndighetene om funn av ulovlig matriell [3]. 


                                                                                     Logoene er hentet fra Google.

2.ASACP
Dette er en orginasjon som ble stiftet i 1996 med samme hensikt som Kripos sitt filter: stanse spredingen av overgrepsmateriell. Det er en orginasjon som flere pornolevrandører har blitt medlem av og medlemskapet krever at nettstedet aktiv arbeider mot samme mål som orginasjonen. ASACP sin logo er et tegn på at nettsiden IKKE tillater slikt matriell på sine sider [4].  

Tar man seg bryderiet og sjekker Terms of Service på Pornhub vil man finne klart og tydelig at slikt matriell er strengt forbudt på siden og at nettstedet vil slå kraftig ned på spredning av slikt matriell [5]. Det er derfor jeg reagerer når du kommer med påstander om at Pornhub er med på å bidra til spredning basert på din fortolkning om at noen av modellene ser litt unge ut. **


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Forskning

Du henviser tilslutt til en forskningsrapport om porno og at dette fører til overgrep. Jeg leste denne rapporten fra start til slutt og må si jeg stilte meg noen spørsmål ved den. Blant annet hvorfor bruke ordet "Regelmessig" fremfor og faktisk si antall ganger per dag/uke? Jeg lurte også på hvilket forhold barna hadde til sine foreldre? Jeg vet at de så nærmest på ungdom som opplevde vold i nære relasjoner, men hva med de som hadde en åpen dialog med sine foreldre? Hva med de som hadde en tilsynelatende trygg oppvekst? Utover dette har jeg ikke noen motsigelser.

Men jeg må også presisere at innholdet i rapporten avsluttes med en klokkeklar oppfordring om at en dialog med ungdommene vil være mer hensiktsmessig enn forsøk på  å hindre tilgangen til porno [6].


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Min Konklusjon

Dette innlegget har stortsett handlet om hva jeg har klart og spore opp av kilder som støtter min sak og egentlig veldig lite om hva mine meninger er rundt temaet porno. Jeg kan ikke nekte for at jeg har sett porno. Og jeg innrømmer at dette kan ha en liten innvirkning på mine meninger. Men jeg har heldigvis hatt rollemodeller som har gitt meg et et klarere bilde av porno og innvirkningen det kan ha på meg. Rollemodeller som har gjort at jeg har utviklet et sunt kvinnesyn og en visshet om at porno er fantasi.   

Det er uheldig at stadig yngre barn og ungdommer på et eller annet vis får tilgang til pornografi og jeg tror ikke trenden kan hindres noe særlig. Det som derimot kan forhindres er faren for at de aktuelle barna vokser opp med farlige vrangforestillinger rundt kroppsbilde, kvinnesyn og seksualitet. Her må det forekomme et tett samarbeid mellom foreldre og utdanningsinstitusjoner. Seksualundervisningen burde inneholde en form for debatt rundt temaet hvor myter og vrangforestillinger blir snakket om. Foreldre bør også kunne ha en åpen dialog med sine barn og ungdommer, alt ansvar skal verken hvile på skole eller foreldre. Etter min mening bør det som sagt være et samarbeid med en jevn ansvarsfordeling.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Derfor er jeg imot stengingen av Pornhub og andre nettsteder som følger lovverket. Jeg er imot å straffe nettsteder som slår ned på overgrepsmatriell og forbrytere som sprer slikt på nettet eller igjennom andre medier. 

Jeg avslutter innlegget med et spørsmål til mine lesere :
Hva er ditt forhold til porno og hvordan mener du det påvirker det deg? Fortell meg gjerne! 

Kildeoversikt:

  1. Steng Tilgangen til Pornhub
  2. Kripos Overgrepsmatriell filter
  3. RTA sin nettside
  4. ASACP Medlemsskjema
  5. Pornhub Terms of Service
  6. Forskningsrapport fra NKVTS

#porno #VG #Pornhub #Overgrepsmatriell #forskning #Kripos #Telenor #ASACP #RTA #Internettfiltre #Minetanker #NKVTS #overgrep #kvinnesyn #debatt

En god grunn til og sette mål for 2017

Hei og velkommen tilbake!

Vi er i midten av en ny uke og på tide med et nytt innlegg. Siden denne bloggen er i oppstartsfasen skriver jeg litt om hva jeg har planlagt for 2017. Men før du leser alt om mine mål, fortell meg: Hva er dine mål,ønsker eller drømmer for 2017? Jeg gleder meg til å lese det du har å si!


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Nøkkeltallet er tre. 

Jeg har tenkt å skrive litt om hvordan jeg skal oppnå disse målene og ikke minst dele mine metoder for å se til prosessen underveis. Selvfølgelig er det umulig for meg å si noe om hva morgendagen vil bringe, men mitt syn på fremtiden er preget av håp og et dypt ønske om og bli en bedre versjon av meg selv, enten det er som tekstforfatter, privatperson eller arbeidskollega. 

Dette er mine mål for 2017. 

  1. Skrive minst 5 noveller
  2. Få en novelle på trykk
  3. Trene mer!

Den listen betyr egentlig utrolig lite for dere som lesere, og ved første øyekast skulle man tro at jeg ikke kan definere målene skikkelig. Det som mangler er definasjonen på når et mål er nådd. Når har jeg skrevet ferdig en novelle? Og hva mener jeg med at jeg skal trene mer? 


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Skrive minst 5 noveller

En novelle er en kort historie, et lite glimt i en karakters liv som ofte kan avsluttes med en Epifani, en åpenbaring som snur verden til karakteren oppned. Nok norsk teori, jeg vil definiere mitt mål slik at en novelle er en historie på inntil 4 sider og jeg er ferdig med å skrive en novelle når jeg har skrevet og redigert novellen i henhold til min porsjekt oversikt. Novellen trenger ikke nødvendigvis å bli publisert og kan være skrevet for min egen del. 

Trene mer

Jeg har noen manualer, jeg har en treningsykkel stående i stuen og jeg har et terreng som åpner for gode lange joggeturer. Når jeg sier at jeg skal trene mer så mener jeg at jeg skal sitte meg på treningssykkelen minst en halvtime per dag. Alt annet som kommer i tillegg til den halvtimen blir en fantastisk bonus og et pluss i margen. En eventuell økning i mengde av trening og krav vil nok komme i neste omgang.

Verktøy til overvåkning

Enhver motivator med fokus på suksess forteller oss at nøkkelen ligger i å overvåke prosessen i de målene vi har satt. De vil gjenta, gjerne opp til flere ganger, hvor viktig det er og skrive ned våre mål, og dele dem opp i seksjoner som kan måles, bedømmes og kommenteres i ettertid. Det er flere årsaker til at man får beskjed om akkurat dette. Den viktigste årsaken til dette er fordi vi har noen naturlige kjemikalier som hjelper oss å oppnå våre mål. Blant annet er det et hormon som heter Dopamin i hjernen. Dette hormonet blir utløst når vi oppnår våre mål og er det som driver oss fremover. Hvis vi skriver en liste over våre mål og krysser av litt etterhvert som målene blir oppnådd så skilles det ut dopamin i hjernen som gir oss en god følelse. Lær mer om Dopaminer her.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

I mitt skrivearbeid har jeg hovedsakelig et verktøy jeg bruker til å overvåke min fremgang. Programmet er Excel hvor jeg har laget en svært enkel tabell hvor jeg skriver trinnvis hva som gjenstår av arbeidet og setter en frist for når det skal bli ferdig. For å vedlikeholde motivasjonen etter jeg er ferdig med et manus har jeg delt alle kapitler i egne mapper, et lite triks jeg fanget opp i en dokumentar om J.K Rowling og hennes vei mot lanseringen av den siste boken i Harry Potter serien.

Når det kommer til målet om å trene mer bruker jeg mobilen min som verktøy. Med min Samsung Galaxy S5 Neo følger det en app som heter S-health som er et godt verktøy til å følge opp prosessen i trening. Appen hjelper med å lage treningsprogrammer og overvåke ting som puls, matvaner ja til og med søvnhygiene. Er du flink i henhold til målene du har satt deg får du belønninger underveis.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Pssst! følg meg på Instagram! så får du med deg hvor flink jeg er!

Delmål & Deadline.

De siste, men ikke mindre viktige, delene av å sette et mål er å dele opp målene vi har satt oss og sette frist. Årsaken til at vi skal sette en frist er fordi det gir oss en slags forpliktelse, en drivkraft til å fortsette mot målet som er satt. 

Jeg avslutter derfor dette innlegget med å fortelle dere mine delmål og fristen for å nå disse. Innen tre måneder er gått skal jeg:

  1. ha skrevet minst 2 noveller. 
  2. Jeg ha forsøkt å sende inn minst en novelle
  3. trent minst 30 av 90 dager.

Jeg vil gjerne vite hvilke metoder du bruker til å nå dine mål, så fortell meg dette i et saftig leserinnlegg


#Delmål #mål #2017 #instagram #forfatterdrømmen #trening #dopamin #deadline #Annet

Skrivebulen

Velkommen tilbake!

Skriving er min lidenskap, og en gang i tiden tenkte jeg svært lite over hva som ville skje hvis jeg bare forsvant inni boblen min og ignorerte husarbeid og andre viktige sider av livet. Nå i senere tid har jeg begynt å tenke litt på dette, og det skapte grunnlaget for en ny novelle i en ny sjanger for min del; nemlig Drama. Fortell meg hva du synes om novellen i et leserinlegg, jeg gleder meg til å lese hva du syns!. 


Skrivebulen

Det trådløse tastaturet smeller i veggen, skrivesperren har nok en gang fått det til koke over for Jøran Haraldsen. Streken i skriveprogrammet blinker utålmodig mot han. Jøran blir stående og stirre frustrert på skjermen. Han ventet på at døren skal gli opp og at hans kone skal se på han med det oppgitte blikket sitt, et skuffet blikk som formulerer at tapet av emosjonell kontroll ikke er akseptabelt. Men han hører ikke skritt i trappen. Døren forblir lukket, og det eneste lyset som stråler ut i rommet er lyset fra en pc-skjerm. Han snur seg mot tastaturet, plukker det opp å legge det ned på skrivebordet. Tastaturet mangler noen taster. Han banner lavt og slår på taklampen, kjenner smerten i øynene når han blir blendet. Irritert plukker han opp tastene og slår av lyset igjen. Han setter seg ned og plasserer tastene tilbake.

Det banker på døren, nå kommer det! tenker han. Nå kommer hun inn for å se på han og gi han dette blikket. Dette blikket som kan få et fjell til å smuldre opp til grus, nei til små sandkorn som vinden kan blåse vekk. Han ser skamfullt ned i gulvet og mumler et lavt, langtrukket og tydelig irritert. "Ja!" Døren glir opp, hans kone kommer inn i rommet. Hun stiller seg foran han. Han ser ikke opp med det første, i stedet kjenner han vekten av stillheten bli tyngre og tyngre. Tyngden er drepende. Han må få slutt på stillheten, men samtidig vil ikke hodet hans tillate han den tilfredsstillelsen, så den eneste lyden som kommer ut er et forpint og tørt host. Det er ikke nok. Hun har ikke tenkt å bryte stillheten, han kan nesten lese det i blodårene på de bare føttene hennes. Han rensker halsen igjen, løfter hodet litt opp, nok til og vise nonverbalt at han har registrert hennes nærvær. Så med et tungt sukk begynner han å snakke "Jeg beklager." Det er det første han sier og med de ordene kjenner han smerten av å ta feil. Den irriterende påtrengende følelsen av å være en idiot uten sosiale antenner.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Han svelger stoltheten og fortsetter "Jeg beklager for at jeg mistet kontrollen over temperamentet og jeg beklager at jeg var høylytt. Jeg..." Han vet ikke lenger hva han skal si. Hun fyller tomrommet med en iskald stemme. "Du beklager atter en gang for at middagen står kald på bordet. Du beklager at du nok en gang, ikke bare har du glemt at du har en sønn og latt han stå to timer i pøsende regnvær, men også glimret med ditt fravær fra middagen?!" "Er han hjemme?", spør Jøran uten å tenke seg om. Stemmen hennes blir høyere. "Selvfølgelig er han hjemme! Noen har faktisk tatt foreldrerollen på alvor! Du kan be til øvre makter om at han ikke blir forkjølet." Og så, med et fornærmet hikst forsvinner hun ut av hjemmekontoret hans, lukker døren etter seg og forlater han til et ensomt blått lys fra en dataskjerm og en utålmodig strek i et skriveprogram.

Magen gir fra seg et rop, nei, et nødskrik om næring. Tafatt og med kroppsholdningen til en syndefull konfirmant strener han ut i korridoren og ned trappene til kjøkkenet. Han finner maten på et dekket bord. Det er en tallerken med fire kjøttkaker, noen skrelte poteter og grønnsaksblanding som bader i en kald og snerkete brun saus. Han plukker opp tallerkenen, setter den i mikrobølgeovnen. Mens han venter på maten skjenker han vann i glasset fra en ventende halvfull mugge. Vannet er lunkent.I samme sekund som mikroen piper slamrer det i døren til soverommet, det er tydelig hvor han skal sove i natt.

I stillhet blir han sittende og spise maten sin, det smaker godt som alltid, men ensomheten ved spisebordet frarøver han noe av smaken. Appetitten er borte før den andre kjøttkaken blir spiddet av gaffelen. Full av vemmelse legger han fra seg bestikket og stirret tomt ut i luften. Han reiser seg, tar med seg måltidet til vasken, åpner skapet under og hiver restene i matavfallet, før han like skamfull som tidligere trekker seg tilbake til skrivebulen.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Det er gått dager siden skrivesperren begynte, og den utålmodige streken er fortsatt like masete. Han stirrer inni skjermen i det døren smeller opp. "Hva er det nå Fiona?", knurrer han surt. "Sa ikke jeg at du skulle vaske toalettet i går?" Han snur seg rolig mot henne "Jo, det gjorde du. Og jeg skal gjøre det nå." , sier han og skal til og reise seg, men stemmen hennes er kald og blikket nagler han fast til stolen "Du trenger ikke å gjøre det, jeg har gjort det alt! Som alt annet som må gjøres i dette huset!" Med en svak irritasjon i stemmen svarer Jøran "Det er ikke min feil at du-" men han kommer aldri til poenget, glefsende avbryter hun ham. "Det er din feil jo! Du gjør ikke noe annet enn å glo inn i den pokkers skjermen!" Han biter sammen tennene, ønsker på alle mulige måter og unngå denne konflikten som de har hatt så mange ganger før. "Jeg? skriver. Det er min jobb! Du vet at jeg har forsøkt og få ting på trykk siden 2004, men jeg får ikke annet enn noen skarve tusenlapper fra ukeblader!" Et hånlig snøft kommer fra Fiona "Kanskje det er på å tide og legge opp?! Tyve år har jeg holdt ut med deg og dette tåpelige ønske om å bli forfatter, for hva? Jeg orker ikke dette mer!" Irritasjonen går over i mild sinne, stemmen er høyere når Jøran fortsetter "Så stikk til din mor igjen da!" Hun ser på han og hever fingeren og skal til å si noe, men holder det tilbake "Tenkte meg det ja.", sier han selvtilfreds når hun rygger ut av hjemmekontoret. Det er et utsagn som viser seg å være like dumt som å hive dynamitt i et brennende hus. Hun snur seg, stemmen er ikke høy og skingrende som han er vant til, den er lav og hvesende, faktisk en anelse sped og sår. "Kanskje jeg reiser og ikke kommer tilbake igjen." Han blunker med øynene. Aldri, aldri har de i sine krangler truet om samlivsbrudd! Han reiser seg, en sint basstemme fyller rommet "Kanskje jeg ikke vil ha deg tilbake heller!"

Døren smeller hardt mot karmen når hun forlater kontoret denne gangen. Han setter seg tungt ned i kontorstolen og ser ut av vinduet. Hun trekker med seg sønnen ned mot bilen, sønnen prøver og kjempe i mot, han vil ikke forlate sin far.  Og idet bildøren smeller igjen forsvinner Jøran inn i sin egen fantasi, skrivekløen er tilbake og Jøran er i sin egen boble. Timer blir til dager og dager blir til uker. Snart er det siste kapitelet i boken skrevet. Han samler sammen dokumentene og sender de avgårde til en trofast venn som får arbeidet med den første korrekturlesingen av manuset. Endelig er alt ferdig, endelig er det rom til å tenke, endelig-hva har jeg gjort? Han ser ut av vinduet hvor han for noen uker siden så en kvinne slepe deres motvillige sønn mot bilen.  Det er mørkt der ute nå. Han ser bare treet til naboen, opplyst av en gatelykt. Store snøfnugg klamrer seg fast til stammen i et desperat forsøk på å gjemme seg fra vinden.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Med skjelvende hender plukker han opp telefonen og slår inn nummeret hennes. De lange pipene er lik en brautende dørvakt på et lugubert utsted. Like ute av stand til å vise forståelse, like lite villige til å vise den fjerneste form for empati. Hjertet er blitt seks kilo tyngre, og pumper hardt mot brystet. Det er ikke hun som svarer, det er hennes mor. "Hva vil du?" Stemmen er gjennomsyret av en kulde som får sydpolen til å fortone seg som en tropisk strand. "Jeg vil snakke med Fiona.", sier han lavt og bestemt. Den eldre kvinnen svarer skarpt. "Hun har ingen interesse av å snakke med deg." Jøran kjenner at det stikker i brystet. Han skifter taktikk og prøver å fremstå mer sympatisk. "Kan du ikke gi henne en beskjed fra meg?" Det blir stille, og et lite øyeblikk virker det som om Dragen faktisk vurderer det. Et fornærmet latterhikst bryter stillheten før hun fortsetter med, om mulig en enda kaldere tone. "Hun har alt snakket med advokat, men jeg tenker det også har gått deg hus forbi!   Ikke at jeg skal fortelle deg hvordan man skal være voksen, men det er kanskje på tide og åpne postkassen igjen. Så farv..." Han avbryter henne. "Jeg vil snakke med min sønn." Hun hever stemmen og svarer med sin hittil skarpeste tone. "Klokken er halv elleve! Små gutter sover nå! Farvel!"
Og med de ordene er samtalen slutt.

Han blir sittende med telefonen i hånden. Han forflytter seg i gjennom de støvete korridorene til minnene, med stadig mer fortvilelse innser han hvilke goder han har gått glipp av. Hans sønns første skritt, det første ordet ble druknet i en egoistisk ekstase over å ha skrevet tre kapitler. Det var ikke han som hadde lært sønnen og sykle. Det var det Dragen, nei Svigermor som hadde fått æren for. Et dødt manus uten andre følelser enn hva han hadde skrevet hadde fått mer oppmerksomhet enn hans eget kjøtt og blod. Tårene presser på og han åpner en ny epost til sin trofaste venn. Pekefingeren er tung på hver tast og etter han har skrevet den korte beskjeden "Slett manuset." blir han sittende og se på Send knappen.


#Skrivebulen #novelle #drama #forfatterdrømmen #svigermor #krangel #åpenslutt

Synkende tillit

Velkommen tilbake!

For en tid tilbake sendte jeg inn en novelle til Vi Menn i håp om at den skulle bli antatt, noen kjappe timer etter at jeg sendte novellen per epost var dommen klar, jeg hadde skrevet bra, men en smule rotete for leseren. Så dessverre ble det et nei denne gangen, men det snek seg med en oppfordring om å prøve igjen, noe jeg selvfølgelig akter og gjøre. 

Men i lys av at novellen ikke kom på trykk i magasin tenkte jeg at jeg like gjerne skulle dele den her med dere. Fortell meg hva du synes om novellen!


Synkende Tillit 

Et smell, det er det som vekker meg. Et smell som får alt i lugaren til å riste. Jeg vet ikke hva som gjør at dette smellet oppstår, men noe sier meg at båten jeg er ombord på ikke kommer til å være trygg lenger. Jeg får beina mine ut av køyen, sjangler til døren og ramler ut i en allerede overfylt korridor. Jeg ser panikken i øynene på mine medpassasjerer i det vi alle løper mot et felles mål, livbåtene.

**

En bevisstløs mann lå i en av livbåtene til MS Kong Olav; Et av de gamle maskinskipene i flåten til Løkklings Rederi, populært kalt LR. Rundt livbåten lå det vrakrester og flere lik duvet i vannet. Det var stille i livbåten hans, hysteriet var borte, sjokket var kanskje mer tilstedet nå enn tidligere. De som satt i livbåten prøvde å forstå hva som hadde skjedd denne kalde morgenkvisten i april. Mannen lå urørlig i livbåten, men han pustet så det var liv i han.

**

Kulden er bitende og lukten av røyk henger øyensynlig over hele skipet. Jeg prøver på en måte og vekke meg selv opp, men klarer det ikke, dette er ikke et mareritt! Det er dessverre virkelighet, en virkelighet hvor jeg hører flammene knitre mens de sluker i seg inventaret til skipet. Trengselen blir verre nå når folk innser at skipet står i brann og jeg kjenner at folk presser hardere mot ryggen min. Jeg ser rundt meg, men det mangler to fjes jeg kjenner. En impuls griper om meg og før jeg rekker å tenke logisk, løsriver jeg meg fra folkemassen og løper innover i skipet igjen.


 

Irene prøvde å ringe ham igjen, men det kom ikke noe svar. Pipetonen ble på en måte lenger og hun kjente hvordan bekymringene vokste i henne. "[...]har slått av telefonen eller er ikke tilgjengelig for øyeblikket, prøv igjen senere" hun bannet, brøt forbindelsen og slo inn nummeret på nytt. Igjen begynte pipetonene, lange og dype pip, men denne gangen føltes det som om at det gikk kortere tid før den automatiske svareren slo inn, grepet ble strammere. "IKKE TULL MED MEG NÅ!" ropte hun inne på soverommet og slo inn nummeret på nytt, denne gangen kom hun rett til svareren. "Hvorfor tar han ikke telefonen lenger?" hulket hun.

**

Jeg går ned den røykfylte trappen nærmest Jakobs lugar, hjertet harmer siden jeg har løpt. En skikkelse kommer ut av røyken og det tar litt tid før jeg kjenner han igjen. Det er Henrik, en av de som reiste med meg. "hvor skal du?" sier han stresset "jeg må vite om Jakob er i live" svarer jeg. Henrik rister vemodig på hodet. "nei! Han er ikke død!" roper jeg fortvilet og prøver å gå videre, Henrik drar panisk i genseren min "vi må komme oss vekk, skipet synker!" "Er du sikker!?" spør jeg med fokuset et annet sted. Han drar meg bakover, men jeg river meg løs. "Jeg må vite det! Jeg kan ikke dra uten han!" roper jeg, han drar i genseren min "og dø samtidig?! Er du helt idiot?! Tenk på Irene!" roper han rasende og jeg innser at jeg er slått. Vi beveger oss mot utgangen igjen. Når jeg kommer ut på livbåtdekket igjen ser jeg at baugen snart forsvinner under vannoverflaten.

**

"vi beklager for at vi avbryter programmet, MS Kong Olav forliste ved innløpet til Bømlafjorden i natt. TV2 har vært i kontakt med flere vitner som kan fortelle om en eksplosjon i forkant av hendelsen." Irene så skrekkslagent på tv-en hvor bilder fra et helikopter viste vrakrestene rundt ulykkesstedet. "han er i livet, han er i livet" gjentok hun fortvilet til tv-skjermen, hun ville ikke tro at telefonsamtalen de hadde hatt var den siste samtalen deres. Hun håpet og ba om at han hadde overlevd. Over peisen hang det et bilde fra da Lennart fridde i Spania i fjor sommer. Hun så bort på det og kjente at tårene kom, hun klarte ikke å holde dem tilbake. "vær så snill! La han være i livet" ropte hun mistrøstig ned i en pyntepute.


 

Jeg kan ikke fatte at Jakob er død! Så glad som han ble når jeg spurte om han ville bli min forlover. Jeg kan ikke fatte det! Det var Jakob som hadde fått ideen og sammen med Henrik hadde han booket turen og gjort sitt ytterste for å holde det hemmelig. Når sant skal sies, så hadde jeg avslørt planen en uke før han annonserte nyheten om gutteturen. Til tross for dette hadde jeg klart å holde masken når Jakob endelig avslørte sine planer. Jeg har mine mistanker om at han skjønte det, men det får jeg aldri vite nå! Jeg plukker opp telefonen min, ser på den og prøver og bestemme meg for om jeg skal ringe Irene eller la være.

"det er en ledig livbåt litt lenger fremme!" sier Henrik, han virker lettet. Mens vi går mot livbåten slår en tanke meg, det er en urolig tanke. Det er noe som ikke stemmer med kveldens begivenheter, jeg sjekker lommen min, men det jeg ser etter er borte. Jeg må ha mistet det i all panikken. jeg stopper opp, tar frem telefonen, kanskje Irene kan berolige meg litt? Jeg finner fram nummeret og trykker ring. 

**

Irene satt seg ned ved siden av Lennart, det var nå 12 timer siden hun fikk vite om forliset og for fire timer siden fikk hun en telefon fra Haugesund sykehus om at han var lagt inn der.  Irene hadde spurt om hun kunne få snakke med han "Han er i en tilstand som minner om koma, takket være dagens teknologi kan vi se at han er i livet til tross for at han ikke puster." hadde legen svart i en beroligende tone, før han fortsatte med "Det er en tilstand vi kaller Skinndød. jeg vil ikke gi noen andre garantier enn at han i dette øyeblikket er i livet og blir behandlet for kuldesjokket han har opplevd, tiden vil vise om han overlever eller..." det virket som om legen hadde stanset seg selv og siden hadde det vært stille et lite øyeblikk før hun hadde avsluttet samtalen med et kort "takk"og brutt forbindelsen før legen rakk og si noe mer.

Det var en dyster stillhet i rommet, en stillhet som kun ble avbrutt av små pip fra monitoren og den stille skrivingen til en lege som noterte endringer i pasientjournalen. Det var her, først nå i denne tunge stillheten at hun kom til å innse det. Uansett hvordan det nå gikk ville de ende sammen i en kirke, enten for å vie sine liv til hverandre i troskap og kjærlighet i det som skulle bli et ekteskap, eller henne i svarte klær i en begravelse. Hun ble sørgmodig og gjemte hodet sitt ned langs sengekanten.

Mens tårene rant kjente hun en hånd stryke forsiktig på ryggen hennes. Prøvde legen og gi henne trøst? Det var noe hun ikke likte, hun ville ikke ha trøst fra han! Bare Lennart fikk lov til det! hun presset frem et gråtkvalt, men bestemt "gå vekk" men hånden forsvant ikke "gå vekk sa jeg" stemmen var skarpere og faretruende nære med å slå sprekker, men hånden rikket seg ikke. "hører du tungt eller!?" stemmen var nå blitt skingrende og hun prøvde å finne den umulige legen, hun fant han, han stod forvirret i døren og så på henne. "Jeg kan ikke gå vekk, legens ordre" hvisket en svak stemme bak henne.

I løpet av kvelden ble Lennart i stadig bedre form og mens de ventet på kveldsmaten snakket de sammen. "så hva har du gjort mens jeg var på guttetur?" Spurte han og hun fortalte om en kveld som fikk dem begge til å le så gledestårene rant. "Jeg elsker latteren din" hvisket hun stille til ham når de kom tilbake til hektene. Han svarte smilende "og jeg elsker din" men så var det som om at smilte forsvant "hva er det?" spurte hun bekymret, han senket blikket. "Hva er det?" gjentok hun, Lennart trakk pusten og svarte "Jakob er død" Det ble stille mellom dem, hun så på han og kunne knapt tro sine egne ører. "er du sikker? Kan være at han?" forsøkte hun beroligende, men Lennart avbrøt henne. "Henrik sa det" en anelse skyldbetynget fortsatte Lennart "Hvor er Henrik forresten?" "Politiet har ikke funnet han ennå.." svarte Irene i det en sykepleier kom inn med maten deres, Lennart la hodet bak i sengen og stirret fortvilet opp i taket. Irene trøstet han og sørget for at han fikk i seg litt mat før han sovnet.

**

Det tar litt tid før hun svarer. Når hun svarer på samtalen er stemmen groggy og en anelse gretten. "ja hva vil du?" spør hun, jeg ser meg rundt, hvor skal jeg begynne? "hallo?! Hva vil du?!" hører jeg henne si noe mer ampert nå. "Kong Olav synker" det faller ut av kjeften min før jeg rekker å tenke meg om. "Du tuller nå ikke sant?!" sier hun sjokkert, jeg forstår henne godt, hun er vant til at jeg spøker med alt "nei! det er sant!" jeg snøvler en anelse, det hjelper ikke for meg akkurat nå. "Du har drukket!" Konstateringen er ekstra hard i den sinte stemmen hennes "ja jeg har drukket, men jeg tuller ikke nå!" svarer jeg irritert, stemmen hennes dirrer av sinne når hun avbryter meg "Dette er ikke noe å tulle med og det vet du så jævlig godt Lennart!" Jeg skal til å si noe spydig, men før jeg rekker det, snapper noen telefonen ut fra hånden min og skubber meg ned i det bikkjekalde vannet.

Når jeg kommer til overflaten igjen leter jeg etter den skyldige, men vedkommende er borte så jeg svømmer vekk. Det røyker ikke lenger når jeg snur meg og baugen har for lengst forsvunnet under overflaten, jeg ser på den uvirkelige hendelsen og håper at jeg er trygt, men beruset hjemme i sofaen og ser på Titanic. Jeg blir liggende og dyppe en stund i det iskalde vannet, rett før jeg mister bevisstheten raser en urolig tanke igjennom hodet mitt, det er noe med korridorene som er feil.

**

Da det banket på døren tre dager senere haltet Lennart for å åpne den, siden han brukte lang tid ble bankingen intens. "Ja da! jeg kommer for helvete" ropte han igjennom gangen og bankingen stoppet brått. Lennart åpnet døren stirret rett i øynene til Henrik, som var kledd i den fineste dressen han hadde. "hva gjør du her?" spurte han Henrik, Lennart klarte og skjule irritasjonen, han mente at Henrik kunne gitt en lyd tidligere "jeg er her for å se at alt er bra med dere" Sa Henrik og smilte, Lennart snøftet kort og haltet innover i leiligheten, Henrik gikk rolig inn etter han, tok av seg skoene og lukket gatedøren bak seg.

"Det var egentlig du som skulle vært på den lugaren!" Sa Henrik når de kom ut på kjøkkenet, Lennart svarte forvirret "hva snakker du om?" "jeg prøvde å drepe deg!" svarte Henrik ampert. "To ganger, men du overlevde tydeligvis begge gangene! Jeg senket skipet for å fjerne bevisene!" Lennart stirret vantro på Henrik. "skal dette være en spøk?!" Henrik ristet på hodet og sa "Du og Irene ikke passer sammen! Hun vet ikke hvem hun går til!" Henrik lente seg truende over spisebordet. Lennart speilet Henrik og svarte rasende "visst faen vet hun det!" Henrik slo knyttneven i bordet "Du tar henne fra meg! Hun er min!" Lennart stirret på Henrik som rygget mot kjøkkendisken. Lennart brølte rasende "hun er for faen ikke noen eiendel!" Henrik snøftet og svarte tilsynelatende likegyldig: "kan så være, men jeg skal rydde deg av veien!"

Lennart rakk akkurat å se brødkniven før Henrik grep etter den, han begynte og rygge, men stanset da han traff veggen. Med dødsangsten hamrende i brystet slo han etter Henrik, men bommet. Henrik tok tak i kragen hans og slengte han hardt mot veggen og kylte kniven mot brystet hans. Et bestyrtet illskrik fylte rommet, begge snudde seg og så Irene som stod skrekkslagent med fulle handleposer i hendene. Henrik slapp grepet om kniven og Lennart som segnet ned langs veggen "jeg kan forklare," sa Henrik med påtatt ømhet og gikk mot Irene. Hun ristet på hodet, ville ikke høre hans unnskyldninger "jeg, jeg bryr meg om deg Irene!" hun rygget ut av kjøkkenet og Henrik fulgte etter "hør da! Irene ikke, ikke gå! Vær så snill! jeg elsker deg!" fortvilelsen lyste i ordene og ansiktet hans "din syke jævel!" ropte hun, slapp posene og la på sprang mot døren med Henrik etter seg.

Irene nådde så vidt døren da Henrik tok henne igjen. Han grep armene hennes og presset henne mot veggen. "Du, hør, det skulle ikke bli sånn som dette" Irene stirret vettskremt på han "Vi er ment for hverandre!" sa Henrik og prøvde forgjeves å kysse henne "jeg har ikke følelser for deg!" svarte hun bestemt og skubbet han vekk "Men du har smilt til meg, sagt at jeg var pen! Hallo! Du har flørtet med meg flere ganger! Du må ha noen..." begynte han forfjamset, hun ristet på hodet "nei! Jeg var snill mot deg! Du var en venn, ikke mer enn det!" Henrik la hånden over munnen hennes i et desperat forsøk på å forstumme hennes svar "ikke si det, vær så snill" jamret han fortvilet "jeg vil ikke være sammen med en morder!" skrek Irene og sendte kneet i skrittet på Henrik som hveste "din helvetes hurpe!" Hun sparket han mot ansiktet hans, men han tok tak i foten hennes og rev henne ned på gulvet. "det var oss to! så går du til han!" hylte Henrik mens han kravlet opp på henne. Hun sparket panisk med beina "det har aldri vært noe mellom oss og det vil aldri bli noe heller!" ropte hun så det runget i leiligheten "Greit!" sa han kaldt og fortsatte med trinnvis høyere stemme "Hvis ikke jeg kan få deg, skal ingen få deg!" Henrik kvelte henne og ropte rasende "ingen!"


 

Imens prøvde Lennart å komme seg på beina igjen "la henne være i fred." pep han og falt sammen ned på gulvet, han krøp ut av kjøkkenet. "La henne være i fred Henrik! Ellers?" Henrik strammet grepet om halsen til Irene, som nå merket at hun holdt på å miste bevisstheten. "Ingen, ingen andre, ingen!" gjentok Henrik ustanselig, Lennart kom ut i gangen og kunne ikke tro sine egne øyne.

"La jenta være i fred!" ropte en myndig stemme, Henrik snudde seg forvirret mot gatedøren. Der kom Jakob gående med en pistol rettet mot han. "du kan ikke skyte meg!" sa Henrik "jeg kan skyte deg jo, det blir konsekvenser av det, men jeg kan skyte deg!" Glefset Jakob tilbake, Henrik slapp grepet om Irene, som hikstet etter luft. "jeg slo deg i hodet med en åre, hvorfor i helvete puster du fremdeles?!" knurret Henrik, Jakob la hodet på skakke "fordi du traff skulderen min, gjør vondt fortsatt din gjøk! Men jeg ble slått bevistløs når jeg traff livbåten"

Jakob tok fram telefonen og tilkalte ambulanse. "jeg antar at du tok nøkkelkortet mitt Lennart?" Lennart tenkte seg om og holdt en tommel opp. De hørte at sirenene nærmet seg, Jakob stanset opp foran Henrik og fisket frem håndjern. "Det betyr Henrik at du tok ikke bare livet av en person, du tok livet av 20 mennesker!"

"KUTT! KUTT! KUTT!" ropte den korpulente regissøren rasende. Alle skuespillerne snudde seg mot ham i påvente på tilbakemeldingen. "for femte gang Iversen! det er 25 passasjerer ikke 20 mennesker! Vi tar det på nytt igjen, fra der hvor Irene kommer inn! Helvete altså!" Knurret regissøren mens skuespillerne gikk tilbake til utgangspunktene sine. "Lys, lyd og? Action!"


#synkendetillit #Noveller #Vimenn #forlis #skipsulykke #krimnovelle 

Et skråblikk på Kjærligheten

Velkommen tilbake!

Det er elskverdig å se at du tar deg tiden til å lese et innlegg jeg har skrevet, i dagens innlegg vil jeg dele mitt skråblikk på samliv. Det er et gammelt kåseri jeg har hatt liggende på min pc siden fjor sommer, og siden den gang har det blitt bearbeidet og forhåpentligvis forbedret til et nivå som du vil like, om ikke elske. Men jeg skal ikke kjede deg særlig lenger, her er mitt andre innlegg; Et skråblikk på Kjærligheten  


                                                                             Bildet er hentet fra Pixabay

Et skråblikk på kjærligheten.

Det hele begynte med at jeg fant et bilde på Facebook. Bildets oppfordring var å dele eller like bilde hvis man var redd for å bli såret av sin kjæreste. Kanskje er jeg mer intelligent enn vedkommende som lagde bildet, eller kanskje jeg bare er annerledes, men for meg virket hele konseptet urimelig.

Når sant skal sies har vi mennesker begynt og følge en upraktisk trend når det kommer til våre kjærlighetsliv. Tilsynelatende bygger vi opp forventninger som er så urealistiske og sukkersøte at det blir nesten litt kvalmt. Forventninger om aldri å såre den andre i et forhold. Jeg tror virkelig ikke det var sånn før. Jeg tror ikke de som feirer jernbryllup i år kan si at det er sånn man får et langt og lykkelig ekteskap, det er bare ikke menneskelig og ha et konfliktløst liv i 70 år.


                                                                      Bildet er hentet fra Pixabay

Hvor kjedelig hadde ikke livet vært om man bare hadde hatt et smil om munnen og alltid fikk det man ønsket seg. Det ville vært så kjedelig at man ville begynt å ødelegge for seg selv bare for å vite at man er i live. Du kan ikke sette pris på de lykkelige øyeblikkene i livet uten og ha opplevd de triste.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal drukne seg selv i det negative, men heller finne balansen. Et forhold handler om å gi og ta, det trenger medgang så vel som motgang. I motgang kan man oppleve at man blir sterkere som menneske, i et forhold og ikke minst som ektefelle.


                                                                             Bildet er hentet fra Pixabay

Altså, for å gjøre alt helt klart. Jeg mener at et forhold har godt av litt motstand, fordi da kan man utvikle seg som menneske og som par. Jeg mener vi burde slutte å lete etter denne drømmepersonen som liksom skal rydde opp i våre problemer, akkurat som at alle barndomstraumer og vonde minner var Tetrisklosser. Det er en forsvinnende liten sannsynlighet for vedkommende finnes. Eller jo, vedkommende finnes, hvis du går ut på badet og ser inni speilet.

For det er egentlig det som er den triste sannheten, det er kun du som kan gå bakover og se på dine svakheter og bearbeide dem.

Min konklusjon er at livet er for kort til å vente på den perfekte løsningen på alle dine problemer, og en sørgelig sannhet er at livet blir enda kortere hvis man skal fjerne alt det negative i tillegg.

Del gjerne dine synspunkter på denne saken, jeg gleder meg til og lese hva du har å si!


#Kjærlighet #MineTanker #krangel #konflikt #Kjærlighetsliv #kåseri 

Velkommen til min blogg!

En kjapp innføring

Navnet er Daniel Olsen, jeg er en 90-modell som er fylt til randen av kreativitet. Jeg har skrevet et ukjent antall kreative verk, men har ikke fått noen på trykk, ennå. Helt siden jeg fikk kloa i en laptop som åtte åring har jeg drømt om å bli forfatter! Det er derfor jeg har laget denne bloggen. Her vil jeg gjøre det jeg alltid har elsket å gjøre: Skrive, skrive og atter skrive. 


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Men denne bloggen vil ikke bare være dedikert til fiksjon, jeg vil også dele mitt skråblikk på samliv, politikk, ja samfunnet generelt faktisk og dette vil jeg dele med dere, mine kjære lesere. Fra tid til annen vil det bli publisert innlegg som tilhører andre kategorier enn de jeg har nevnt. Blant annet innlegg som dette; informasjon om hva som skjer i kulissene,  som for eksempel: opphold i publikasjoner, nyheter om noveller jeg har sendt inn og så videre. 

Så i mitt første innlegg er det to nyheter jeg vil dele med dere om hva som skjer i kulissene. Det er en god nyhet og en dårlig, siden jeg har den livsfilosofien at jeg sparer det beste tilslutt, forteller jeg den dårlige nyheten først.  

Ingen Garanti

Det er av flere grunner at jeg ikke kan gi en garanti for at det vil komme innlegg alltid på de dagene som står i banneret. Den første og viktigste er at jeg har flere forhold jeg vil pleie; venner, familie og aller viktigst en nydelig dame som jeg er forlovet med.Av respekt for henne, min familie og mine venner vil ikke all min tid går til skriving av innlegg på denne bloggen. 


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

For det andre skal jeg tilbake på skolebenken for å fullføre det jeg har begynt på, og alle som går på skole vet at gode karakterer kommer ikke av unnasluntring. En Karriere i fremtiden vil også kreve sitt av min oppmerksomhet, og siden skriving alltid har vært min lidenskap ønsker jeg å gjøre det jeg kan for å kunne leve av skriving. Det betyr at jeg må rette oppmerksomheten min til karrieren og utdanningsløpet når den tid kommer. 

Den siste og mest irriterende årsaken til at jeg ikke kan gi en garanti for publisering er at jeg, som de aller fleste skribenter, opplever tidvis skrivesperre og tørke i inspirasjonen.Når dette skjer ønsker jeg heller å ta en pause fra publikasjoner inntil jeg på nytt kan levere gode innlegg med et kvalitetsstempel. 

Planlegger alt, alltid.

La oss gå over til den gode nyheten for dere, mine kjære lesere. Jeg er en person som elsker å være forberedt. Jeg elsker og planlegge, jeg elsker og organisere. Denne bloggen er godt planlagt siden den ble opprettet første februar. Frem til jeg publiserer dette innlegget har jeg planlagt og bearbeidet bloggen slik jeg ville at den skulle bli.

I forberedelsene har jeg blant annet, skrevet flere innlegg som er klare til å bli publisert, disse innleggene har jeg lest så mange ganger at jeg kan dem på rams, gått igjennom med stavekontroll og sjekket for grammatiske feil. Jeg har også skrevet en liste over ting jeg vil teste på bloggen, noe av det kom med i lanseringen av bloggen, mens andre ble skrapet av diverse årsaker jeg ikke trenger å kjede dere med.


                                                                                            Bildet er hentet fra pixabay

Avsluttningen på dette innlegget nærmer seg, men før jeg skriver mitt siste punktum for denne gang kan jeg meddele en liten smakebit på neste post.

"Når sant skal sies har vi mennesker begynt og følge en upraktisk trend når det kommer til våre kjærlighetsliv. Tilsynelatende bygger vi opp forventninger som er så urealistiske og sukkersøte at det blir nesten litt kvalmt. Forventninger om aldri å såre den andre i et forhold. Jeg tror virkelig ikke det var sånn før. Jeg tror ikke de som feirer jernbryllup i år kan si at det er sånn man får et langt og lykkelig ekteskap, det er bare ikke menneskelig og ha et konfliktløst liv i 70 år."

Fortell meg gjerne hva du synes om min første post jeg gleder meg til å lese det! 


#velkommen #Planlegging #noveller #samliv #politikk

Les mer i arkivet » April 2017
Daniel Olsen

Daniel Olsen

26, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

Siste Post

Siste Leserinnlegg

Lenker

hits