Planer for høsten

Velkommen tilbake!

Torsdag forrige uke var jeg på et møte med NAV angående min fremtid. På agendaen var videreutdannelse og praksisplass. Jeg var heldigvis ikke alene, en konsulent på A2G var med meg i samtalen og det hjalp veldig mye for min egen del. Hun var der som moralsk støtte og snakket veldig lite egentlig. Men det er jo bra at jeg talte min egen sak, Når alt kommer til alt var det jo min utdannelse og min fremtid møtet handlet om ikke sant.  
 

Jeg skal innrømme at jeg fryktet at møtet ville ende med at jeg traff den berømte byråkratiske veggen. Det er mange som har funnet den veggen på et NAV-kontor, og det er vel den som er oftest utsatt for graffitti. (Hva skal jeg si? jeg er jo en forfatterspire eller hva?) Jeg har opplevd alle mulige sider fra NAV. Alt fra de samarbeidsvillige til de staeste byråkrater har vist meg litt om hva det vil si og være underordnet velferdsstaten. Jeg er bare glad for at vi samarbeider nå og at tonen er langt bedre enn hva den har vært tidligere.

Så hvordan gikk egentlig møtet?


                                                                                                              Bilde: Pixabay

Videreutdannelse og jobb?

Møtet gikk greit, men jeg følte at jeg ikke fikk et klart svar. For min del følte jeg at møtet var bortkastet, jeg fikk vite ting jeg visste mer eller mindre fra før av og det virket ikke som at vedkommende hadde tatt seg bryderiet med å gjøre leksene sine, jeg satt og fortalte ting jeg mente var godt notert i alle systemer, men det var det da tydeligvis ikke. Svaret jeg fikk var:
Start utdanningsløpet, så kan jeg heller gi deg en kontrabeskjed senere.  DETTE ER IKKE EN PLAN! DET ER EN KLADD, ET PATETISK FØRSTE UTKAST AV EN PLAN! Var min umiddelbare reaksjon og jeg tenkte videre:

Jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor jeg ikke kunne få et skikkelig svar, altså enten Dra til helvete, dette går vi ikke med på eller Fuck Yeah Danny boy! Vi har en avtale tjommie Jeg skal personlig sørge for at utdannelsen din kommer i havn. Slike svar fikk jeg ikke, jeg kunne heller sett et nyhetsmaraton med politikkere som unnviker spørsmål.

Når det er sagt, så er det åpent for at jeg skal fortsette i praksis der jeg har jobbet en stund nå. De jeg jobber med liker meg og jeg liker og jobbe med dem, så der er det ikke noe problemer. Jeg er fortsatt i en fase der jeg føler at jeg har mye og lære. Med min nye instilling til livet vil jeg også finne ut at det er alltid noe nytt og lære. 

Edit: Det er på sin plass og informere om at jeg skjønte litt mer når jeg leste samtalereferatet senere, men jeg synes svaret skulle ha vært enda bedre!


                                                                                                              Bilde: Pixabay

Psykiske helse.

Jeg er litt ambivalent når jeg skriver dette avsnittet, årsaken er at det er et tabubelagt tema og skrive om sin egen psykiske helse. Min konklusjon når jeg viderefører dette er at jeg kommer ikke til og dele noen saftige detaljer, men jeg kan si at jeg har slitt, med depresjoner, selvmordstanker og noe som kanskje kan minne om angst.  Takket være god oppfølging både fra psykologer og fra andre instanser hører dette mer til fortiden enn til nåtiden heldigvis.

Det beste er at jeg nå har et kontaktnettverk rundt meg, og jeg bygger opp flere metoder og rutiner som forhåpentligvis skal sørge for at jeg håndterer mine psykiske utfordringer bedre i fremtiden. Rutiner som jevnlig trening, et sunnere kosthold og et litt rikere omfang av sosialisering tenker jeg kan være med på å hjelpe meg. Jeg har også begynt å gjøre noe for å slutte og overanalysere alt som skjer rundt meg, her bruker jeg det velkjente ABCD-Skjemaet, et skjema som gir muligheten til og finne alternativ (positiv)tolkning. Det er på tide og vende blikket mot livet og utsikten som livet har å by på.

Jeg vil med dette si tusen takk til alle de som har vært der for meg når jeg har slitt på mitt verste og hjulpet meg igjennom dette. Dere er uvurderlige og jeg er evig takknemlig for alt dere har gjort for meg og for at dere hadde tålmodighet til å fortsatt være der. Tusen takk!


 

Savnets ømme ord

Velkommen Tilbake

Det er gått noen uker siden jeg publiserte mitt første dikt, og den umiddelbare responsen etter at jeg publiserte det var at dere ville ha mer. Dagens dikt er en anelse mer intimt enn det forrige. Mitt forrige dikt var skrevet slik at jeg hadde en fiktiv karakter, det er det ikke i dette diktet, dette handler om mine følelser og litt om mine lovnader til min forlovede mens hun var borte i mai, derfor mer intimt. 


Fortell meg gjerne hva du synes!



                                                                                 Bilde: privat


Jeg savner henne dypt,
Vil holde rundt henne, på nytt
Jeg ber slemme tanker ti still, hysj!        
Jeg vil bare gi henne enda et kyss!
Hvor smertefull kan et savn egentlig være?
Stillheten i huset er intens, jeg er i min egen sfære

Tro, håp og kjærlighet er tre trøtte venner
Omtenksom som jeg er lar jeg dem hvile mens smerten brenner
Nå skulle jeg ønske at jeg hadde et selskap
Jeg vet hvor fantastisk hun er, vil gå med seier ikke tap
Elsker deg, vær evig min, o'du vakre.

Jeg bryr meg virkelig ikke hvor lenge jeg må vente
Elskede, ved din side skal jeg stå gjennom himmel og helvete
Andre kan si at jeg burde finne et nytt favn
Noen kan mase så mye de vil, men jeg glemmer ei ditt navn   
Elskede, du er fantastisk på alle mulige måter, varm og omtenksom
Troverdig, Elskverdig en trygg havn i alle setninger som begynner på "Tenk-om"
Trolovede jeg venter på deg, kyss klapp og klem

Jeg gleder meg til du kommer hjem!


 

Har du opplevd at noen har skrevet dikt til deg?


#Poesi #Kjærlighetsdikt #Himmel #Helvete #Omenteksom #Kjærlighet #Trolovede #dikt 

Morgenstund Del 2

Velkommen tilbake!

Da jeg skrev den første delen fikk jeg spørsmål om hva som ville skje etter den dramatiske slutten, jeg svarte litt kryptisk tilbake og sa at jeg ikke hadde noen planer om å skrive videre på historien, nå har du lest overskriften så du vet at jeg har endret mening der. Hvis du ikke har lest del 1 kan du gjøre det HER. Uansett kos deg med andre del av dette kjærlighets dramaet. 


Sverre våknet på sykehuset, hodet verket voldsomt. Han husket smått hva som hadde skjedd, lyden av bremser på en lastebil gikk om og om igjen i hodet hans. Med ett ble det klart for han at han ikke så sin kjære noe sted i rommet og det ble ikke bedre når han også innså at det ikke var noen leger han kunne henvende seg til heller. Han ble liggende og høre på seg selv puste tungt, bekymringen ridde han verre enn ethvert mareritt han hadde opplevd tidligere. Bilder av en begravelse av henne strømmet inni bevisstheten, alle kranglene de hadde hatt dukket opp igjen, han tenkte på de skjellsord han hadde brukt og alle banaliteter som han hadde kranglet med henne om ble til store irritasjonsmomenter. Hvorfor hadde han kranglet om disse tingene? Det var jo helt unødvendig! Han forbannet seg selv og med et voksende sinne ble han liggende å stirre i taket inntil han sovnet igjen.

                Det var gått noen timer da han på nytt våknet, da han så seg rundt denne gangen oppdaget han en lege som stod og noterte i journalen hans. Han så på legen en stund før han klarte å koke sammen et spørsmål.
                "I bilen, så var det en kvinne... Mette heter hun. Hvordan gikk det med henne?" Legen kikket opp fra journalen og svarte med en beroligende stemme.
                "Hun har det bra, hun ligger og hviler på et annet rom."
                "Kan jeg snakke med henne?" Legen ristet forsiktig på hodet og svarte:
                "Nei, hun må hvile en stund."

 


                                                                                                                Bilde: Pexels

 

Han våknet av fuglesang dagen etterpå, det var i alle fall den lyden ørene valgte å fokusere på først, så var det som om at ørene utvidet sitt spekter og fanget opp lyden av byens larm, det var ikke mye bråk, faktisk relativt stille til å være i sentrum. For første gang tok han seg tid til å tenke litt mer på seg selv, og merket med dette at han kjedet seg noe grusomt i denne sengen, han bestemte seg for at han skulle gå ut av den. Han pustet tyngre, svetten begynte å renne fra pannen, foten ville ikke rikke på seg og han kunne føle hvordan et vakuum vokste i mellomgulvet. Munnen var knusktørr da han begynte å rope på sykepleierne. De kom inn til en ganske nedbrutt pasient, han prøvde å bevege på resten av kroppen.

"Jeg kan ikke bevege på noe som helst!" Ropte han fortvilet.
Ingen av de som kom inn sa noe, de sjekket journalene og så på hverandre. Fortvilelsen vokste i Sverre, han hadde lyst og skrike til dem og be dem dra seg raskt til helvete, men samtidig var det som om fortvilelsen lammet han, det ble bare til at han hadde et sinne blandet med frykt og et blikk som vandret fra den ene legen eller pleieren til den andre.
                Med et endret det seg, en kvinne i dress kom inn i rommet, hun så på han og fikk straks et sint uttrykk i ansiktet.
                "Hvorfor er pasienten urolig?" Hun så på alle de hvitkledde skikkelsene i rommet og da ingen svarte snøftet hun:
                "Gruppementalitet!" Siden ingen hadde tatt ansvarsrollen hadde ingen gjort det som situasjonen krevde, med en moderlig og varm stemme henvendte hun seg til Sverre og spurte:
                "Hva er situasjonen?"
                "Jeg kan ikke bevege noe som helst."
Kvinnen smilte beroligende og sa:
                "Det er ikke så farlig... Vi har noen av landets beste Fysioterapeuter her på huset, vi skal nok alltids finne en løsning."
                Selv om stemmen hennes var aldri så beroligende kunne ikke Sverre la være å føle en intens kynisme knyttet opp til omsorgen han fikk fra kvinnen. Verdens beste Fysioterapeuter kunne være limt fast til ræven hans for alt han brydde seg, han ville ikke bli sengeliggende en dag til!
                "Jeg forstår frustrasjonen" sa hun som om hun hadde lest tankene hans og fortsatte:
                "Jeg har selv vært der, for fire år siden. Si meg er det noe du vil?"
Med en gråtkvalt stemme svarte Sverre:
                "Jeg vil snakke med min forlovede, Mette Halvorsen" Kvinnen nikket bekreftende og så på en av de andre legene som tok hintet.

 


                                                                                                                Bilde: Pixabay

                Noen minutter senere satt Mette vedsiden av sengen, de snakket sammen og samtalen virket flytende og uproblematisk. Men så merket Sverre at noe var galt. Nå som de på en måte gikk tom for emnene ble kjemien kald mellom dem. En ubehagelig følelse spredde seg i kroppen hans.
                "Hva er det kjære?" spurte han en anelse nervøs.
 Hun så på han og smilte, et forsøk på å berolige han, men det funket ikke. Smilet bar preg av noe.
                "Jeg... Jeg tror ikke jeg kan være sammen med deg... hvis du blir sittende i rullestol resten av livet."
Det var som noen hadde brukt en blåselampe på en brødkniv og stukket han mens egget fortsatt var rødglødende.
                "Men jeg skal jo.. jeg skal jo ikke bli sittende!" fortvilelsen i stemmen var hjerteknusende.
                "Jeg.. tror deg når du sier det, men..." Det hang i løse luften hva hun skulle til og si.
                "Skal du ikke gi meg en sjanse en gang?!"
                "Jeg... kan ikke... ikke engang til!" Sverre så på henne og hvisket.
                "I gode og onde dager..."
Han ventet på at hun skulle si resten, men blikket hennes var tom og hun sa:
                "vi er ikke gift... jeg kan... gå hvis jeg vil." Hun så ned på ringen han hadde kjøpt til henne, han så at hun var på gråten.

Sverre åpnet munnen for å si noe, men hun stoppet han, ikke i ord, men i handling. Hun tok av seg ringen og la den forsiktig på nattbordet hans før hun reiste seg ustødig opp. Han så på henne med store øyne, ville si noe, men fikk ikke et eneste ord ut. Så var hun borte, og det eneste som hang igjen som et bevis på at hun hadde vært i hans liv var duften av håret hennes og ringen på nattbordet.


Hva synes du om dagens novelle?


#Sverre #Morgenstund #Novelle #Rullestol #sykehus #drama 

Lucky Strike

Velkommen tilbake!

Det er tirsdagskveld når jeg ferdigstiller dette innlegget, i dag har jeg skrevet en ny novelle som dere kan nyte fruktene av. Novellen ble skrevet for analyse på det skrive kurset jeg har gått på siden slutten av april og etter at jeg fikk tilbakemeldingene skrev jeg om novellen og gjorde noen endringer som forhåpentligvis har hevet kvaliteten. 

Hva synes du? Var novellen bra?


"Politiet har fortsatt ikke lykkes å spore opp juveltyvene som brøt seg inn hos familien Nielsen-" Marius Flatland slo av radioen idet han svingte inn på drosjeholdeplassen ved Flesland flyplass. Han stønnet oppgitt da han innså at turen opp hit tilsynelatende hadde vært en bomtur, holdeplassen var nemlig tom.

"Greit!? sukket han og gikk ut og satt seg på panseret.
Han bestemte seg der og da for å ta en pause fra denne kjedelige dagen. Han fisket fram en pakke Lucky Strike, snappet til seg en pinne med munnen og tente den. Etter en fest i helgen hadde han gjenopptatt uvanen han så desperat hadde prøvd å ende for to måneder siden. Han var halvveis ferdig med nikotinpinnen da en dresskledd mann kom ut av inngangen på den nye avgangshallen til flyplassen. Mannen kikket rundt på jakt etter en sjåfør og han slo oppgitt ut med hendene når han oppdaget at sjåføren var no-show. Marius hørte konturene av noen saftige bannegloser fra den dresskledde i det mannen begynte å gå mot drosjeholdeplassen.

Marius stumpet sigaretten kjapt og rettet seg opp. Han skrudde på sjarmen og gikk i møte for å ta imot bagasjen, den dresskledde mannen gjorde et lite vink til skoene som et signal på at det skulle ikke være nødvendig.  Drosjesjåføren ble usikker på hva han skulle gjøre og rakk ikke å gjøre noe annet enn å sette seg inni bilen før mannen hadde lagt bagasjen i bagasjerommet og funnet sin plass i baksetet.

"Hvor til?" spurte Marius høflig.
De fikk blikkontakt i speilet. Med en forbausende formell tone svarte Dressmannen:
"Til Breistein. Har De flere turer i dag?"
"Nei, det har jeg ikke, vil du, De..."
Forsøket på sjarm ble avslått av mannen.
"Spar Dem, De trenger ikke å snakke til meg på denne måten. Flott! i dag vil De tjene meget godt. Så fremst De kjører meg til de destinasjoner jeg ber Dem
om å kjøre til. Har vi en avtale?"
Marius nikket kjapt og ivrig.
"Flott, Breistein. Nærmere bestemt Leikvang." Fortsatte mannen og lente seg bak i setet.
Marius smilte kort og startet turen utover til Åsane. De hadde kjørt i stillhet frem til Lagunen da sjåføren igjen prøvde å vise sitt servicetalent og spurte:
"Hva jobber du med?"

Mannen gløttet opp fra noen dokumenter, blikket var kaldt og den nonverbale beskjeden krystallklar: Hold Kjeft og kjør!
Marius rettet på skjortehalsen og forsøkte på en måte å svelge ubehaget. Han bestemte seg for at det beste var og ikke føre noen unødvendig samtale, men Marius hadde ikke lyst å kjøre i stillhet, det ble for pinlig, så han strakk seg mot knottene på radioen. Han hadde så vidt berørt knottene da en skarp stemme lød fra baksetet:
"Ingen musikk takk, jeg fortrekker stillhet når jeg arbeider. " Marius trakk til seg hånden som om han hadde brent seg, flyttet den så til rattet og fortsatte turen i pinlig stillhet.


                                                                                                                  Bilde:Pixabay

Det tok 45 minutter før de var fremme ved Leikvang i Åsane, Marius svingte inn foran et av rekkehusene og stanset bilen. Dressmannen fanget han med blikket og sa:
"De venter her til jeg kommer ut igjen. Er det forstått?"
 Marius nikket. Det var tydeligvis ikke godt nok for mannen gjentok med en skarp stemme.
"Er det forstått?"
"Ja, jeg blir her til du kommer ut igjen!"
Mannen i baksetet snøftet, åpnet døren og forsvant. Marius ble sittende og forbanne kunden, her hadde han forsøkt alle muligheter for å fremstå som sympatisk og serviceinnstilt, og hver gang så hadde mannen på frekkeste vis skutt ned forsøkene. Ikke nok med det! Nå glefset kunden unødvendig til ham også! Det fikk så være med den store pengesummen som mannen hadde lovet ham, han hadde ingen interesse av og bli herset med resten av dagen, da tok han heller små summer fra hyggeligere kunder.

"Jeg beklager, men jeg kjører deg ikke et eneste sted til." Øvde han seg på å si til sitt eget speilbildet, han forsøkte samtidig og hente fram et strengt blikk.
"nei, nei, jeg er ikke streng nok i stemmen. Jeg må være strengere" sa han og korrigerte seg selv som om han øvde på et teaterstykke. Han trakk inn pusten og så på speilbildet med øyenbrynene presset sammen.
"Jeg beklager, men jeg kjører ikke deg et eneste sted til!"
Han smilte fornøyd til seg selv, brøt blikkontakten og så ut av frontruten. Dressmannen kom til syne utenfor rekkehuset, nå hadde han en pistol, Marius fikk panikk og prøvde å starte bilen men stanset straks forsøkene da mannen hevet pistolen. Mannen satt seg i baksetet og festet blikket nok en gang i Marius. Det var tydelig at hele holdningen hadde endret seg hos han.

"Neste gang skyter jeg deg.. forstått?"
Marius visste ikke hvor impulsen kom fra men han svarte:
"Hvorfor så uformell?"
Mannen svarte ikke, han dro bare bilbeltet hardt tilbake og presset pistolen inn mot tinningen til Marius. Selv om løpet var iskaldt begynte svetten å renne i pannebrasken til sjåføren. 

"Hvis De ønsker at jeg skal snakke formelt videre er det helt greit! Men som De skjønner er det ikke like effektivt og true Dem da!" Marius klynket nervøst og nikket.
"Neste stopp, Breistein snuplass. Se så, kjør."
Marius nikket, ganen var tørr som sand og Mannen slapp først grepet om bilbeltet da drosjen var i bevegelse igjen, det var først da han satt seg skikkelig i setet sitt også.
"Ja, forresten jeg trenger vel ikke å fortelle deg at politiet ikke skal bli innblandet i dette, eller?"

Marius nikket først før han ristet kjapt hodet.  Dressmannen smilte, for første gang, det var et kaldt og ekkelt smil. Marius sa forsiktig:
"Hva er det du holder på med?"
"Jeg rydder opp." Var det eneste mannen sa og så ut av vinduet idet bilen svingte til høyre ut på hovedveien ned mot Breistein.

Snart passerte bilen forbi fergeleie, videre forbi det som en gang hadde vært en Nærbutikk før det kom en strak strekning til snuplassen. Da de var fremme gikk mannen ut og videre innover på grusveien etter snuplassen. Marius vurderte mulighetene sine, hvis han kjørte nå, og vinglet litt frem og tilbake innbilte han seg at han kunne unnslippe galningen. Hendene var klamme, han hørte selv hvor tungt han pustet. Nå eller aldri tenkte han og la foten på gasspedalen, bilen raste tilbake og var akkurat kommet til fergeleie da telefonen hans ringte.
"Tror du jeg ikke har planlagt dette?" sa en iskald stemme på andre siden av linjen, Marius var paff.
"Mine kollegaer sørget for at du var på Flesland til akkurat den tiden jeg trengte deg. Nå skal jeg gi deg et valg, kom tilbake eller vent meg ved døren din i kveld Marius Flatland." Hjertet hamret i brystet til Marius, stemmen fortsatte:
"Tre sekunder... To sekunder... Et..." Marius brøt inn.
"Greit! Jeg kommer tilbake." Han stod på bremsen og snudde.
"Fint, dette var den siste advarselen din! En idiotisk handling til og jeg kan love deg at politiet vil slite med og finne alle delene av deg." Forbindelsen ble brutt før Marius rakk og si noe mer.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Marius var tung til sinns da bilen atter en gang stanset foran Dressmannen. Den hvite flanellskjorten mannen hadde hatt på seg tidligere var blodrød. Mannen så lenge på han og sa til slutt:
"Nest siste stopp, Knarvik, Haugvegen. Denne gangen skal du være med inn." Marius snudde seg i setet og glodde stygt på mannen som fortsatte iskaldt:
"Du er ikke til å stole på! Du blir med inn enten du vil eller ikke!"
"Det kan du glemme! Jeg kjører deg bare fra sted til sted! Det er-" Dressmannen flirte ondt og rettet pistolen mot Marius, nå kunne Marius kjenne varmen fra løpet mot pannen.
"Tror meg Herr Flatland når jeg sier dette, du er ikke den eneste sjåføren jeg kan kontakte i løpet av kort tid."
"Folk i nærområdet har nok sett deg og skjorten din, skyter du meg må du videre til fots."
"Skal liket ditt hindre meg i å stjele bilen din?"
Marius hadde ikke tenkt så langt, magen vrengte seg og han rettet seg tilbake opp i setet.
"Du sa-" Begynte Marius og det var som om mannen hadde lest tankene hans, et høyt smell gjallet i bilen og frontruten fikk et kulehull rett vedsiden av hodet til Marius. Akutt tinnitus la en dempe på all lyd. Øynene til Marius var tårevåte og adrenalinet strømmet i årene. Uten å tenke seg om presset han pedalen i bunn og bilen raste fremover.
"Stans bilen!" kommanderte stemmen bak han.

Frykten hadde tatt over nå, bilen nådde akkurat 100 kilometer i timen da Marius hørte et ladegrep, instinktivt stod han på bremsen. Dressmannen fløy ut av frontruten og traff asfalten to meter foran med et ekkelt klask, før han rullet ytterligere fire meter. Han ble liggende nede en god stund. Marius ble sittende bak rattet og stirret forskrekket på mannen som lå foran bilen. Da han så at det rykket i en finger var han ikke treig, han presset inn gasspedalen og kjørte over Dressmannen. Han kjørte tre meter forbi mannen og så i speilet. Uten og vente på en reaksjon til, rygget han over mannen og kjørte over han engang til før han forlot åstedet.

Noen minutter senere stanset han på fergeleiet på Breistein. Han satt og stirret tomt fremfor seg et lite øyeblikk før blikket forflyttet seg til speilet og baksetet. Han åpnet foran, gikk inn bak og åpnet kofferten, den inneholdt en liste med tre adresser og tre passfotografier av tre menn. Han så seg rundt, bestemte seg for at han skulle kaste kofferten og innholdet i Sørfjorden og la strømmen fjerne minnene av det som hadde skjedd denne dagen. Han stod ved autovernet da telefonen ringte, han kjente ikke igjen nummeret som ringte ham. Han svarte på den inngående samtalen.

"Jeg skjønner at du har tatt knekken på vaskehjelpen min" sa en gammel og skrøpelig stemme på andre siden av linjen. Marius frøs til, den eneste han hadde tatt knekken på var en halvgal Dressmann. Likevel prøvde han å spille dum.
"Jeg skjønner ikke hva du mener."
"Spar meg Mr. Flatland, jeg har forsøkt og ringe ham femten ganger og han har ikke tatt telefonen!"
"Kanskje det er dårlig dekning-"
"Det holder! Jeg kjenner vedkommende du kjørte over, skal vi se, snurr filmen engang til. En gang, to ganger, tre ganger kjørte du over stakkaren!"
"Film?"
"Ja min sønn har altfor mye fritid og veldig stor IT Kompetanse...  Skal vi snakke sant resten av samtalen?"
Marius stotret et bekreftende svar.

"Flott! Jeg antar at du har sett bildene i kofferten"
"Ja, det har jeg."
"De var med i et innbrudd, de tok noe fra meg-"
"Gå til politiet-"
"Jeg kan ikke gå til politiet med dette"
"Jeg har vært igjennom nok!""Jeg kan kjapt finne deg og gjøre-"
Det demret for Marius hvem han snakket med, bråkjekk svarte han derfor:

"Reidar Nielsen, jeg gir faen i deg og de pokkers juvelene dine.. Det piper i øret mitt, og jeg har jævlig lyst på en lang røykepause og en enda lenger ferie! "
Han hørte seg selv i ekkoet mellom fjellene. Det ble stille på den andre siden av tråden, lenge. Et oppgitt stønn brøt stillheten og den gamle sa:
"Det er ikke noen måte å få deg til og fullføre jobben eller?!"
"Nei, det er det ikke." svarte Marius kontant.
"Jeg har en utestående gjeld til deg, skal du komme hit og hente pengene?
Marius tenkte over det og svarte tilslutt:
"Nei, jeg har ikke lenger en frontrute, jeg lar bilen stå på kaien, med alt du trenger inni den."
Et nytt sukk fylte røret før den gamle takket og brøt forbindelsen.

Etter at samtalen var over gikk Marius tilbake til bilen og satt seg på panseret. At Reidar Nielsen hadde latt han gå var underlig. Enda rarere var det kanskje at Marius ikke var bekymret for samtalens utfall heller. Han fisket fram pakken med Lucky Strike og snappet til seg en sigarett med munnen, tente den og så på pakken. Mens han granske pakken sugde han ettertenksomt inn kjemikaliene i sigaretten. Han holdt pusten og slapp ut røyken i et langt sakte drag. Fergen gled inntil kaien, samtlige av sjåførene som kjørte av fergen stirret nysgjerrig på han. Han smilte og vinket til et par av dem, før han kastet røyken og gikk ombord i fergen. Fergen hadde akkurat svingt og lå med strak kurs mot Valestrand da en svart SUV kjørte ned på fergeleiet. Marius ble stående på bakenden å se tilbake mot bilen som ble tømt for alt idet en politibil svingte inn bak SUV-en. Smilende mumlet han for seg selv:
"For et heldig sammentreff. "


#Bergen #Novelle #Krim #Leiemorder #Breistein #Leikvang #Flesland #Flyplass #Drosje #Taxi #LuckyStrike #Sigaretter #mord #drap #tyveri #Suv #politi #drosjesjåfør #Taxisjåfør #Åsane #Lagunen #Knarvik #Haugvegen #Krimnovelle 

Bilturen

Velkommen tilbake!

Når de siste forberedelsene mine blir gjort i dette innlegget er det fredagsmorgen, jeg har nettopp spist en god frokost og i bakgrunnen står oppvaskmaskinen og durer. Jeg hører også fuglesang utenfor leiligheten og jeg antar at solen vil gløtte frem i løpet av dagen. I helgen skal jeg og damen feire et års jubileum, det er et år siden jeg spurte henne "skal vi ikke ta å gifte vors?" Og siden hun sa ja, så blir et år siden i helgen da. Planen er å dra på amerikanskfotball kamp ute i åsane (hennes initiativ faktisk!) og kanskje en tur innom en restaurant og spise på veien hjem. Men nok om det.

Det er ikke så mye og si om dagens novelle, den ble skrevet i en skikkelig kreasjonsfase der jeg bare satt i en slags transe og skrev ned det som dukket opp i hodet. Noen av kommentarene satt jeg og lo av selv, mens jeg kjente at andre stakk godt i magan..

Fortell meg: Har du noensinne vært utsatt for en bilulykke?

Edit: Jeg kan si så meget at søndagen var den mest spennende dagen jeg har vært bortenfor. Kampen vi så var en thriller uten sidestykke og jeg kan stolt si at hjemmelaget høstet inn seieren. Etter kampen spiste vi god mat på Big Horn Steak House før vi avsluttet kvelden med en episode av Rules of Engagement (anbefaler den serien på det sterkeste!) 

Men nå må jeg avslutte dette, klokken er 22:39 og jeg skal tidelig opp i morgen ( eller i dag, når du leser dette.)


               Store regndråper traff frontruten på den mørke folkevognen som kjørte i retning Bergen. Mathias hadde et stramt grep om rattet og sammenbittede tenner. Ved siden av han satt kona, hun hadde som vanlig fokuset rettet mot smarttelefonen. Han hørte at hun spilte Candy Crush og merket at irritasjonen vokste inni han. Denne helgen hadde vært perfekt, inntil de skulle sette seg inni bilen, da hadde hun, som vanlig! ikke vært klart til å forlate hotellet tidsnok, hun hadde heller stått og sminket seg i ytterligere fem minutter til tross for at han hadde sagt at de skulle dra klokken 11:45 presist. De giftige kommentarene var mange og ble kun ytret i hans hode, han trengte bare en unnskylding så skulle han glefse til henne. Han skulle brøle til henne og han skulle da virkelig vise hvem som var sjefen. Men hun forble stille, det eneste han hørte var lydeffekter fra spillet. De hadde akkurat kommet utenfor Voss sentrum da trakk pusten tungt innover, hun så på ham, det kunne han se i sidesynet.

                "Hva er det?" spurte hun.
                "Jo nå skal du høre Irene..." begynte han med en skarp stemme, men hun avbrøt han.
                "Hvis du har tenkt å hyle til vi er fremme i Bergen så kan du sette meg av, jeg går heller hjem enn å høre på skrikingen din."
                "Du som ikke orker å ta oppvasken skal liksom gå fra Voss til Klokkarvik?!" glefset han spydig til henne.
                "Du kan godt sove med støvsugeren i natt." svarte Irene like spydig tilbake.
                "Hva skal det liksom bety?" knurret Mathias. Irene flirte hånlig og svarte iskaldt.
                "Neste gang så kan du kanskje låse døren på soverommet når du skal hygge deg med Miele!"

Mathias ble straks rødere i kinnet, dette gikk ikke etter planen, det var hun som skulle føle seg utilpass ikke han.
                "Som om det er noe forskjell i støvsugeren og det bilbatteriet du har i nattbordet"
                "Prøver du virkelig og slå tilbake med samme mynt?!"
Grepet om rattet ble strammere, alle de saftige glosene han hadde hatt når de kjørte igjennom Voss Sentrum var forduftet, sporløst, han hadde ikke et eneste svar å komme tilbake med. Irene på sin side, hadde så vidt begynt.

"Du er så patetisk av og til!"
"Du er ikke bedre selv" mumlet han surt uten å se på henne.
"Jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg holder ut med deg! Det er jeg som må betale alt mens du ligger hjemme og sløver."
"Jeg søker på stillinger hverdag ditt hespetre!" brølte Mathias.
"Jaså, Du og jeg har vidt forskjellige definisjoner på stillinger.. Doggystyle og 69 er nok ikke stillinger man kan tjene penger på!" glefset Irene.
"Når man holder på sånn som..."
"sånn som... meg? Er det du prøver og si? Du er faen ikke sann! Stans bilen!"


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Mathias gløttet bort på henne, blikket var svartnet av raseri. Han ristet på hodet. Hun lente seg over og dro i rattet og han stod på bremsen.
           "Er du steinhakke galen kjerring!?" Brølte han til henne.
Irene svarte ikke, løsnet bare sikkerhetsselen og gikk ut av bilen og videre i retning Bergen. Mathias ble sittende og stirre etter henne. Det regnet mer nå enn hva det hadde gjort da de satt seg inni bilen og han merket at han fikk dårlig samvittighet.
Han ble direkte ille til mote, det var klart at noen av tingene hun hadde sagt hadde stukket godt i brystet hans, men han hadde ikke vært bedre. Han vridde om tenningen og åpnet døren på sin side og skulle akkurat til å gå ut da døren ble sendt avgårde og et stort smell gjallet i bilen. Instinktivt hadde han holdt seg om ørene og huket seg sammen vekk fra det som lagde smellet. Først sekunder etter på så han opp igjen og så ikke døren engang. Han fant Irene som stod skrekkslagent langs veikanten. Uten å tenke seg om gikk han ut av bilen og løp bort til henne, det kunne være det samme med krangelen de hadde hatt.

De omfavnet hverandre, hun klemte han hardt inntil seg. Snart kjente han smårykninger hos henne, hun gråt og mumlet korte setninger om hvor mye hun angret på de tingene hun hadde sagt. Han lot henne gråte mens han så seg rundt for å finne årsaken til smellet, han så bare to baklys på en lastebil i full fart mot bergen. Da han merket at lastebilen ikke stoppet, men bare kjørte videre fikk han en ambivalent reaksjon, han var på grensen mellom et sinne rettet mot sjåføren og lettelse for å ha overlevd. De ble stående der en stund og i stillhet. De fant en felles grunn hvor de kunne slutte fred.


Fortell meg: Hva synes du om historien? 


#Mathias #Irene #Bilulykke #Lastebil #Miele #Bergen #Voss #Klokkarvik #Krangel #69 #Doggystyle #CandyCrush

Den Hvite Døden del 2.

Velkommen tilbake.

Når jeg skrev første del av denne novellen hadde jeg ingen planer om å fortsette på historien, jeg anså den første delen som en egen novelle, og hadde ingen ideer om hva som skulle skje videre. Man kan vel si at jeg fikk skrivekløe etterhvert som tiden gikk. Dere kan høre den første delen av novellen HER!


                "Det ble funnet to lik på Bergensbanen i dag, en kvinne og en mann. Mannen er identifisert som Jøran Brende Nielsen, ut i fra videoen som TV2 har fått tak i er det trygt å anta at begge ble skutt. Vi må advare mot sterke..." Tv-bildet imploderte og seeren eksploderte. Dette var en skandale, en fordømt fiasko og verst av alt, vedkommende kunne ikke gjøre noe med det. Det skulle tatt seg ut om hun ringte til liket av Jøran Brende og la igjen en rasende tirade om at advokaten burde vite bedre enn å la seg drepe av en pistol, det banket på døren, kvinnen kremtet bare og døren åpnet seg.
                "God ettermiddag Ludvigsen, det er en herremann utenfor som ønsker og snakke med deg." sa hennes  mannlige sekretær.
                "Slipp ham inn." Gryntet hun og reiste seg opp fra skinnsofaen hun hadde på dette overdådige kontoret. Hun gikk bort til barskapet, åpnet det og tok ut to konjakkglass og fylte opp i med Konjakk fra Meukow, en flaske viss innhold og fasong var lik hennes, lubben og dyr. De fulle glassene satt hun fra seg på skrivebordet før hun selv satt seg bak det. Mannen som kom inn var høy, slank og hadde militærkort og velfrisert mørkt hår på hodet. Blikket til mannen var mørkt og overhode ikke mystisk og ansiktet så ut som det hadde sluttet og smile som et ledd i yrkesprofesjonalitet. Mannen stilte seg midt i rommet og ventet på at hun skulle gi ham ordre. Hun så lenge på han, mannen var ikke kledd i uniform, men heller en mørk dress, helt klart kjøpt hos Instinct, hun gjenkjente blant annet en rutete skjorte til 800 kroner i antrekket. Skoene var mørke feltstøvler som sannsynligvis var levert av Hans Majestet selv.
                "Ja, du kan sette deg ned Harald." sa hun tilslutt, Harald gjorde som han var trent til.
                "God ettermiddag Fru Ludvigsen..."
 Hun brøt inn og sa med en skarp stemme:
                "Fru Ludvigsen er min bestemor, kall meg Elinor er du snill"
Den unge mannen rødmet og nikket før han fortsatte, nå en anelse knotete:
                "Vi har... Vi har grunner til og tro... at... at..."
Elinor Ludvigsen slo flatnevnen i bordet og sendte Harald et kaldt blikk. Beskjeden var tydelig: SKJERP DEG!
                "Vi har grunner til og tro at Jøran ble utsatt for et attentat" 
Elinor himlet med øyne og sa oppgitt:
                "Nei sier du det gitt! Selv TV2 har funnet ut av det! Gi meg noe jeg ikke vet!"
 Hun så at soldaten bet i seg noen sure kommentarer, fjeset hans strammet seg opp og han fortsatte:
                "Attentatet er gjennomført av en liten gruppe leiesoldater. Vi regner med at de jobber for en utenlandsk klient med store interesser i den kommende Terrorsaken. Så store interesser at vi vil anbefale å utsette saken i noen dager til."
Elinor reiste seg, snudde seg mot vinduet og stilte seg der.


                                                                                                               Bilde: Pixabay

Hun løftet litt på en av de tynne treskivene i persiennene, kikket ut i gaten utenfor og la merke til en svart Tesla som stod parkert på motsatt side av bygningen hun befant seg i. Harald rensket halsen en smule irritert over den fraværende holdningen til Elinor. Hun sa:
                "Hvilken sannsynlighet har vi for at de ikke bare bryter seg inn i Bergen Kretsfengsel og henter han ut der fra?" Da hun snudde seg og så på soldaten så det ut som om all luften hadde forsvunnet ut av han.
             "Vi... anslår vel egentlig..." Han var straks blitt litt mer nølende.
Hun så på han med et strengt blikk, da hun snakket til han igjen var stemmen rasende.
                "Dere har sjekket om dette er en mulighet, Eller?!" Hun hadde akkurat sagt det da telefonen til Harald ringte. Han svarte på samtalen og hun kunne høre at stemmen på den andre siden av samtalen var stresset. Ansiktet hans ble stadig hvitere ettersom samtalen utviklet seg, til slutt ble samtalen brutt og Harald satt igjen med telefonen inntil øret med et mutt ansiktsuttrykk.
                "Hva er det?" sa Elinor.
Det ble stille mellom dem, hånden med telefonen forflyttet seg sakte til fanget hans. Blikket hans var helt tomt og stemmen tørr når han snakket igjen.
                "De har brutt han ut. I god Vassilis- stil." Elinor hevet øyebrynet spørrende.
                "Et jævla Helikopter landet midt i luftegården på fengslet, han bare trasket om bord og fløy ut derfra."


Fortell meg: Skal dette bli en serie?


#Denhvitedøden #Novelle #Bergen #NSB #Krim #Spenning #Terror #Terrorrettsak #Leiesoldtater #Forsvaret #Konjakk #Instinct #Vinmonopolet #Elinor #Harald #Tesla #BergenKretsfengsel #Helikopter #Vassilis #Serie? #Meukow #Krimnovelle #Rømming #Drap #mord

Independence day

Velkommen tilbake

Hvert år, rett rundt og på selve 17.mai leser jeg facebook-statuser hvor nordmenn snakker om denne dagen som dagen vi feirer at Norge ble en selvstendig nasjon. For de av oss som var våken i historietimen så vet vi at Norge, feirer sin grunnlovsdag på 17.mai. Unionsoppløsningen skulle først komme 91 år senere, i 1905. Dagens innlegg bærer derfor preg av meg som historienerd, hvor jeg skriver litt om det som skjedde før 7.juni 1905 og hva som fulgte etter de beslutningene som ble gjort på den dagen.

Dette er heller ikke dagen... sånn formelt sett...

Historien om Norge sin vei mot selvstendighet begynner i januar 1905 når den norske regjeringen ber svenskene pent og pyntelig om å ryke og reise. Årsaken til  dette er uenigheten om hvorvidt Norge skulle være underlagt svensk styre i utenrikssamenheng, hvilket er en del av Konsulatsaken, en konflikt som startet på slutten av 1800-tallet ved at Venstre ønsket at Norge skulle ha et eget konsulat.Norsk Konsulat var uteblitt, svenskene hadde truet med krig i 1890-årene og resultatet var at det norske styret måtte se seg slått. I mars 1905 kom Venstre-politiker Christian Michelsen til makten som norsk statsminister og utover i mai måned skriver han et lovforslag som blir vedtatt 23.Mai 1905, siden blir forslaget vist frem til svenske kong Oscar den andre.


                                                                                                                Bilde: Pixabay

Dette var en lov som ikke falt i god jord hos den svenske kongen, han nektet å godta loven og ville at den norske regjeringen skulle skrive under på at de var enig i kongens beslutning. Men det var ikke en eneste minister i Norge som gikk med på dette, de vil heller gå av enn å gi opp loven. Dermed ble situasjonen mer banal, Regjeringen fikk ikke lov til å gå av, det nektet svenske kongen dem. Dette førte til at Christian Michelsen komponerte 7.Juni-beslutningen. En beslutning som meddelte at Norge ikke lenger hadde en svensk konge. som følge av at hans majestet ikke klarte å lage en ny norsk regjering. Det kom også klart frem i beslutningen at det var svenskene's skyld i at unionen hadde gått i oppløsning.  Den svenske pressen med resten av internasjonale medier kalte dette for et statskupp, og skal man tro tv-sendingen i forbindelse med 100 års jublieet i 2005 var det på dette tidspunktet svenske-vitsene ble født. (Den siste påstanden i denne setningen er desverre kun basert på min hukommelse fra Tv-sendingen, jeg tar forbehold om at jeg kan ta feil og beklager at jeg ikke har klart og finne mer håndfaste kilder som støtter påstanden.)

Ettervirkningene av 7.Juni-Beslutningen

I løpet av sommeren 1905 bestemte den svenske regjeringen at Norge måtte holde en folkeavstemmning i forbindelse med unionsoppløsningen. Folkeavstemingen blir holdt i august med det resulatat at kun 184 stemmer nei til oppløsningen. 368 392 stemmer  et rungende ja og dermed kan Karlstadforhandlingene begynne I slutten av august. Disse forhandlingene skulle blant annet omhandle Norske grensefestninger. Svenskene ville at grensefestningene i Fredriksten og Kongsvinger skulle bli lagt i grus. På dette ømme punktet var både Christian Lundeberg og Christian Michelsen forsiktig med å fremlegge krav, ingen av dem var interessert i å starte en ny krig. Det ble dramatisk da Millitante grupperinger på begge sidene av grensen mobliserte og samtidig fremla krav som gagnet deres sak. Til slutt ble begge parter enige om at to av festningene fikk bli mens resten ble jevnet med jorden. 


                                                                                                Bilde:norgeshistorie.no

23.september avsluttes Karlstadforhandlingene i enighet og Karlstad-konvensjonen forfattes og undertegnes av Kong Oscar II den 26 oktober. 1905. I så måte hadde han dermed gått av som konge i Norge og unionen var formelt oppløst og Norge var offisielt selvstendig som nasjon med egen konge. Iløpet av måneden etter at Konvesjonen ble undertegnet stemte det norske folket fram den danske prins Carl som norsk konge. 25 november tok han over han hadde da tatt navnet Haakon VII, med seg fra danmark tok han sin sønn, Olav og sin kone Dronning Maud. 


Kilde:
1.Unionsoppløsningen
2. 7.Juni Beslutningen


Fortell meg: Hva synes du om dagens innlegg? Var dette noe du visste om fra før?


#unionsoppløsningen #7Juni #1905 #Karlstad #KongOscar #26.oktober #KongHaakonVII #Fredriksten Kongsvinger #ChristianMichelsen #Konsulatsaken #Krig #Konflikt #1814 #17Mai #Grunnlovsdag #historie #Norgeshistorie #nordmenn #selvstendig #IndependenceDay

Ferie!!!

I denne episoden har Tone rømt igjen, og Daniel sitter i et mørkt soverom og babler med seg selv. Det snakkes om innpåslitne syklister og et fantastisk innsalg av Netflix serien House of cards (sarkasme?)

DaToMoro:Ferie!!!

Velkommen tilbake!

Da er vi tilbake med en ny episode av DaTo Moro, I dagens episode snakkes det om House Of Cards. Utenom dette har Daniel fått en telefon fra en høyst suspekt Kebab-shappe og Tone er bortevekke igjen. 

 

Nytt blogginnlegg kommer i morgen, da er det 102 år siden Norge ble et selvstendig land og det jeg selvfølgelig om, eller er det helt riktig? Les mer i morgen!. Utover det kan vi ikke si noe annet enn ha en fortsatt fin dag videre og velkommen mer DaTo Moro etter ferien! God Sommer!

▼Daniel Twitter
▼Daniel Instagram
▼Tone Twitter
▼Tone Instagram
 


Psst leste du mandagsinnlegget?


#Sommer #Sommerferie #Bergen #DaToMoro #DaTo #HouseOfCards #Telefonsketch #Humor #Komedie 

Brakkesyke

Velkommen tilbake!

I forrige uke ble jeg ferdig med å lese den første boken i Milleniums Trilogien til Stieg Larsson, og som vanlig vil jeg si at boken var bedre enn filmen. Hvis du ikke har lest den vil jeg anbefale den på det sterkeste. Etter at jeg var ferdig med den begynte jeg å lese Gunnar Staalesens nyeste bidrag i serien om Varg Veum; Storesøster. Blir spennende og se hva som skjer videre med den straks 60 år gamle privatdektektiven. Før du leser videre vil jeg si at dagens innlegg er skrevet for noen uker siden og at min tilstand har bedret seg når du leser dette.  


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Hva er Brakkesyke?

Brakkesyke er en tilstand hvor man føler seg deperimert, isolert og skikkelig demotivert som følge av at man oppholder seg for mye i brakken eller i hjemmet. Det er iallfall slik jeg opplever det. Jeg har prøvd å bryte mønsteret, men det ser ikke ut til å ville la seg bryte. Nå skal jo det sies at hvis jeg bare hadde brukt litt penger på en kinotur eller noe sånt så er det kanskje en mulighet for at ting hadde endret seg. Problemet er at lommeboken min er utmagret, på grensen til anorektisk.

Jeg har prøvd å gjøre noe husarbeid, men mangelen på motivasjon stanser meg, alt blir liksom feil eller langdrygt og gjøre, så resultatet blir at jeg sitter og glor i veggen. Jeg kunne også ringt noen venner å hørt om de ville komme, men det er kun to personer som har en evne til å endre mitt syn på disse situasjonene, og skjebnen skal selvfølgelig gjøre det slik at begge er opptatt i skrivende stund.

   
                                                                                                              
Bilde:Pixabay

Det er også derfor jeg i skrivende stund sliter med å skrive noe som helst på bloggen. Jeg prøver og motvirke det ved og skrive dette innlegget og få ord på de følelsene jeg har. I skrivende stund bearbeider jeg noveller som skal publiseres, men som jeg skrev i forrige avsnitt, jeg er utrolig demotivert. Dette er en av de dagene jeg skulle ønske at jeg hadde flere hobbyer og kanskje også flere venner jeg kunne ha kontaktet. Men nå begynner dette og gå i en kjedelig nedadgående sirkel, så jeg tenker vi slutter innlegget her. 

Fortell meg: Har du opplevd Brakkesyke noen gang? Hva gjorde du for å bli kvitt problemet?


#Brakkesyke #deprimert #Isolert #Demotivert #Penger #Venner #Novelle #Blogg #hobbyer #Kinotur #VargVeum #MillienumsTrilogien #StiegLarsson #GunnarStaalsen #Storesøster #MennSomHaterKvinner 

Når sola kommer Neste sommer

Velkommen tilbake!

Dette er det første innlegget i juni, sommeren ligger rett rundt hjørnet og alle nordmenn vet hva det betyr. For å sitere strofene til Alexander Rybak  & Katastrofe:"Vi nyter sommeren selvom regnet høljer ned!"

Noe annet som ligger rett rundt hjørnet er skatteoppgjøret. Og siden jeg får tilbake, lurer jeg på hva disse midlene skal brukes til. Jeg har nevnt for fruen at jeg kunne tenkt meg en ny helge ferie, og hun har sagt seg enig, men når det blir er ikke helt oppe i dagen. Hvor derimot; vi kunne tenke oss en tur tilbake til Voss, om ikke hele veien over fjellet.


                                                                                     Bilde:Pixabay

Jeg har startet en podcast; DaTo Moro heter den og utkommer som oftest på tirsdager (det har vært en uke der vi ikke fikk laget en episode). Sjekk den ut, og gi meg en gjerne en tilbakemelding, jeg elsker og få tilbakemeldinger på hva jeg gjør bra og hva jeg kan gjøre bedre så ikke vær sjenert.

En ting jeg ikke har fortalt dere er at jeg har fått en jobb, eller praksisplass. Jeg har den siste tiden, to dager i uken, jobbet på et bibliotek og det har vært givende og spennende å prøve ut dette. Jeg vil anbefale dere å sjekke ut hva deres lokale biblioteker har å by på, en ny formålsparagraf gjør de skal fungere som en møteplass i mye større grad og med langt flere tilbud enn bare bok og film utlån. Nå kan du for eksemepel låne kanoer ved Askøy Folkebibliotek og hvis kanoene ikke frister kan du alltids prøve deg på et Escape room

Jeg vil med dette ønske dere en riktig god helg, Her er en smakebit på neste innlegg som utkommer på mandag. 

Nå kan jo det sies at hvis jeg bare hadde brukt litt penger på en kino tur eller noe sånt så er det kanskje en mulighet for at ting hadde endret seg. Men så er det slik at lommeboken min er utmagret, på grensen til anoretisk!

Psst! Nå har du muligheten til å si hva du ønsker mer av på bloggen, gi din stemme nedenfor. 

 


#Alexander #Rybak #Katastrofe #Juni #Skatt #Sommer #tilbakebetalinger #ferie #brakkesyke #mandag #smakebit #Praksis #Askøy #Bibliotek #EscapeRoom #Kanoer #Jobb #Kino 

Willkommen Meine Verlobte

Velkommen Tilbake

I går kom min kjære endelig hjem igjen fra sin reise og jeg er utrolig glad for at hun er hjemme igjen. Denne måneden har gitt meg et innblikk i hvordan livet ville blitt uten henne og at den ensomheten ville vært langdryg og direkte jævlig. Jeg savnet henne veldig! Og selvom det var kjipt der og da, ser jeg i ettertid at det var godt for forholdet vårt. Jeg så hvor mye hun faktisk betyr for meg. Jeg kan ikke få sagt det nok; hun er min beste venn, nærmeste kompanjong og en fantasisk kjæreste. 

Jeg håper bare jeg ikke fremstår som alt for klengende for henne nå. Det fantastiske var at hun tok på en måte vare på meg mens hun var borte også. Så full av omtanke og kjærlighet som hun er, lagde hun blant annet en kalender som jeg kunne bruke til nedtelling, den har gjort hver eneste morgen og kveld lettere å møte. Flere ganger har hun i gjennom samtaler uttrykt ting som har nærmest rørt meg til tårer. Jeg er så utrolig glad for at jeg har henne i mitt liv.


                                                                                                                   Bilde:Privat

Nå som hun er tilbake venter det også noen endringer i min hverdag. Hun tar med seg ny kunnskap som kan hjelpe meg på mange måter og jeg gleder meg til å møte forandringene hun tar med seg. Det viktigste for meg er at hun endelig er trygt hjemme igjen. Velkommen hjem min forlovede!


#Velkommen #Forlovede #Kjæreste #Hjemme #Kjærlighet #Savn #Ensomhet #Romantikk #utfordringer #triks #psykiskhelse #spennende #skremmende #omtenksomhet

DaToMoro. Et solbrent Eple

Velkommen Tilbake

Da er vi tilbake med en ny episode av DaTo Moro, I dagens episode prøver vi oss på, ikke bare en, men to filmreviewer. Filmene er Kjæledyrenes Hemmelige liv og Moana. Utenom det har Tone fått en telefon fra en innpåsliten Trønder, og Daniel er blitt solbrent. 

 

Nytt blogginnlegg kommer i morgen, da er min ensomhet endelig over og det skriver jeg selvfølgelig om. Utover det kan vi ikke si noe annet enn ha en fortsatt fin dag videre og velkommen neste uke til mer DaTo Moro!


PSST! har du sett Time Lapsen min?


Følg oss!

Daniel Twitter

Daniel Instagram

Tone Twitter

Tone Instagram


#Moana #Vaiana #DjQuads #Youtube #AudioLibary #DaToMoro #Instagram #Twitter #KjæledyrenesHemmeligeLiv #Fløien #Humor #RobertMaas #Komedie #Telefonsketch #Grilling #Solbrent #Jobb #Bibliotek #Kano #Escaperoom ##########################################################################################################

Den fulle byrden av ensomhet

Velkommen tilbake!

Diktet i dagens innlegg ble skrevet før min kjære reiste. I utgangspunktet, når jeg begynte å skrive det, skulle det handle om mine følelser, men etter hvert så dukket det opp ytringer som fikk det til passe bedre med en tredjeperson så jeg fjernet meg selv som karakter i diktet og lot heller det handle om en fiktiv mann.

Ny episode av DaToMoro kommer ut i morgen


                                                                                                                  Bilde:Pixabay


Den fulle byrden av ensomhet

Det stikker, en dyp pågående smerte.
Det stikker, dypt, lager et sår i hans hjerte.
En tyngde ulik hva han har kjent før presser han ned
sjalusiens kalde skuespill og bedrageri lar han ikke i fred
bildene spinner, et tempo uten like
den fulle tyngden gir han lysten til å skrike!
Men like fullt er stillheten den eneste vennen i nøden
den fulle tyngden av ensomhet møter en mann ved døden
anger holder hodet under vann og krever all oppmerksomhet
fortvilelse blandet med sorg kledd som betenksomhet.
Tom er sukket han slipper ut når han for seg selv sitter
tilgivelse er noe han søker, men han leter ikke, han er for bitter
tyngden øker sin vekt, presset sin intensitet
det eneste han føler nå, er den fulle byrden av ensomhet.


Fortell meg: Hva syntes du om diktet? Vil du lese flere dikt som er skrevet av meg?


#Dikt #Ensomhet #sjalusi #fortvilelse #døden #Bedrageri #bitter #tilgivelse #smerte #Poesi

Et solbrent eple

Boms

En Timelapse

Velkommen Tilbake!

Da jeg skrev dette innlegget fortalte jeg om en liten hobby jeg har utenom skriving: nemlig å lage Time Lapser. Jeg tenkte hvorfor ikke lage noen fine eksempler og vise det til dere. Derfor skal jeg i dagens innlegg gjøre akkurat det. Kos dere

For de av dere som er interesserte så kan jeg gjerne fortelle om en ting som skjedde under innspillingen av disse timelapsene, en ting som irriterer en liten perfeksjonist som meg. På de tre første timelapsene tok jeg bilder i feilformat, noe som førte til en konflikt i redigeringsprogrammet senere. Denne feilen gikk meg hus forbi de tre første gangene og ble først endret før jeg skulle ut og lage de siste timelapsene i videoen over. Fra nå av skal jeg forsikre meg om at kameraet tar bilder i riktig format før jeg begynner å lage timelapser.

Før du klikker deg ut fra dette innlegget fortell meg: Hvilken locations var finest?

Ha en fortsatt fin dag videre!


­­­­­­­­­­­#Timelapse #Bergen #natur #youtube #noncopyrightedmusic #Fisketorget #Kaigaten #Ågotnes #Xhibition #Bybanen #Rådhuset  #Del #Fantasy #Bergen #Ågotnes #Fisketorget #Kaigaten #Xhibition #Markeveien #BergenKulturskole #SotraArana #Sotra #overskyet #Bybanen #Kulturskole #Jonsmørsgate

Overraskende, eller kanskje ikke

Velkommen Tilbake!

Halve meningen med en blogg er at leseren skal bli kjent med skribenten. Det er lett å tenke at jeg burde skrevet dette innlegget tidligere, men så håper jeg at dette skal vare en stund slik at jeg kan gi dere noen drypp iblant. Jeg mistenker at noe av min personlighet har blitt røpet igjennom innlegg der jeg deler mitt skråblikk på samfunnet. Så dere vet nok litt om meg allerede, resten av dette innlegget er nok det første dryppet av informasjon jeg kan gi dere utenom det første Innlegget. 

Språkinteresse for Tysk og Russisk. 

Jeg er en romantiker, jeg bryter  tradisjonelle kjønnsroller og drømmer om bryllup, familie livet og de fine små stundene i livet. Jeg vil våge og påstå at jeg også er en dagdrømmer uten sidestykke. Det hender ofte at jeg drømmer meg bort på dagtid og da er det gjerne livlige dagdrømmer også, i så forstand at jeg kan ser ganske mange detaljer i dagdrømmene. Det er en del av mine dagdrømmer som ender opp som noveller eller historier, det er liksom min måte og håndtere de mest ubehaglige dagdrømmene eller nattedrømmene for den slags skyld. 


                                                                               Bilde:Pixabay

Jeg er også en selvproklamert filosof, jeg tenker på mange (ikke alle, langt i fra alle) av de store spørsmålene menneskeheten har stilt seg. Jeg liker å se på verden som den er og vri og vende litt på tilstanden som om verdensbildet var en rubiks kube, Det hender at jeg stiller meg spørsmål som: Hvordan kan man egentlig vinne over radikalisering? Finnes det egentlig tidspunkt der det er forsvarlig og drepe noen? (Utenom selvforsvar og krig?) Greit spørsmålene er kanskje ikke så dype, men det forbausende hvor dypt svarene kan bli hvis man bruker tid og tenker på det.

At språk er noe jeg interesserer meg for er nok ikke så veldig überraschende. Ja ich kann etwas deutsch schreiben und sprechen. Aber es ist nicht nür deutsch, ich will gerne Russich, italienisch und velleicht Französisch lernen. 

For at dere ikke skal falle helt av lasset. I forrige avsnitt skrev jeg: overraskende. Ja jeg kan skrive og snakke litt tysk, men det er ikke bare tysk, jeg vil gjerne lære meg russisk, italiensk og kanskje fransk.

Jeg har lært meg tysk ved hjelp av en app som heter Duolingo, det er mange språk man kan lære der. Ikke bare de språkene jeg har nevnt, men også spansk, nederlandsk, til og med japansk er mulig og lære seg med tid og stund. 

Helt tilslutt fortell meg: Hva er din største drøm her i livet?


#Språk #Romantikker #dagdrømmer #tysk #fransk #spansk #russisk #filosofi #demokrati #Duolingo #radikalisering #selvforsvar #krig 

Ingen spørsmål, ingen svar

En ny episode og jeg har fått en ny telefon, denne gangen fra en PR Konsulent, videre har jeg blant annet snakket om Ensomhet, en god middag og litt om amerikansk fotball.

DaToMoro. Ingen spørsmål, Ingen svar

Velkommen tilbake

Av diverse grunner så er jeg alene når jeg spiller inn dagens episode, jeg er fortsatt litt i prøvefasen av disse greiene så jeg håper nå at jeg skal få dette til å fungere skikkelig.

Daniel Twitter.
Daniel Instagram.♠ 
Tone Twitter.♠
Tone instagram.


#Bergen #Podcast #Amerikanskfotball #Trening #PRKonsulent #Telefonsamtale #Sketch #Ensomhet #Middag #DatoMoro #DaTo #Twitter #Instagram #Humor #Morsomt

Hørsel +10P

Velkommen tilbake!

I skrivende stund sitter jeg på skrivekurset med en mild hodepine. Årsaken er ganske enkelt fordi jeg ikke har vært flink til å bruke mine høreapparat. Det er forresten noe jeg ikke har fortalt dere, jeg har både nedsatt hørsel og syn. Høreselsproblemene har jeg hatt helt siden jeg var liten. Montro om jeg hadde tilgang til en Walkman i mors mave og dermed var i stand til å ødelegge hørselen da. Mye av min skolefortid gjorde at jeg vegret meg mot å bruke hjelpemidler som kunne bedre mitt syn og min hørsel til langt inni i 20-årene. Briller begynte jeg først å bruke for to år siden, inntil da hadde mitt venstre øye, som har et falkeblik, kompensert for det dårlige synet jeg har på det høyre øyet. Prosessen med å få høreapparat startet jeg med litt vegring i fjor, årsaken til vegringen var at jeg har brukt høreapperat før, da de gamle forgjengerene som kunne finne på å lage støy når det passet dem best. 


                                                                                                                         Bilde:Pixabay

I Morgen kommer en ny episode av DaToMoro

Når dette innlegget blir publisert så har jeg nok vært på Haukeland Sykehus en stund, jeg skal inn der til kontroll i forbindelse med høreappareatene. Jeg har lagt planer om å spørre spørsmål vedrørende rensing og vedlikehold av utstyret og skal sørge for å ta med meg notatblokk denne gangen så jeg kan notere litt. 

Helt til slutt vil jeg skrive litt om hva som kommer på onsdag. Det er kanskje litt sent, men jeg tenkte faktisk å skrive et innlegg som skal gi dere muligheten til å bli litt mer kjent med meg. Kanskje jeg til og med kommer til å skrive på et annet språk? ikke hele innlegget da selvfølgelig, kan ikke miste de 2 som leser bloggen min liksom. (Hah! Selvironi!)

En Seksuell myte

Velkommen tilbake!

Dette er et svar til Nina K. Monsen [1] sitt leserinnlegg i aftenposten 4.mai. Et innlegg som i best kan beskrives som et usammenhengende angrep på homoseksualitet oversminket med fremmedord for å skjule den egentlige agendaen. Etterhvert som man leser innlegget oppdager man flere tråder, men ingen som følges skikkelig opp. Jeg gjør virkelig et desperat forsøk på å finne det gode i det hun skriver, men det er forgjeves. Jeg konkluderer derfor med at innlegget i bestefall er en kladd som ble sendt inn til avisen ved en feiltagelse.

Det blir ikke bedre når andre avsnitt blir et;  kort oppsummert, kollektivt personangrep på de som elsker noen av samme kjønn. Når angrepet er fullført skrives det videre et argument som er kjemisk fri for rasjonalitet. Hvor påstanden er at heteroseksualitet er medfødt, mens homoseksualitet er et resultat av miljø. Dette fremstår som et klart symptom på vrangforestillinger fremprovosert av bibelske skrifter og pseudoforskning. Jeg nekter og tro at en person med vitenskapen som verktøy ville utalt slike selvmotsigende argumenter. 


 

Når vi leser videre er det klart at tankerekkene har gått inn en ny vei, nå er vi ferdig med usakligheter så det er på tide å underbygge vanvittige påstander med enda mer vanvittig og usammenhengende henvisninger til forskning. Det virker som at tankerekkene ikke fullføres heller, mest for å unngå at retorikken knekker sammen. Blant annet henvises det til forskning som viser at LGBTQ samfunnet er mer preget av psykiske lidelser enn resten av befolkningen, men årsaken nevnes selvfølgelig ikke. At problemet kan ha en sammenheng med stigma fra samfunnet eller enkelt individer er gjemt langt bak linjene, nok en gang i et forgjeves forsøk på og fremstå som saklig.

Noen avsnitt senere trekkes homofile under lupen for deres hyppighet i partnerbytte og fordi de har analsex, igjen er det tvetydighet knyttet til avsnittet, påstander blir ikke fullført. Et argument som bygger på moralske aspekter er som oftest et dårlig argument, et argument bygd på utdaterte moralske aspekter er et skudd i foten. Analsex og hyppig partnerbytte forkommer i like stor grad hos heteroseksuelle som hos homoseksuelle og at kjønnssykdommer er et resultat av slik adferd er ikke ukjent. Samfunnet er heller ikke ukjent med hvordan dette kan håndteres og forhindres. 


 

Resten av innlegget kan oppsummeres som en rekke anadotiske bevis, det skrives om homofile som snakker om traumer[2], transseksuelle som lider av seperasjonsangst [3] og homobarn som kjemper mot homofile i statene. Det forbauser meg heller ikke at samtlige av personene hun trekker frem har en kristen bakgrunn og forkynner sine historier i kirker og andre steder hvor de finner sine kristne brødre og søstre.  

Oppsummering

Jeg avslutter mitt innlegg ved og skrive litt om mine tanker rundt dette teamet. Det er en farlig og nedlatende holdning som legges frem i leserinnlegget til Nina Monsen. Mentalhelse er trukket fram som en del av retorikken, men det er tydelig at det ikke ligger noe forsøk i å finne en reel løsning på problematikken. Det nevnes ikke med ord at man bør akseptere at de homofile er slik de er og vise støtte. Det nevnes heller ikke noe om tiltak som i bestefall kan redusere rusmisbruk blant unge homofile[4]. Der imot kommer det klart frem at det ikke er gjort noen annen research utover det som halvveis støtter hennes synsvinkel.


 

Sannheten er at ingen er tjent med at den homoseksuelle legning og identitet blir benektet. At noens kjærlighet skal nektes fordi det ikke hører hjemme i en religions skrifter er banalt i vår tid. Homofile har rett på et liv hvor de aksepteres og støttes i samme grad som heterofile. Det er heller ikke en beroligende tanke for meg å vite at mennesker med transseksualitet og problemer knyttet til kjønnsidentitet blir stigmatisert og fortsatt utsatt for mobbing. Deres problemer og frustrasjon knyttet opp mot deres identitet er høyst reelle og bør behandles slik også. Jeg er glad for at det norske samfunnet ikke er et teokrati hvor religion styrer virkeligheten, men et demokrati hvor vi kan si våre meninger og hvor forskning har mer og si enn utdaterte religiøse skrifter. Jeg ber religiøse foreldre der ute som har barn med problemer knyttet opp til LBGTQ om og vise sin støtte for barna og vise dem respekt. De trenger at foreldrene deres er der, slik at de kan takle sine problemer enten de er realistiske eller innbilte.

Kilder:

  1. Original innlegg av Nina K. Monsen
  2. nettsiden til Joseph Sciambra
  3. Nettsiden til Walt Heyer
  4. Forskningsrapport vedrørende selvmordproblematikk hos homofile

Hurra for 17.Mai

Gratulere med dagen!

Da var det dags og finne fram det norske flagget, stryke wienerpølsene og trekke bunaden! Eller var det omvendt? Uansett Hurra for 17. mai! Vi feirer at Norge fikk sin egen grunnlov for 203 år siden. Men jeg skal ikke skrive ned alle slags kjedelige fakta om denne dagen, jeg gløtter innom bloggen for å gratulere alle mine lesere med dagen og håper at alle har en fantastisk dag.

Men nå tar jeg på meg wienerpølsen og drar avgårde... vent litt... (stress!) dressen, DRESSEN tar jeg på meg og drar og feirer dagen med venner og familie.

Helt avslutningsvis har jeg et spørsmål til dere:
 

Hva er best: Wienerpølse i brød, Grillpølse i brød, eller samme hvilken pølse bare det er i lompe?


#17mai #Grunnlovsdag #Wienerpølse #Grillpølse #pølsebrød #lompe #bunad #Grunnlov #203 #Nasjonaldag #Gratulerer! Dress #Kjole #Barnetog #NorgesFlagg #Flagg

Bompengedemonstrasjoner

VELKOMMEN TILBAKE

God mandag ettermiddag! Jeg sitter her alene i leiligheten og bearbeider de forskjellige prosjektene jeg har. I dag tenkte jeg at jeg skulle bryne meg på det jeg, jeg gjentar: JEG, kaller for satire. Dagens tema er ikke akkurat høyaktuelt, men jeg lar ikke det være til hinder for å skrive dette innlegget.


                                                                                                                            bilde: Pixabay

Psst! Ny episode av DaTo Moro kommer ut i morgen!
(Edit: Grunnet sykdom utkommer neste episode først neste uke i stedet. )

Vi vil ikke ha bompenger!

I løpet av de siste månedene har Bergen vært midtpunktet for en rekke bompengedemonstrasjoner. Innbyggerne i byen mellom de syv fjell har sett møll fly ut av lommeboken og bestemt at nå er det nok! Byrådet i Bergen har levd altfor lenge på skillingsboller, brus og kokain... eller melis? sannsynligvis melis. Uansett poenget er at nå må det skje en endring i sysakene, fort. Men i stedet for å lage underskriftskampanjer og fakkeltog, fant noen trailersjåfører ut at de skulle gjøre det som mange trodde var umulig, de skulle gjøre rushtrafikken enda verre! Og som menneskeheten gang på gang har bevist tidligere så klarer vi de utroligste ting når vi putter hjernene våre sammen. Lastebiler sakket ned tempoet, ikke fordi det var det som var det tryggeste, men fordi de antok at enhver nærsynt politiker skulle stå langs veien med monokkelen og myse mot skiltene for å lese budskap som "NOK er NOK".

At den første demonstrasjonen ikke fungerte fikk ikke lyspæra til å skinne mindre heller. Og jeg klarer ikke la være å spørre retorisk: Hva var definisjonen på galskap igjen? Vi kaller regjeringen for folkevalgt, men å lytte til folket det gjør de ikke. I Frankrike ble Aristokratene plutselig et hode kortere når dette hadde fått pågå lenge nok. Husker jeg ikke feil så var det også noen nederlendere som drepte sin statsminister og spiste han, nå kan jo kanskje kolesterol nivået i vår statsminister skremme vekk appetitten til de fleste, så jeg forstår at kannibalismen ligger gjemt lennger inne. Siv Jensen retter kanskje nervøst på skjørtet med tanke på at hun kanskje passer bedre som en middagsrett, Sant og si, så var det jo hennes parti som lovte at bompengene skulle vekk. Personlig så holder jeg meg til oksekjøtt fremdeles og jeg vil sterk anbefale mine lesere og holde seg til den dietten også. Jeg tenker det beste er å la menneske kjøtt være i fred.


                                                                                                                            bilde: Pixabay

Jeg skulle helst ønske at demonstrasjonene ikke fant sted, det er bortkastet tid og tid er penger. Forbausende nok så appellerer ikke tanken om å sitte unødvendig lenge på buss og bane i bytte mot at summen på bompenger blir lavere, jeg trenger ikke å finne ut hvordan det er å komme for sent til skole eller arbeidsplass, jeg kan forsikre dere om at jeg har erfaring med det og jeg har funnet ut at det kanskje er bedre å komme tidsnok. Jeg føler at jeg må påpeke at jeg vet at verden ikke spinner rundt meg, jeg er langt i fra noen viktig person i dette samfunnet, faktisk fungerer samfunnet helt greit uten at jeg gjøre noe som helst. Det eneste jeg har å by på er mine tanker og skråblikk på samfunnet, og mine verktøy til og dele dette med dere enn så lenge er ytringsfriheten og en blogg. 

Men kanskje det er nok? Kanskje hvis alle Bergenske bloggere gikk sammen og skrev illsinte innlegg om at bompengeprisene må ned, og det kjapt, kanskje vi kunne fått slutt på galskapen? Nå, HVEM ER MED MEG?! ? Unnskyld jeg ble litt revet med.

Men sånn seriøst, kanskje vi kan skru ned prisene på bompengene nå? Eller i alle fall vurdere timelønn for å sitte i kø.

Hva synes du om bompengedemonstrasjonene i Bergen?


#satire #Bergen #bompenger #demonstrasjon #frankrike #kokain #ytringsfrihet #humor #nederland #kaniballisme #fakkeltog

Oppdatering: Mål for 2017. Del 1

Velkommen tilbake!

Det er nå gått en måned siden jeg skrev ned noen mål og delmål. Det viser seg nå at delmålene var tilsynelatende unødvendige, men som jeg skrev i Innlegget, delmålene er ikke til for å gjøre veien lettere, delmålene er til for at du skal ha motivasjon og få en følelse av progressjon. Siden innlegget ble publisert 12 april, har jeg ikke bare skrevet to eller fem noveller, men syv noveller. Jeg er fornøyd med meg selv for at jeg har klart og produsere så mye. Det gikk mot alle forventninger at jeg skulle og nå målet så fort. 


                                                                                                                            bilde: Pixabay

Men det har ikke bare vært en dans på roser, de som har fulgt meg på Instagram har nok fått med seg at jeg klartret opp på sykkelen 4 av 30 dager så langt, så jeg har trent patetisk lite denne måneden. Jeg skal skjerpe meg til neste oppdatering, helsen er minst like viktig som målene mine for produktivitet. Jeg endrer ikke premissene i dette målet, en halvtime på sykkelen er forsatt det jeg skal klare. skritt for skritt skal jeg nok anlegge gode treningsvaner.    

Nye mål for 2017 pluss noen gamle.

I den neste runden med mål har jeg derfor tenkt og skrive fem nye noveller før året er omme. Jeg har også lyst til til å bli ferdig med kreasjonsfasen i et av mine manus før Nyttårsaften. Det vil si skrive ferdig et førsteutkast til en bok. Hvilket prosjekt det blir er jeg usikker på, for tiden har jeg fem manus jeg jobber på, ved siden av novellene og bloggen. 


                                                                                                                            bilde: Pixabay

Oppsummerinng

Jeg må avslutte innlegget, men før jeg gjør det må jeg oppsummere målene for dette året. 

  1. Skrive 5 noveller (minst tre av disse til neste oppdatering)
  2. Bli ferdig med kreasjonsfasen i et manus (skrive minst et kapitler til neste oppdatering)
  3. Fortsette treningen. ( minst 30 av 90 dager skal jeg trene)
  4. Få en novelle på trykk (skal forsøke og sende inn 1  innen neste gang) 

Men nå vil jeg avslutte dette innlegget og før dere klikker dere ut:

Fortell meg, Har du nådd noen mål du har satt deg for i år?


#Mål #2017 #Bergen #instagram #Trening #skriving #forfatterdrømmen #noveller #Kreasjonsfase #førsteutkast #manus #annet

Einsam, eg er så einsam!

Velkommen tilbake!

Dette kommer til og bli en slitsom uke, min forlovede skal reise fra meg, slapp av! Det er ikke slutt. Årsaken til at hun reiser er privat anliggende og helt ufarlig. Jeg har allerede tilbrakt en natt alene, og jeg gleder meg til hun kommer tilbake igjen. Dette betyr også at kvaliteten på bloggen min kan dale litt, da hun frem til nå har fungert som en slags redaktør. Min nydelige frue; Tonje, har med sitt falkeblikk fanget opp mange skriveleifer ←(feil) som har gått meg hus forbi. jeg ofrer litt av kvaliteten fordi jeg ønsker at hun skal slappe av der hun skal og ikke bekymre seg for ting som skjer hjemme. Happy wife Happy life! Er et motto jeg lever etter. 

Et uventet Tidsfordriv.

Når jeg skrev førsteuktastet av dette avsnittet var situasjonen helt anerledes, jeg hadde akkurat oppdaget at det gamle kamerastativet mitt begikk selvmord ved patering. Det selvmordet førte med seg at noen prosjekter måtte legges på is. Nå har ting endret seg, takket være min forlovede. Hun kjøpte et nytt stativ som jeg har fått lov til å disponere. Dermed kan jeg gjenoppta prosjektene, hvilket jeg gleder meg til. Tidsfordrivet jeg snakker om er å lage såkalte Time Lapse. Det er videosnutter som virkelig gir et bilde av hvor mye som skjer over en tidsperiode på la oss si en halvtime. Måten en Time-Lapse er laget gjør at den halvtimen blir til cirka 30 sekunder, da kan se hvor mye skyer beveger seg på himmelen, hvordan skyggene fra et hus endrer seg og mye mer som er interessant for en kreativ sjel. 


                                                                                                                           Bilde:Pixabay
 

En Gammel venn har dukket opp igjen!

Jeg har endelig funnet skrivegleden igjen og jeg vet litt mer om hvor jeg må gå for å beholde den nå. Det må vi kunne kalle en gladnyhet for en som ønsker og bli forfatter. Det er også noen andre nyheter jeg har lyst og dele med dere, men det må vente, ellers så saboterer jeg mine egne planer. Men frykt ikke, nyhetene er ikke langt unna. 

Fortell meg: Hva kan en gjøre når fruen er borte og man er alene hjemme?

psst! Ny episode av DaTo Moro kom ut i går,


#Timelapse #DatoMoro #Podcast #Einsam #AleneHjemme #skriveglede #Forfatter #nyheter

Tvitrende Tone

Vi er tilbake med en ny episode i DaTo Moro, i denne episoden snakker vi om det Bergenske finværet, litt om grilling og vi starter DOBBEL-S (Spørsmål&Svar). Der hvor du kjære lytter sender inn så mange spørsmål som overhode mulig. Alt mellom Himmel og H****te er akkseptabelt.

Advarer om at denne podcasten inneholder litt banning, så hvis du vil spare små ører for slikt, vent til de har lagt seg.

Av praktiske grunner er episoden innspilt på søndag, så det er jo visse faktafeil i podcasten i forhold til publiseringen. Men det går vel greit!

Hevnporno Del 2.

Velkommen tilbake!

For to uker siden publiserte jeg første delen av denne novellen.Siden den gang har jeg arbeidet med del to og finpusset den. Jeg antar at dette blir slutten på historien her. Men jeg skal ikke legge skjul på at karakteren Richard Rassmusen kommer tilbake i andre noveller senere. Men nok tomprat nå, kos dere med del 2 av denne novellen!

Psst! Ny episode av DaTo Moro kommer i morgen. 


Hevnporno del 2.
Skrevet av: Daniel J. Olsen

Richard klarte ikke å vente hjemme og dro derfor til Strusshamn, her han svingte inn og parkerte foran Coop Prixen før han gikk bort til bussholdeplassen og ble stående og se over veien. For noen timer siden hadde morderen i Hevnporno-saken stått her med et videokamera og filmet Janikke Rasmussen i skolegården. Det gav en ekkel følelse langs ryggen som han ristet av seg idet bilen til Martine svingte inn på holdeplassen. Hun gikk ut av bilen og lot den stå på tomgang."Hvorfor vil du her?" sa hun, Richard merket at han rødmet. Nok en gang hadde han glemt å fortelle omverden hva som foregikk inni hodet hans. "Han filmet Janikke her, tidligere i dag." Øyene til Martine ble store og hun utbrøt. "Hva?!" Han gjentok seg med samme rolige stemme og la til. "Han sendte meg filmen, han vil erte meg, vil at jeg skal gjøre noe dumt." Martine så forundret på han, Richard hadde endret seg siden de satt på kontoret.

"Hva skal vi nå da?" Spurte hun, lot han ta kontrollen. "Vi må få overtaket på et eller annet vis" svarte han litt fraværende. En buss stanset foran dem, noen passasjerer forlot den og gikk over veien. Telefonen til Richard ringte, han svarte på samtalen. "Jeg fant henne, hun er hos Camilla på Strusshamn. Jeg kjører hjem nå.. vi snakkes!" Richard kremtet bare til svar, denne tilnærmingen var det beste han kunne håpe på fra Beate. "Fikk vi noe ut av flyfotoet?" Spurte han når telefonsamtalen hadde tatt slutt, Martine ristet på hodet og svarte. "Vi prøvde alt, men vi fikk ikke noen gode resultater." Inntil nå hadde Richard bare sett inni det høye nettinggjerdet som avgrenset skolegården, han flyttet blikket og hjertet sank i brystet hans. "Hun er her." Han flyttet blikket opp og så på det røde huset som stod på høyden over skolen. "De er der" korrigerte han seg selv og pekte opp på huset. "Hva mener du?" "Beate og Janikke er der oppe, sammen med han." Martine snøftet uten å tenke seg om. "Så morderen bor her og..." Richard avbrøt henne. "Kan du forklare meg hvorfor bilen til Beate står parkert over på andre siden av gaten?"

Martine stoppet opp og så over gaten, og ganske riktig. Der stod en svart Fiat Punto parkert, Richard tenkte ikke lenger, han sprang over veien, opp den grusbelagte veien, snudde seg til høyre og løp opp den lengste og bratteste sammenhengende bakken i sitt liv. Han trampet tungt i grusen av utmattelse når han kom opp til huset og han var fortsatt støl i beina da han gikk opp betongtrappen. Han banket på døren, da ingen kom med en gang hamret han hardere. Han hørte snart pesingen til Martine også. "Jeg skal slutte å røyke!" pep hun og satt seg ned på grusen. Richard fortsatte å hamre på døren. Et vindu i tredje etasje gikk opp og en jente hang ut. "Ja skal du rive huset ned eller?!" Richard så det sløve blikket hennes, neste gang Beate slengte en kommentar om oppdragelse i ansiktet hans så hadde han et svar.


                                                                                                                        Bilde: Pixabay

"JANIKKE PERNILLE RASMUSSEN Åpne opp denne døren med engang!" Befalte han sin datter. "Åh faen? pappa!" Hørte han henne si i det hun trakk seg tilbake. Ikke lenge etter gikk det i en dør og han kunne høre henne nesten ramle ned trappen. "Hei pappa!" sa Janikke og prøvde forgjeves og skjule hva hun holdt på med. "Hei" sa Richard med en sint stemme. "Hvor er mamma?" fortsatte han. "Hun er gått..." sa Janikke fraværende. I det samme gikk døren til kjelleren opp bak henne og en lav, korpulent mann ganske tynn i hyssingen kom til syne. "Hva foregår her?" sa han i en nesten pedagogisk stemme. "Du er vel ikke faren til Camilla tilfeldigvis?" Spurte Richard og mannen nikket. "Vet du at datteren din trykker i seg hele det periodiske system?" Mannen stirret forundret på han, smilte plutselig og sa rolig. "Det er normalt og flørte med narkotika i den alderen." Richard hevet stemmen. "Ja med en så inkompetent rollemodell så er det nok helt normalt ja!" "pappa... vær så snill!" Tryglet Janikke. "Du. går opp og henter jakken din med en gang, vi. Skal hjem!"

Mannen rakte fram hånden og sa. "Det var synd at dere måtte dra, hva var navnet igjen?" "Richard Rasmussen.. og hva er ditt, sånn til rapporten mener jeg?" Mannen flirte godt. "Gustav Nilsen, og du kan bare skrive rapporten din, du har ikke noe mer og fare med her." Richard bet i seg en sur kommentar akkurat i det Janikke kom ned igjen fra overetasjen. "Du går sammen med Martine. Jeg skal snakke litt med Gustav." Janikke sa ikke noe, hun gikk bare furtent ut av huset. "Hva er det vi skal snakke om Richard?" "Hvor er Beate?" Gustav trakk på skuldrene, det universale tegn på uvitenhet. "Forklar meg hvorfor bilen hennes står parkert der nede da?" sa Richard og pekte ned mot hovedveien. "Nei hun har vel hatt noen komplikasjoner med bilen da, jeg vet ikke, hun gikk for en halvtime siden." Richard innså at han bare hadde indisier, langt ifra nok til en ransakelsesordre eller arrestasjon.

"Det er merkelig, hvor engasjert du blir når det handler om din egen datter." Det var en tanke Gustav ikke skulle si høyt, men den ramlet ut av han likevel. Richard hevet det ene øyebrynet og Gustav snøftet oppgitt og fortsatte. "Husker du Camilla-saken?" Det gikk kaldt nedover ryggen til Richard. "Ja.. selvfølgelig husker jeg den, jeg var leder for den før jeg gikk over til drapsavsnittet." Han tenkte seg om, blikket gransket Gustav litt nærmere. Hjertet gjorde et hopp. "Jeg ser du kjenner meg igjen ja? Det var faen på tide." "Vi gjorde alt vi kunne og det vet du! Det var en rettferdig rettsak!" sa Richard høyt, Gustav slo knyttneven i døren og svarte rasende "Står du her og sier at det er rettferdig at fire pedofile går fri etter å ha voldtatt en..." Stemmen til Gustav brast. "Du er faen verre enn jeg trodde... jeg har gjort alt jeg skulle" Han holdt frem hendene. Richard fant fram håndjernet og lenket Gustav fast til trappen. "Hva mener du med det?" sa Richard når han rettet seg opp igjen, han hadde sine bange anelser. "Du finner henne nede." mumlet Gustav surt.


                                                                                                                       Bilde: Pixabay

Kjelleren hadde vært helt mørklagt, så Richard måtte bruke lommelykt for å se noe som helst. Han spratt tilbake da han kom inn døren og fant henne lenket til en stol. Hodet var lagt bak så det så ut som hun så opp i taket med munnen på vidt gap. Han ble svimmel av synet, men tvang seg til å se videre. Lyset fra lommelykten traff en blodig batteridrevet drill av merket Bosch. Når han flyttet lyset og blikket igjen fant han et webkamera og visste at folk så på han. "Dere er noen syke mennesker! Måtte hver og en av dere brenne!" Det svartnet for Richard. 

**

"Hvordan går det nå?" Stemmen til psykologen var stille. "Det går bedre med meg... Janikke sliter fremdeles, hun har distansert seg fra meg... jeg tror hun bruker tyngre stoffer nå" Richard strøk på knokene, det var skorpe på dem fremdeles. Psykologen nikket og noterte seg svaret. "Det er godt å høre at du har det bra nå Richard, men hva tenker du rundt saken" Richard så opp i taket og bet litt i overleppen, han hadde en klump i halsen. "Jeg... Jeg føler det var en riktig avgjørelse og la Martine ta over... Det var flaks at hun kom opp igjen... Ellers" Richard brakk seg, han husker hvordan det hadde svartnet for han og at han hadde gått løs på en forsvarsløs Gustav i trappen. "Ellers?" Psykologen var fortsatt rolig i stemmen. "Ellers hadde jeg blitt tiltalt for langt verre ting." Psykologen så ned på klokken. "Jaha. Men du, Richard vi må fortsette denne samtalen neste gang, hva sier du om fredag klokken... halv ti?" Richard nikket resignert og reiste seg. Han skulle akkurat til å ta i døren da psykologen kremtet, Richard snudde seg og så spørrende på han. "Jeg bare lurte på en ting. Jeg tenkte jeg skulle skrive en novelle basert på dette... er det sant at han drepte?" Psykologen avbrøt seg selv da han så at Richard nikket. "Har jeg din tillatelse til å bruke ditt navn?" Richard tenkte seg om et øyeblikk. "Etter at vi er ferdig her.... så kan du.... nei, forresten.." Psykologen stirret forundret på han. "Hva mener du?" Richard hevet skuldrene og sa "kanskje jeg skal bli Krimforfatter , virker som en tryggere jobb. du får ikke min tillattelse, jeg skal skrive om dette selv." Psykologen stirret bare forbauset på han, siden det ikke kom noe svar forlot Richard kontoret.


#Hevnporno #del2 #Strusshamn #Askøy #Drap #mord #bosch #krimnovelle #novelle #RichardRasmussen #hevn

Morgenstund

Velkommen Tilbake!

Det er stund siden jeg har skrevet dette, men det er fortsatt hyggelig at du tar turen innom og leser mine noveller. Denne novellen ble til når jeg og samboeren så en film sammen. Filmen var Saving Mr. Banks, hvilket er en utrolig film som forteller historien om hvordan Disney klassikeren Mary Poppins ble til på kinolerrete. Man får et lite innblikk i historien til forfatteren som skrev boken filmen er basert på. Anbefales på det varmeste. (husk! lommertørkle, filmen kan gjøre tårekanalene litt våte)

Før du leser novellen, fortell meg: Hvilken attribut er det du setter mest pris på hos din utkårede (kjæreste etc)

Ønsker dere en riktig god helg! kos dere med novellen. 


Morgenstund
Skrevet av: Daniel J. Olsen

Gardinene på soverommet flagret svak i den varme sommerbrisen og noen stråler fra solen strak seg over det lyse panelgulvet av eik. I en himmelseng lå de og sov fredfullt. Det var fuglesangen som vekket dem sakte, som et par i den moderne verden var de blant de som skilte seg ut. For det første bodde de i landlige strøk og for det andre ble all teknologi frakoblet når de gikk til sengs. En stram selvdisiplin gjorde at de hadde en god døgnrytme.

Hadde dette paret sine konflikter? Naturligvis! Som alle andre par hadde også de dårlige dager. Høye stemmer hadde blitt hørt i denne leiligheten og dører hadde blitt slamret. Men det unge paret hadde også funnet veien tilbake, snakket om sine problemer og funnet løsninger sammen. Det var kanskje derfor de kunne sette mer pris på disse fredfulle stundene. Det var i disse stundene at begge ønsket at freden skulle vedvare og at livet skulle forbli en dans på roser.

Det var hun som åpnet øynene først og hun tok inn alt synet kunne sanse, refleksjonen i håret og det fredelige ansiktet hans. Hun så hvordan neseboret utvidet seg for hver gang han pustet. Hun lot hånden gli gjennom håret hans og nedover langs kinnet. Hun kjente de røffe tustene med skjegg og smilte umiddelbart av minnet om da han begynte å anlegge skjegget. ?Sjekker du om kaktusen fortsatt vokser?? spurte han henne døsig og smilte sitt gutteaktige smil med øynene lukket. ?Jeg må ta vare på alle plantene i huset, også kaktusen min.? sa hun og kysset han forsiktig.

[Bilde]

?Elsker og stå opp med deg på denne måten? hvisket han og kysset henne på pannen. Han åpnet øynene og dro henne inntil seg. Hun smilte og kjente hvordan sommerfuglene gikk amok inni henne. Smilende trakk hun seg ut av sengen og gikk inn på badet og han la seg på ryggen og så opp i taket og reiste tilbake til barndommen.

En sommerdag hvor han ligger på plenen utenfor huset og ser opp på himmelen. Skyene som glir forbi og fantasien som danner bilder av dem. En av skyene former seg til en sjørøverskute, mens en annen ligner påfallende mye på en hund. En guttunges frihet til ikke å handle forkledd som kjedsomhet. Han smiler av sin barndoms naivitet. Hva skulle ikke han gitt for å oppleve en slik frihet igjen? Med denne undringen stod han opp, kledde på seg og gikk inn på kjøkkenet.

**

De satt seg inn i bilen, han kjørte og hun satt ved siden av han. En lystig herrestemme på radioen fortalte engasjert hvor fantastisk dagen var i dag og hvor flytende den lokal trafikken var. Det landlige landskapet bevegde seg bak dem mens de kjørte på den tomme bilveien. De kom til et veikryss, han bremset og så seg til sidene, han fikk blikk kontakt med henne igjen og smilte. Uten å bryte øyekontakten trykket han forsiktig inn gasspedalen og bilen begynte å trille ut i krysset. Hun smilte til han, men så endret ansiktet hennes seg brått. Han hørte lyden av en trailerfløyte, han snudde seg og rakk akkurat å se frontlysene før bilen deres ble truffet.

Alt skjedde så fort og før han visste ordet av det lå bilen på taket i veikanten. Han så bort på henne, det rant blod fra hodet hennes. Han pustet tungt og merket at all lyd rundt han var dempet, sakte mistet han bevisstheten. Rett før alt ble svart hørte han lyden av sirener som nærmet seg.


#novelle #drama #Savingmrbanks #novelle #kjærlighet #morgen #barndom #fantasi #ulykke #sommer

Rask Guide: Hvordan bli forfatter Del 2

Velkommen tilbake!

For to uker siden skrev jeg noen tips til hvordan bli forfatter og før jeg  publiserte den posten fikk jeg en ide om å skrive dette innlegget. I dagens innlegg skal jeg  utvide kartet til forfatterskapet, rett og slett bedre litt av veibeskrivelsen. Jeg kommer til og fortelle om noen blogger som jeg leser, en youtuber som har noen gode råd på og en sosialplattform hvor du kan hente inspirasjon og kunnskap. 

LES DE FØRSTE TIPSENE MINE HER!

En Blogg eller to

Når jeg i forrige innlegg skrev at du bør lese til krampen tar deg, så mente jeg ikke bare fiksjon, det finnes enkelte bloggere som har klart det store og fått noen manus antatt (på trykk), blant disse bloggerne har jeg funnet en engelsk forfatter som skriver regler, ideer og mye annet som kan være viktig når skrive et manus. Jeg snakker om Helpingwritersbecomauthors. Noe av det som er skrevet i den bloggen kommer jeg til å bruke selv når jeg bearbeider mine manus.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

En annen blogger jeg skulle ønske jeg fikk fulgt tideligere er SkrivKreatur. Årsaken er bak den linken (), der han skriver noen tips til de som ønsker og sende inn noveller til magasiner. Enkelte av punktene i listen gjør meg smålig flau når jeg tenker på hvilken fallgruver jeg har falt i selv når jeg sendte inn mine første noveller. Så sjekk ut den Skrivkreatur sin blogg i dag, kanskje du lærer noe nytt også?

Har du sendt inn en novelle? Hva ble resultatet? fortell meg! 

Youtube, en sosialplattform med stikk av kunnskap

Som dere fikk vite i dette innlegget så har jeg en Youtube-konto, og som jeg skrev avsluttningsvis i tidligere nevnte innlegg så har jeg en vedvarende pause på Youtube for enn så lenge. Dermed er det lett å forstå at jeg bruker for det meste Youtube mer eller mindre bare for underholdningens skyld.. Jeg følger Youtubere som: Matthew Santoro, Rob Dyke og Tomska, alle tre har forskjellige måter som gir meg litt underholdning i hverdagen. ASAPSience er korte animasjonfilmer hvor du kan lære alt fra hvordan kroppen din er under påvirkning av alkohol til en sang om det periodiske system i god stil med "Nations of the world".


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Evan Carmicheal er en Youtuber-Entrepenør som legger ut filmer med hans fortolkninger på Kjendisers regler for sukess. Du vil oppleve at noen av tipsene går igjen, noe som burde være et godt tegn for da er det tydeligvis noe som fungerer. Filmene kan vare inntil en halvtime og er de har en underholdnignsverdi og er en stor kilde til kunnskap. Selv har jeg notert meg noen av reglene som har blitt nevnt på disse listene og bruker det for det er verdt. Jeg anbefaler topp ti listene som tar for seg Joe Rogan, Leonardo Di Caprio og JK.Rowling.  

Pintrest, ikke bare bryllup og søte katter

De som har brukt Pintrest siden tidenes morgen vil nok bare snerre oppgitt av denne setningen, i deres sinn er jo dette en selvfølge! Noe de har visst om lenge. Pintrest reklamerer med at de er verdens største Idebank og jeg har store vanskeligheter med og motargumentere det. Det er igjennom Pintrest at jeg blant annet fant Helpingwritersbecomeauthors sin hjemmeside.


                                                                                                                Bilde:Pixabay

Jeg har også funnet noen andre sider som varsler om potensielle fremtidige fallgruver for en forfatter. Jeg fant blant annet en tegneserie som fortalte hvordan Stephen King var i ferd med og miste alt han elsket fordi han lot skrivingen kontrollere alt. Den tegneserien kan du lese her

Så dette var mine tips for denne gang. Jeg håper du har lært noe nyttig av å lese denne posten. Helt tilslutt:

Fortell meg hva synes du om disse rådene? og har du noen råd til meg?


Jeg har startet podcast: Hør DaTo Moro her

 


##Forfatterdrømmen #LeonardoDicaprio #Youtube #tips #hvordanbliforfatter #howto #JoeRogan #Idebank #Evancarmicheal #lese #skrive #StephenKing #Helpingwritersbecomeauthors #Pintrest #Blogg #Skivkreatur 

Pilot.

Hvem er vi, mannen med ijåen og Triggerwarnings er noe av det vi snakker om i første episode av DaTo Moro. Vi håper dere finner underholdende og vil høre mer.

Fortell oss; hva mener du angående Trigger Warnings! og del dette til en solsky Bergenser også.
Vi snakkes neste uke med mer DaTo Moro
Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Daniel Olsen

Daniel Olsen

26, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er født i 1990 og har et ønske om å bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Slå deg løs og utforsk min verden og min fantasi!

Instagram

Kategorier

Arkiv

Siste Post

Siste Leserinnlegg

Lenker

hits