hits

Fire lilla Kamelia

I mitt kreative sinn leter jeg etter symbolikk til stadighet, enten det er i navn eller p andre mter. I dagens innlegg har jeg funnet det i blomstersprket nr jeg skal si takk for all hjelp jeg har ftt fra en veldig god venn.

Velkommen tilbake

I mrket er alt skummelt, alt er skremmende fordi man ikke vet hva som gjemmer seg i krokene. Frykten for det ukjente er noe vi alle kjenner p innimellom, jeg hadde den frykten nesten permanent igjennom sommeren og hsten for to r siden. Fremtiden min var, om ikke forsvunnet, s i hvert fall vag, og livsgnisten min kunne ikke engang finnes i en skogbrann. Jeg var klar til gi opp alt og legge meg ned, men s begynte ting snu. En standhaftig NAV-Ansatt fikk meg inn p et tiltak kalt: "Oppflging og Yrkesveiledning" - et tilbud som A2G hadde vunnet p anbud. Det var to delt, frst noen uker hvor man mtte opp i mterommene til A2G og fikk forelesing om angst og depresjoner og hvordan hndtere disse tilstandene. Vi fikk ogs innfring i hvordan spise sunt og noen pekepinner p hvordan f motivasjonen til trene. Jeg mtte opp s si hver eneste dag.
I denne fasen av tiltaket var det ogs individuelle samtaler med en saksbehandler.

Fr disse samtalene begynte kan jeg fortelle dere at jeg var redd, redd for at noen skulle fortelle meg at jeg mtte skjerpe meg fort. Jeg var redd for at forstelse ikke var en del av programmet og at jeg kom til sitte i kassa p en butikk. Depresjon og angst var noe jeg slet med p dette tidspunktet, derfor var jeg fastbestemt p at jeg skulle ikke ut i arbeid p en god stund.  Jeg s for meg at det ville ta flere r fr jeg skrev en arbeidskontrakt. Det gleder meg at frykten viste seg vre ubegrunnet, jeg mtte et menneske som viste meg mer forstelse enn jeg noen gang har opplevd i denne sammenhengen.  Jeg vil si at dette ble starten p et slags vennskap. Hun har gitt meg mange gode rd og ftt meg til finne mine sterke sider og aksepter mine svakheter.  P denne mten endret hun gradvis min bestemte holdning om varig arbeidsledighet. Mai 2017 gikk jeg inn p et intervju p Asky Folkebibliotek. Dette ble en praksisplass hvor jeg fant meg selv, og hvor jeg har hatt en strlende utvikling. Gradvis gikk jeg ut av en mrk hule og ut i sollyset igjen. Det tok litt tid fr jeg klarte venne meg til varmen og det sterke lyset, men i dag nyter jeg tilvrelsen med solbriller.eller sagt p en mindre poetisk mte, jeg har kanskje depressive stunder enn, men jeg takler det langt bedre n. Alt takket vre den saksbehandleren.  Det er ikke nok ord i det norske vokabularet til beskrive min takknemlighet for all hjelp jeg har ftt av henne.


Hvis jeg ikke tar feil, s er dette en kamelia.                     Bilde:Pixabay

S hvorfor skriver jeg dette innlegget, er hun dd eller noe snt? Tenker du kanskje. Nei hun lever i sitt beste velgende og mtte det bli mange, mange gode r til hun pakker pennalet. Jeg skriver dette innlegget fordi hun skal videre til en annen arbeidsplass, hvilket betyr at vrt samarbeid blir avviklet. Og som skribenten jeg er, nsker jeg skrive en fin avslutning p dette kapittelet i livet mitt. Jeg nsker med dette fortelle henne at jeg er usannsynlig takknemlig for alt hun har gjort for meg. Jeg nsker henne all lykke p veien.Tittelen p dette innlegget gjenspeiler mitt nske p blomstersprket. Fire blomster sier: Jeg respekterer deg og takker deg, Lilla (p andre blomster enn roser) betyr Jeg nsker deg lykke og hell og til sist Kamelia: vennskap og harmoni Takk for alt, og lykke til videre i ny jobb.


#skriveglede #symbolikk #blomstersprket #Fire #lilla #Kamelia #blomster #AskyFolkebibliotek #Jobb #A2G #NAV #MentalHelse #angst #depresjon #trening #Takk #lykketil #harmoni #Lykke #Hell #respekt 

En tidls sjarmr.

Richard er motbydelig overvektig, han hater seg selv og alle andre, vel bortsett fra en person, Mette, hun er den eneste han elsker i dette livet.

 


En tidls sjarmr


                Fy faen for et motbydelig feit vesen jeg er, jeg hater alt med meg selv. Kroppen, motbydelig, jeg har strekkmerker som gr langt oppover magen, armene mine ser ut som de har revnet flere ganger, og s er det den ballongen jeg har foran meg, den motbydelige ekle kvalmende og hrete ballen av en mage, som disser nr jeg gr, fr en hver t-skjorte til sprette opp bare jeg strekker armene litte granne opp i luften. Men trener jeg for g ned i vekt? Nei, jeg hater trening, like mye som jeg hater det faktumet at jeg ikke har sett mine egne tr p femten r! Legene er strenge og nr jeg kommer p besk, jeg sverger p at jeg kan kutte av meg fingeren og de vil skylde p overvekt. Jeg kan hre den forbaskede pipestemmen hennes,
               
Hadde du ikke vrt s feit s hadde du sett kjkkenkniv nr du kuttet i deg den siste kaken, slank deg! Feiten! Slank deg n!

                Jeg har prvd alt, Jeg har ti gjeldsposter til Twins produkter, ingen av de forpulte tingene funker! Bare tren i to minutter du liksom, alt jeg har kjpt fra disse svindlerne har jeg selv mtte forske og selge, og det er ingen som vil kjpe det av meg, finn annonsen har ikke tiltrukket seg en eneste samtale. Jeg har prvd alle dietter ogs, de funker i to mneder s ebber det ut, pisse kjedelige retter, hater grnnsaker, hater vann, men mest av alt hater jeg og lage mat. Det er ingenting som funker! En venninne av meg har sagt at hun skal hjelpe meg n, hun var p en treningscamp og p den campen mtte hun en fyr som visstnok kan hjelpe hvem som helst til og g ned i vekt. Jeg str p badet og holder p kle p meg, dresskjorten er for trang, jeg ser ut som deformert ballongdyr som prver og se bra ut, motbydelig! Jeg tar p meg deodorant selv om jeg kommer til og stinke svette om bare noen minutter nr jeg gr til bussen. Jeg kjefter og smeller til speilbildet mitt:
               
Hvorfor i helvete kan du ikke bare slanke deg din motbydelige feite faen! glefser jeg og smeller roll-on deodoranten i benken jeg har p badet. Jeg har krller sammen hndkle kaster det i p andre siden av badet, brler sint og gr til hndkle srger fortsatt for at det er en ball og kaster det p andre siden av badet. Jeg merker at jeg blir andpusten av g frem og tilbake p den korte distansen p badet, som ikke er mer en ti kvadrat meter. Nr jeg byer meg ned for gjenta prosedyren strammer jeg alle muskler s mye at jeg fr vondt i nakken, det kjennes et halvt yeblikk som at noe ryker bak i der, jeg stopper opp og ser redd inni speilbildet et yeblikk, n kjenner jeg at hjerte hamrer hardt i bryste, en stikkende smerte som strler ut i venstre armen skremmer meg enda mer. Hjerteinfarkt, jeg vil faen bli funnet dd i bare undertyet! Jeg puster tungt noen ganger, lukker yne, det kjennes ut som smerten gir seg. Arytmi tror jeg det heter, rett og slett en tilstand der hjerte hopper over noen slag og overkompenserer for den tabben. Jeg har ikke lyst til dra p seminar lenger, jeg driter i om han er OL vinner, jeg skal ikke ut av huset, jeg vil sitte i sofaen og se p Netflix, spise treliters vaniljeis fra Rema1000 og slappe av, jeg vil ikke sitte p bussen, vil ikke at de som sitter i de andre setene skal se at jeg er s stor at jeg tar et og et halvt sete, se hvordan dmmer meg her fra til helvete! Nei! Jeg vil ikke. jeg vil sitte her, spise sjokolade, popcorn, kanskje jeg skal bestille en pizza fra Pizzabakeren, eller kanskje jeg kan lage taco igjen, det er trossalt den eneste mten jeg fr i meg mais, og noen tomater, Nei, jeg skal ha nachos, tortillachips som drukner i cheddar, Norwegia og Jarlsberg, smeltet i ovnen p 200 grader. Jeg har begynt p en ny stor cola, jeg m drikke den opp.

                Jeg ser p mobiltelefonen, jeg kan fortsatt ringe og avbryte planene, hun kommer ikke til og bli sur, ikke nr jeg forteller henne at jeg holdt p d n nettopp. Jeg finner henne i kontakt listen og ringer. Det piper tre ganger i telefonen fr hun tar den.
               
Hei er du klar for i kveld.  Ren eufori, lykke som bobler over, og smitter.
Det er slik jeg vil beskrive stemmen hennes nr hun svarer telefonen i kveld. Det er en snn lykke som gjr at jeg ikke klarer og si nei til henne, jeg klarer ikke og fortelle henne om det som nettopp har skjedd. Men stillheten varer lenge nok til at hun et yeblikk blir bekymret. Jeg avverger bekymringene s vidt.
               
Ja, nesten, jeg skal bare ta p meg ytterty, s kommer jeg.
Hrte hun noe i stemmen min? det virker ikke snn, hun sukker lettet og sier at hun gleder seg til mte meg igjen.
               
Dette kommer til og bli gy sier hun knisende. Jeg blir varm i kinnene.
                Ja det blir det svarer jeg kort og legger p.
Hvorfor kan ikke hun se at jeg har lyst p henne. Jeg har jo vrt snill med henne hele tiden, det er meg hun ringer nr drittsekkene stikker av, tm og rm, ingen interesse for forhold i de drittsekkene, men nei, selv om jeg trster henne, og hjelper henne med alt mulig rart, og gr p snne ting som dette. N angrer jeg p at jeg ikke sa sannheten, jeg kler p meg resten og gr ut.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Det er kaldt, enda en god grunn til forbli hjemme. Det snr ogs. Faen som jeg hater kulde, nr det snr ute s trr jeg ikke g normalt, da vagger jeg. Og det merker folk, i forrige uke skrek en drittunge etter meg, skulle gladelig drept den drittungen, er ikke slik at folk ikke hadde forsttt hvorfor, han er pbelunge som mobber alle i nabolaget, det hadde blitt en lettelse og se han forsvinne fra kulissene. Jeg hadde i hvert fall ikke brydd meg om han hadde ligget rtnet i en skog langt vekke fra allfarvei, men s orker ikke jeg g p noe skogstur heller.

                I kveld skal jeg fortelle henne sannheten, hun skal endelig f vite hva jeg fler. Jeg sitter i bussen og ser for meg hvordan jeg skal fortelle henne det. Det er skremmende, men jeg m gjre det. Jeg har ventet i tre r p si dette og n kan jeg ikke holde det for meg selv. Jeg gr av bussen, p den korte turen jeg har tatt, igjennom noen tunneler og til en helt annen bydel er nok til slippe unna g igjennom en vegg av sn som faller, men det er fortsatt sn p bakken. Jeg gr frem til stedet vi skulle mtes, hun str der allerede, jeg gr bort til henne, hun smiler fornyd av se meg. det bobler over, n gleder jeg meg til fortelle henne alt sammen. Men fr jeg rekker og si noe begynner hun og snakke, motet mitt ebber ut. Jeg tr ikke si noe som helst og vi begynner g mot de lokalene hvor foredraget skal vre. Hun har allerede gtt ned ti kilo etter at hun var p treningsleir og foredrag med denne fyren, jeg antar at han kommer til og si det samme som alle andre, det finnes ikke lette veier g ned i vekt. Jeg trenger ikke vite det. Jeg trenger vite hvordan jeg kan g ned!
               
Det var bra at du kom, jeg fryktet at du ikke skulle det.
                Alt for deg mumler jeg snurt mens vi str og venter p at trafikklysene skal endre seg.
               
Jeg mener det, jeg setter pris p at du kom.
Jeg smiler matt, og nikker bare stille til svar. Dette er ikke det riktige tidspunktet til fortelle henne hva jeg fler. Nr vi nrmer oss lokalene tar jeg motet til meg, jeg rensker halsen og begynner:
               
Jeg har noe jeg m si deg
En eller annen fyr avbryter meg,
               
Mette! Hun lyser opp enda mer enn nr hun snakker meg, jeg vet hvor dette ender.
Nr jeg snur meg ser jeg en fyr som er i langt bedre form komme gende mot oss. Det knyter seg i magen min, n har jeg ikke lyst til si et eneste ord. Fyren kommer bort og klemmer henne, jeg ser det p henne, hun har vrt med ham allerede.
               
Bare glem det. Sier jeg snurt og gr inn.
 

                Presentasjonen blir akkurat som jeg hadde forventet. Fyren kommer med noen poeng som liksom skal vre morsom, forsamlingen ler, for noen patetiske sauer de er alle sammen. Han er akkurat som alle de andre, lper frem og tilbake, skifter toneleie og ganske karismatisk egentlig, men jeg vet hva han selger, han selger hundedritt med parfyme, lgner om at hvis man bare begynner trene s blir alt bra. I lpet av de to siste rene har jeg prvd meg i fem forskjellige treningsstudioer, det har vrt 20 r med to treningsstudioer som klarte og lure meg til en bindingstid p ett r, mens de resterende tte fortsetter og sende meg reklame selv om jeg har gitt klar beskjed om at jeg aldri kommer til og trene hos dem igjen. Etter at foredraget er ferdig reiser Mette seg og gr bort til foredragsholderen som ogs klemmer henne. Jeg vet at han vr p den lse horen, og om noen mneder nr han sier at ikke vil ha henne og skal g videre, s kommer hun til og knekke igjen. N er det nok jeg orker ikke mer av henne.
               
Jeg stikker sier jeg hyt og gr.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Nr jeg str ute igjen, snr det p nytt. N ligger det faktisk et ganske tykt lag med sn p bakken. Jeg begynner og g tilbake mot bussholdeplassen, jeg visste jeg skulle hold meg hjemme! Faen hvor dum gr det an og bli. N er hun opptatt igjen.
               
Richard! Det er hennes stemme.
Jeg ignorerer henne, nr hun skal holde p leke snn med mine flelser kan hun ha det s godt.
               
Richard. Hva er det? hun har jogget opp til siden av meg, og tar meg forsiktig p skulderen, jeg vrir meg iltert unna.
               
Du, hva er det?
Som om du ikke vet det! Ditt jvla ludder!
               
Serist hva er det som feiler deg!
                DEG ER DET SOM FEILER MEG! brler jeg rasende.
Hun trekker seg unna, jeg har skremt henne.
               
Du leker med flelsene mine, jeg har ville vrt med deg siden frste gang jeg s deg!
                Ja men det har du da vrt
                IKKE SNN SOM DETTE! Som en kjreste! Du tenker bare p deg selv!
                Det er ikke sant.
                Jeg vil ikke hre mer, du ligger med alt og alle som srer deg over en lav terskel, men meg, jeg som har vrt snill med deg, trstet deg. Gjort alt for deg, fr ikke dritt i retur.
                S jeg skylder deg sex?!
                JA for faen! Du skylder meg det!
Mette blir stende og se p meg, hun sender meg det blikket hun har sendt til s mange andre menn fr, det srer at hun ser p meg som dem. Jeg har ikke gjort noe galt!
               
Jeg vil ikke ha noe med deg og gjre. Sier hun til slutt.
               
Fint! Da kommer du faen ikke til meg nr den drittsekken srer deg!
                Jeg har ikke tenkt det til.
                Vi fr se p det.. jeg kjenner deg din Jeg biter i meg det siste ordet.
               
Din hva? hun er straks p meg, jeg snur meg og gr vekk.
               
Din HVA!?
                DIN HORE!
Jeg hrer gjenklangen av mine egne ord mellom bygningen.
               
Du er den mest patetiske unnskyldningen av et liv jeg har kjent i mitt liv. Heldigvis er du ikke lenger en del av mitt sier hun, lavt, men hyt nok til at jeg hrer det, fr hun gr fra meg.
                Fuck henne. Fuck alle sammen! 


#Incel #trening #slanking #kroppspress #foredrag #drama #novelle #forfatterdrmmen #forfatterspire 

Siste skoledag

Velkommen tilbake

Nr dette innlegget publiseres er siste skoledag ferdig. Jeg har notert mine siste notater i to av de seks fagene jeg skal ha i lpet av denne to rs perioden. N blir det to mneders fri fr jeg begynner p et nytt skoler i august, det blir interessant og se hvor mange fag jeg skal ha til hsten om det blir fire fag trykket inn i et r eller om jeg skal g p skolen til neste r ogs. Til hsten skal jeg fortsette utdannelsen med Historie, samfunnsfag, engelsk og naturfag. Jeg er litt usikker p om jeg skal ha Samfunnsfag, hvis ikke er det bare et mindre fag og tenke p, s hvorfor fundere mer p det.

SAMSUNG CSC
                                                                                                                xBilde:privat

Det er betryggende se at jeg fikk besttt p begge fagene jeg tok i r slik at jeg slipper og tenke p dem mer. En ting er i alle fall sikkert, min sommerferie vil ikke bli pvirket av hvordan det har gtt med dette skoleret, n gjelder det bruke de neste mnedene p lade opp batteriene og gjre meg klar til neste runde. Til alle min medelever p voksenopplringen, takk for et heidundrende r og en riktig god sommer!


Hva er dine planer for sommeren?


#skole #utdannelse #voksenopplring #matte #norsk #besttt #historie #samfunnsfag #engelsk #naturfag #sommerferie #sommer #sisteskoledag #feire #fri #VGS #videregende #SotraVidregende 

Episode 3: Jeg har en hemmelighet

Velkommen Tilbake

Sommerferien er rett rundt hjrne, jeg er omtrent ferdig med alt som heter eksamner, for denne gang. Jeg snakker litt om bker jeg har lest og helt til slutt i episoden avslrer jeg en hemmelighet, eller er det egentlig en hemmelighet for de aller nrmeste?

▼Skriv godt, les mye og ha en fantastisk fin dag videre.


#podcast #skrivemaskinen #skole #sommerferie #eksamen #skoleferie #stieglarson #LuftslottetSomSprengtes

Husholdningsmord

Theodor Wood sover godt hjemme i sengen sin, det vil si frem til noen smeller med dren, en mann sitter i en stol p soverommet med gassmaske p hodet.


Husholdningsmord                


                Jeg satt i bilen utenfor offerets hus. I passasjersetet vedsiden av meg hadde jeg en bag med alle de ndvendige hjelpemidlene for fullfre oppdraget. Jeg pnet bagen og dro ut en gassmaske som jeg dro over ansiktet, og forflyttet opp, jeg skulle ha det klart til senere. Jeg lukket bagen og gikk ut av bilen. For flere uker siden hadde jeg ftt kopiert nkkelen til boligen det var bare lse seg inn, jeg gikk inn i spisestuen og hentet en stol som jeg tok med meg inn til soverommet. Her satt jeg meg ned og s p offeret som sov ubekymret i sengen. Jeg pnet bagen og tok ut en spryte med sovemiddel. Vekt og allergier var tatt med i beregningen nr jeg hadde mlt opp dosen og valgt hvilke middel jeg skulle bruke. Kjapt, slik som jeg hadde trrtrent p s mange ganger tidligere, fant jeg fram til en blodre og sprytet inn middelet, offeret sov s tungt at de knapt reagerte p dette plutselige stikket, i lpet av noen korte sekunder virket middelet skikkelig, jeg la offeret i et sett med hndjern jeg hadde tatt med meg. Jeg satt meg ned i stolen igjen og s p klokken, om en time ville middelet vre ute av kroppen igjen. Det var bare vente. Mens timen gikk fant jeg en btte som jeg plasserte foran stolen p soverommet.

                Da timen var gtt pnet jeg dren forsiktig og slamret den igjen s ofret vknet. Ofret, Theodor Wood s seg forskrekket rundt i rommet. Jeg satt meg ned atter en gang i stolen og s p ham. Han prvde lirke seg ut av sengen fr han oppdaget at han var bastet. ynene hans ble videre og jeg hrte at han puste kjappere. Jeg lot ham hre lyden av panikken han opplevde et kort yeblikk, det er trossalt det fremmede som skremmer oss, det ukjente. Jeg pnet bagen jeg hadde tatt med meg inn og tok fram en flaske Klor og en flaske Salmiakk. Han stirret uforstende p de to flaskene, jeg sa ikke noe, pnet flasken med klor og helte den opp i btten fr jeg begynte snakke:
               
Dette er ikke utbredt informasjon, og det har sine grunner, jeg skal ikke holde deg opptatt med dette Theodor, du er trossalt en mann som nsker korte svar og ikke lange utbroderende svar p oppgaver.Theodor nikket nervst. Jeg rensket halsen og sa:
               
Nr du blander Salmiakk og klor oppstr det en kjemisk reaksjon, resultatet er Kloramin. En gass som irriterer luftveien. Det er ikke ddelig, men nok til gi deg litt panikk.
                Hvorfor gjr du det dette? spurte Theodor, som p nytt prvde og komme seg ut av hndjernene.
               
Nr du vkner p sykehuset om noen timer skal du huske dette. Hvis du prver unnslippe dommen du har ventende, s kommer jeg tilbake, og la oss bare si det snn, du vil vkne neste gang. Har vi ndd en forent forstelse?
                Theodor nikket kjapt, fortsatt ilter i kampen om komme seg ls. Jeg dro ned masken og pnet flasken med salmiakk, og stanset et yeblikk som
om jeg hadde glemt noe, jeg skrudde p korken og dro opp masken igjen.
               
Det stemmer, du har allerede prvd slippe unna. Jeg skal ikke komme p flere besk. Kall dette min oppsigelse.


                                                                                                              Bilde:Pixabay
 

                P nytt dro jeg ned masken, pnet flasken med salmiakk og helte innholdet over i den samme btten som tidligere. Reaksjonen var umiddelbar. Gassen spredde seg i rommet mens Theodor vred seg krakilsk i sengen. Det var syv timer til hushjelpen ville lse seg inn i boligen, da ville det Theodor for lengst ligge dd i sengen, jeg reiste meg tok med meg bagen, stolen og forlot soverommet. Da jeg hadde satt stolen tilbake igjen p plass slik at selv hushjelpen ikke ville merke noe mistenksomt gikk jeg tilbake til soverommet og lste dren, overlevelsesinstinktet hadde jeg undervurdert altfor mange ganger min tidligste karriere som leiemorder. Jeg hadde ikke tenkt og tabbe meg ut enda en gang. 
                Minutter senere stod jeg utenfor boligen, jeg kastet bagen og gassmasken inn i bilen og s ut over utsikten et lite yeblikk. Huset var bygget p toppen av et fjell. Soverommet hang utenfor stupet som gikk nesten hundre meter ned i en uttrket dal, skulle Theodor klare lsrive seg fra sengen og knuse ruten ville mtet med bunnen av dalen i hvert fall drepe ham. Det l kanskje en dobbel forsikring i at nrmeste nabo var i ved foten av fjellet p motsatt side av soverommet, en distanse som i luftlinje var en kilometer, fjellets tilnrmede ovale utforming burde tilsi at en tur med knuste bein rundt foten av fjellet i en dal hvor giftige slanger var finne over alt ville vre umulig. Oppdraget var fullfrt, enten Theodor ble funnet dd i sengen om syv timer, i bunnen av dalfret om en uke, eller et eller annet sted langs fjellsiden p vei tilbake til sivilisasjonen. Jeg satt meg inn i bilen og kjrte innover mot sentrum igjen.

                Det tok en liten time og kjre innover til sentrum igjen, viktigst av alt n var kjre s lovlydig som overhode mulig, det var ingen vits i tiltrekke meg med oppmerksomhet fra andre n. Turen hadde vrt knirkefritt, til tross for at en personbil fulgte etter meg veldig lenge klarte jeg og holde paranoiaen i sjakk og kjre skikkelig. Jeg svingte inn bak en liten kro, gikk ut av bilen og inn personal inngangen. Rett innenfor dren var det en dr til venstre skiltet med personal toalett, det var et talltastatur knyttet opp mot dren slik at ingen ubudne gjester skulle komme til denne avkroken av lokalet, i realiteten var personaltoalettet i en annen krok av bygget, etter ha tastet inn den fem-siffrede koden jeg hadde ftt ved begynnelsen av oppdraget gikk jeg inn dren og ned en kort korridor fr jeg kunne klatre ned en stige til et nytt rom. Her hadde oppdragsgiveren gjemt seg i dag. Han smilte fra re til re da jeg kom inn dren.
               
Jeg tar dette som et tegn p at oppdraget ble fullfrt? sa han og fisket fram en sigarrello. Han pattet to ganger p den, tente den og tok et trekk. Jeg nikket og satt meg ned p motsatt side av det vesle bordet inne p dette knttlille kontoret.
               
Ingenting gleder meg mer enn hre denne nyheten. La oss feire. Han blunket til en av sine vakter i rommet som tok en bestilling straks til lokalet p bakkeniv.
               
Det er greit, s fremst du ikke har noen peantter i mltidet, allergi sa jeg for unng og svulme opp som en ballong foran oppdragsgiveren.
Han smilte og viftet med hnden som om budskapet skulle bli slengt over rommet til livvakten. Det gikk noen minutter fr mltidet var servert. Jeg forsynte meg, grdig. Jeg var trossalt ustyrlig sulten etter nattens oppdrag. Jeg hostet og harket, drakk og tenkte at det skulle g over, inntil jeg merket at halsen lukket seg. Jeg kjente at jeg ble kvelt og igjennom yne som holt p sige igjen s jeg Theodor Wood komme til syne fra rommets mrke. Han smilte fra re til re og satt seg ned p skrivebordskanten. Smilet var ikke til ta feil av, det var jeg som hadde blitt lurt.
               
Et tips til neste gang Theodor smakte p ordene med sadistisk nytelse.
               
Sjekk offeret grundigere, og ikke ta oppdrag fra rivaler. Jeg trodde jeg hadde trent deg bedre. Det er ? nesten litt melankolsk dette, eleven som trodde han skulle bli den nye lremesteren, strk i eksamen. Jaja, det er i det minste litt betryggende for meg vite at jeg sover trygt i natt.
Med de ordene forsvant han ut i mrket igjen, mens jeg klamret meg til bordet og livet. Det var for sent. ynene lukket seg og jeg svimte av. Alt ble mrkt.


#mord #drap #krim #krimnovelle #forfatterspire #forfatterdrmmen #USA #gass #Kloramin #Klor #Salmiakk #gift #husholdningsmord #allergi #peanttallergi #leiemorder 

Menneskets ulykke


Velkommen tilbake!


"Menneskets lykke og ulykke er at det ikke kan se inn i fremtiden, diskuter pstanden." Slik leses en oppgave i norsk boken min. Da jeg leste dette ble jeg inspirert til skrive en tekst med utgangspunkt i den pstanden, men i skrivende stund vet jeg ikke helt om det skal bli et essay eller en novelle. Jeg bestemmer meg nok i lpet av de neste avsnittene.

Solen skinner i dag, men etter en uke med det som er den reneste definisjon p rekordvarme i Bergen s har skyene endelig funnet veien tilbake til himmelen. Kjlige vindkast gjr at dagene blir litt mer holdbare. Konsentrasjonen min er dessverre ikke nok til stede til at jeg kan klarer jobbe med norsken, slik jeg burde siden jeg fr vite straks om jeg skal ha muntlig eksamen. Hodepinen er utholdelig, s derfor fokuserer jeg p dette, for da slapper hodet mitt mer av, av en eller annen merkelig grunn, s slapper jeg mer av nr jeg skriver det jeg vil og ikke det lreren vil. Go figure.

Det kjipe er at jeg innser at jeg har ikke tatt med meg lunsj i dag, s det blir bruke penger i kantinen og da vet jeg at noen av pengene p kontoen kommer til g til brus i kantinen,  og jeg som prver kutte brusinntaket, vel jeg ligger bra an da, jeg drakk bare to og en halv liter brus den frste uken denne mned kontra borti mot fire liter den frste uken i Mai. Jeg er fornyd med meg selv. Kanskje jeg klarer dette fremover ogs? Kutte brusinntaket og blir flinkere til trene, kanskje jeg blir en skikkelig buff muthafucka fr ferien er omme, svre muskler og et vaskebrett som mage.


                                                                                                               Bilde:Pixabay

Vel la oss vre rlige, latskapen lenge leve, vaskebrettmage? Hah! Det vaskebrettet er byd og delagt til det ugjenkjennelige, og brusinntaket vil vel ke det ogs. Fordi selvdisiplin er et fremmedord jeg ikke kjenner betydningen til. Konsekvensene tilhrer fremtiden. Og hvem vet hva den bringer?

Det eneste vi vet at fremtiden bringer er konsekvensene av vre valg i ntiden, jeg vet at hvis jeg bruker tiden p skrive dette fremfor jobbe med norsken s kan konsekvensen bli at jeg fr alvorlige problemer om jeg skal opp til muntlige eksamen. Hvis jeg ikke trener og spiser sunt vil vekten bli strre, lykken er at jeg vet at det alltids kan skje noe kjempepositivt etter det negative.
Menneskets lykke og ulykke er at det ikke kan se inn i fremtiden, og for mine lesere i dag, skulle de gjerne ha visst at de ikke kom til og kaste tiden bort p et essay, eller kastet dere bort tiden? Det vil tiden vise.


Hva hadde du gjort om du fikk tilbudet til se alt som skjer i fremtiden?


#fremtiden #ulykke #lykke #trening #konsekvenser #konsekvens #norskeksamen #muntligeksamen #norsk #trening #diett #essay #skriveglede #inspirasjon #brus #selvdisiplin #latskap #Bergen #rekordvarme #konsentrasjon

Et mareritt fra helvete


Et Mareritt fra helvete


                Solen hang lavt p himmelen, til tross for at det var tidlig p morgen var det godt og varmt ute. Barna lp rundt i skolegrden, latter og skriking fylte luften. Hendene hans klamret seg til rattet. Blikket falt p bagen, han lukket yne og tenkte igjennom planen en siste gang fr han tok tak i bagen, pnet bildren og gikk inn p skolegrden. Ungene lp rundt ham, tankene svirret rundt, n var tiden inne, han slapp baggen ned, han pnet den og dro ut en av riflene og begynte skyte rundt seg.

*

                Ragnar, ring politiet, han er her igjen.
                Skoleinspektr Ragnar snudde kontorstolen og s ut av vinduet, hans kollega hadde rett. Den eldre mannen stod ute p skolegrden med en lang pinne og imiterte bevegelsene til en rifle. Ungene lo hyt og pekte p den eldre mannen. Han knep igjen ynene og plukket opp telefonen.
                Ja hei Frank, ja han er her igjen. Kommer dere innom. Ja jeg kommer ut.
                Forbindelsen ble brutt og Ragnar reiste seg. Han gruet seg til denne delen av arbeidet. Men det var ikke noe annet valg, heldigvis ringte skoleklokken inn, n kunne han i det minste ta denne samtalen noe lettere.  Da han kom ut i skolegrden stod den eldre mannen helt alene p plassen, han gikk rundt seg selv, og s skjedde det, samme rutinen som sist, den eldre mannen lot hnden g inn i jakken, han tok ut en mindre pinne og plasserte den inntil tinningen. Ragnar gikk rolig over plassen til mannen, han la hnden forsiktig p hnden til den gamle og dro den ned og sa smilende:
                Gr det bra storebror? Den eldre snudde seg brtt, som et trassig barn. Ragnar hadde avbrutt den siste teatralske delen av denne vrangforestillingen.
                Du−m−ikke−gjre det, sant. Det var dette Ragnar syntes var s pinlig, hans brors hang til snakke som et lite barn. Ragnar kunne se frykten i yne hans, en stille bnn bak grnne yne s tilbake p ham.
                Jeg kommer ikke til gjre det, jeg lover. Forsikret Ragnar og gav broren en klem. Broren slapp pinnene og begynte grte, intenst. Ragnar klemte hardere, og hvisket inn i ret hans:
                Jeg kommer ikke til gjre det, jeg lover.
                Frank svingte akkurat inn p parkeringsplassen og Ragnar kunne kjenne at beina til broren var i ferd med svikte, han vinket til konstabelen, signaliserte om at han mtte skynde seg. Frank smjogget og kom bort til dem.
                Er det her du er Harald? Sa Frank og satt seg p huk ved siden av den eldre mannen som n satt p bakken og vugget frem og tilbake i fosterstilling.
                Ragnar−ikke−vr−slem− Klynket Harald.
                Harald, du vet at Frank passer p meg sa Ragnar beroligende.
                Frank fikk Harald p beina og sammen gikk de til bilen. Ragnar s etter storebroren sin og kjente at en svak irritasjon begynte komme til overflaten. Det ble ikke bedre da den nye kompanjongen til Frank smalt dren ekstra hardt igjen, Harald ble helt krakilsk i baksetet. Det skar langt inni hjerteroten til Ragnar se storebroren s hjelpels. Men han kunne g bort og trste ham n, Frank og Ragnar hadde en avtale med psykiateren til Harald, som jobbet med en hypotese p at Harald var fanget i barndommen, og at det var derfor viktig at de to lot han spille ut disse vrangforestillingen han fikk fra tid til annen. P en annen side hadde ikke psykiateren hele bildet. I ti r hadde Harald vrt helt normal, han hadde faktisk fungert som en vanlig innbygger.


                                                                                                            bilde:Pixabay

                For ti r siden hadde Harald oppfrt seg p nyaktig samme mte, men siden Ragnar var arbeidsledig hadde han vrt hjemme og overvket Harald. Ragnar ville ikke tenke p det, og han ville heller ikke se opp mot tredje etasje i skolebygget hvor han visste at hans kollegaer akkurat n stod og hnflirte av hele situasjonen som hadde funnet sted p skolegrden.  Han sukket tungt og gikk inn i bygget igjen.

                Han droppet ta lunsjen p lrervrelset igjen, han orket ikke samtalene, Gymlrer Torkelsen ville hnflire og komme med et eller annet barnslig kallenavn, alltid et nytt kallenavn men likefult barnslig. Mens helsesster Siren ville se bekymret p ham og frst etter at de andre kollegaene var gtt ville hun sprre om rsaken til denne merkverdige adferden. Det ville bli en rekke sprsml som Ragnar mtte unnvike og svare p. Han pnet nisten, men kjente ikke til noe appetitt, med en rynket nese pakket han vekk matpakken og lente seg til skrivebordet, ynene var lukket og han kjente seg oppgitt. For flere r siden hadde han fortalt sin ekskone sannheten om Ragnar, hun hadde sagt at de begge var like gale og s hadde hun skilt seg. Det Ragnar ikke skjnte var hvorfor hans navn hadde blitt brukt i denne sammenheng. Det skremte han mer enn selve adferden til Ragnar. For ti r siden hadde Harald gtt rundt i rommet og snakket om en slem mann ved navn Breivik. Det kakket p dren to ganger. Ragnar ignorerte lyden, men plagenden p den andre siden av dren forsvant ikke. etter ytterlige seks kakk p dren ropte Ragnar resignert p den ivrige inntrengeren.
                Ja kom inn!

Det var Siren som kom inn, Ragnar gned seg oppgitt i ynene.
                Jeg kan ikke se p at dette fortsetter.
                For siste gang! Jeg har sagt at jeg ikke kan gjre noe med det! Glefset Ragnar.
                Han m inn p et hjem eller lignende. Insisterte Siren.
                Det vil ikke hjelpe. Mumlet Ragnar surt.
                Hvorfor ikke?
                Fordi han sanndrmmer. Mumlet Ragnar videre, og kjente straks det gikk kaldt nedover ryggen.
                Hva var det du sa? spurte Siren.
                Ingenting, glem at jeg sa noe. Kan du g n?
                Ikke fr du sier det du mumlet igjen.
                Nei, ut med deg.
                Si det... Ragnar s at det var noe som hadde endret seg hos Siren, hun var ikke sitt vanlige bekymrede seg, det var et direkte sadistisk smil om munnen hennes. Han kapitulerte. 
                Han sanndrmmer.

                I lpet av en snau time var livet til Ragnar delagt, sjefen hadde sendt han hjem, frst som en plagt sykemelding siden, som flge av oppsigelse med umiddelbar virkning. Ragnar kunne, langt inne i hodet forst at hans sinne og aggresjon var rsaken til dette. Han satt seg inni bilen og kjrte hjem. Sinnet svulmet opp p innsiden av han, s en slags lettelse gikk igjennom han da han s at Frank hadde dratt igjen og at Harald var alene igjen n. Han pnet dren og marsjerte rasende inn i leiligheten.
                Unnskyld Ragnar, jeg beklager−ikke? Klynket Harald i det Ragnar kom inn. Men skylappene var dratt ned foran Ragnar, han gikk inn p kjkkenet og dro fram en brdkniv. ynene til Harald ble store, ?det indre barnet? som psykiateren kalte det var kommet til overflaten. Ragnar brydde seg ikke lenger, n hadde han makt over storebroren. Han viftet med kniven foran broren og beordret han ned i kjelleren.
                Ikke ned dit, jeg er mrkredd!
                Dra deg ned dit din jvla pingle! brlte Ragnar og veivet kniven faretruende nrt ansiktet til Harald.
                Du lovte−
                Jeg gir faen i hva jeg lovte! DU−DELAGT−ALT! Harald rygget vettskremt ned i kjelleren. Ragnar smalt igjen dren og lste den igjen.
                Harald ikke vr slem mot barna! ropte Harald fra kjelleren, det krafset fra dren, og et panisk trang til f opp dren hadde for lengst plantet seg i ham, det visste Ragnar. Han ignorerte det og startet maskinen. Det var det siste han husket.
                Det siste han husket fr han kjente at roet seg ned igjen. Da han s seg rundt i rommet inns han hva som var i ferd med skje. En svart bag l p sofaen, han reiste seg og gikk bort til den, den var full av vpen. Drmmen var i ferd med g i oppfyllelse.
                Jeg kan ikke tillate det.  Sa han til seg selv og tok en pistol. Han satt seg ned foran maskinen igjen og veide for og i mot. Fr han ladet pistolen p nytt og satt den inn til tinningen:
                Ragnar nei! Jeg blir slem barna! hrte han broren klynke fra dren.
                Jeg kan ikke la dette bli sant. sukket Ragnar og trykket inn avtrekkeren.

                Dren gikk opp med et smell, Harald klarte endelig og f den opp, men det var for sent. Ragnar var dd, ingen hadde hrt p ham da han snakket, Harald hadde sagt det til Frank, han hadde sagt det til Psykiateren ingen ville hre p ham. Sinne boblet opp i ham. Han grep bagen og solbrillene og gikk ut i bilen.
                Solen hang lavt p himmelen, til tross for at det var tidlig p morgen var det godt og varmt ute. Barna lp rundt i skolegrden, latter og skriking fylte luften. Hendene hans klamret seg til rattet. Blikket falt p bagen, han lukket yne og tenkte igjennom planen en siste gang fr han tok tak i bagen, pnet bildren og gikk inn p skolegrden. Ungene lp rundt ham, tankene svirret rundt, n var tiden inne, han slapp baggen ned, han pnet den og dro ut en av riflene og begynte og skyte rundt seg.


#novelle #forfatterspire #forfatterdrmmen #masseskytting #krimnovelle #overnaturlig #sanndrmmer #krim #oppsigelse #mobbing #svartsinne 

Svigermors drm


Svigermors drm


                Det var duket til en fin middag, familiene vres var samlet. Dette var den andre middagen vi hadde hatt sammen med vre familier som et ektepar. Jeg stod p badet og slet med f knytt slipset, Windsor knuten hadde jeg fremdeles ikke mestret, selv om jeg hadde lagt p hardtrening de siste ukene. Alt annet var ferdig, det var bare dette hersens slipset. Jeg hrte at stemningen allerede var meget god i vrt hjem, jeg hrte latter og glass som klirret, jeg var sistemann p badet, ganske enkelt p grunn av det hersens slipset. Jeg bannet lavt, dro av meg slipset og startet p nytt. Dro slipset frem og tilbake i kragen slik at lengden p slipset s noen lunde likt ut som bildet p appen jeg hadde p mobilen, s begynte jeg fomle igjen. Det kakket to ganger p dren, jeg gav lyd fra meg og dren gikk opp bak meg. Det var min svigerfar, Roger Oldervoll. Han glttet inn p meg og smilte:
                Windsor er en drittsekk, hadde det vrt opp til meg hadde vi knytt slipset som vi knyter skolissen, kom her gutt s skal jeg hjelpe deg.
Svigerfars stemme var godslig, en refleksjon av personligheten hans, en mann som stiller opp for andre i nd. Med et fokusert blikk begynte han knyte knuten, det tok ikke lang tid fr litt av tungespissen ble synlig mellom leppene hans. Jo mer fokusert svigerfar var, jo mer av tungespissen kunne man se. Ikke forstod jeg hvordan den vanen hadde oppsttt. Det ble heldigvis ikke mer enn det lille glimtet fr slipset var ferdig knytt.
                Snn! sa han og klappet meg kameratslig p skulderen.
Jeg justerte slipset litt slik at det satt litt mer behagelig rundt halsen min fr jeg nikket takknemlig og gikk ut til festen.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

Jeg gikk ut til kjkkenet hvor jeg fant min kone; Renate Oldervoll som stod over komfyren og gjorde flere ting p en gang. Det hadde vrt ambisist av oss og legge bryllupet midt i julestria, at familiene vres hadde godtatt invitasjonene og med dem, alt som kom med i tillegg,  mtte vre selve definisjonen p et julemirakel. Jeg glemte min henne bakfra og hvisket forsiktig:
                Er det noe jeg kan st til tjeneste med?
Hun sukket kort, ristet p hodet og sa:
                Vre mdre og min sster har klart samarbeide om borddekkingen.
                Hva har pappa gjort p da?
                Du vet det samme som min sullik, spilt fire p rad med ungene og latt som han ikke vet reglene.
                Jeg fniste kort. Hun snudde seg rolig mot meg, jeg kunne se det i ynene hennes fr hun sa noe som helst. Likefult hadde jeg lrt at jeg hadde godt av vente til hun sa det:
                Hun kommenterte kjolen nr hun kom-  Renate formet ordet plseskinn. Jeg smilte tappert og strk henne p kinnet.
                Det er kompliment i hennes sjargong sa jeg beroligende, Renate smilte, kysset meg og sa:
                Middagen er ferdig om en ti minutters tid, vi kan vel begynne samle dem rundt bordet.
Jeg bukket elegant bak henne og sa:
                Da skal det vre meg en re og samle vre gjester rundt bordet for Dem.
                Det var hyggelig av Dem tale sledes i aften.
Jeg stilte meg i dren og s p den vesle forsamlingen.
                Meine Damen und herren, Ladies and Gentlemen, n er maten ferdig ganske snart. Jeg ber alle unger som ikke har vasket seg om stille seg i k i p badet og dere andre kan finne plassen rundt bordet.

                Noen av mine yngre nieser og never klaget litt over at moroa n var over, men med god hjelp fra pappa og svigerfar reiste de seg og gjorde som de fikk beskjed om. Jeg stilte meg i dren til spisestuen vr og s p mens gjestene satt seg rundt bordet. Jeg bet meg merke i at svigermor s litt olmt p meg et lite yeblikk, men jeg ristet av meg den observasjonen. Nr alle gjestene var p plass rundt bordet kom Renate og satt seg ned, jeg stilte meg bak henne og s ut over forsamlingen, vi var til sammen 10 stykker i dette rommet.
                N som middagen straks er ferdig og vi alle er samlet, vil jeg nske dere alle sammen hjertelig velkommen til vr frste julemiddag som ektepar. Vi hper at middagen smaker, at stemningen er toppers og at vi fr mange fine timer sammen i kveld.
                Ja n nsker du oss velkommen. Hrte jeg svigermor mumle snurt.
                Fiona, vr n snill hrte jeg Roger hviske, mens han strk henne p ryggen.
                Jeg nikket kort og utpekte noen av vre ssken til hjelpe til med hente inn middagen til selskapet. Middagen ble spist i ro og mak, i dette yeblikket mens familien sendte julemiddagen velvillig til hverandre merket jeg en harmoni jeg ikke hadde kjent maken til siden den gang jeg selv var et barn. Julestria var p vei ut, og julefreden sank seg i huset.

 

                Eller det var i hvert fall det jeg trodde. Etter at vi hadde spist, sprang barna fra bordet og ut i stuen igjen, mine ssken gikk etter sine barn, det gjorde hennes ogs. Vre foreldre ble sittende rundt bordet. Jeg tok min egen tallerken og ryddet opp etter meg. Det var slik at jeg og Renate gikk sammen frem og tilbake og ryddet. Jeg tok inn et vinglass og en flaske rdvin til svigermor, det var da ting endret seg fort:
                S frst n kommer du med drikke til gjestene. Skulle trodd du var mer av en vert.
Mine foreldre forsvarte meg selvflgelig og stemmene ble hye. Det skulle ikke mange kommentarer frem og tilbake fr jeg hevet stemmen og ba alle holde godt kjeft. Alle rundt bordet s p meg, mine foreldre forstod hva som skjedde, etter en lang murrende stillhet sa Fiona.
                S n skal du delegge julen for oss alle.
S vre de i gang igjen. Jeg ristet oppgitt p hodet og gikk ut.

 


                                                                                                              Bilde:Pixabay

 

                Jeg stod p trappen utenfor huset vrt, for frste gang p flere r tok jeg meg ny nikotinpinne. Egentlig hadde jeg aldri tenkt begynne ryke, men denne kvelden hadde vrt mer stressende enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Det var en uke siden jeg hadde sagt ja til min utkrede med familiene vres som vitner. I lpet av de siste timene hadde Fiona virkelig forvandlet seg. Det var som om en bitterhet hadde kommet til overflaten, noe jeg ikke hadde sett tidligere, fr hadde jeg hatt inntrykket av at jeg var en svigermorsdrm, det var den siste uttalelsen som hadde ftt meg til slutte tenke positivt om henne. Jeg klarte ikke lenger hoste opp gode grunner til at hun oppfrte seg slik mot oss. Dren gikk opp bak meg og jeg hrte henne renske halsen. N var hun klar for ndesttet antok jeg.
                Kreftpinne, er det svaret ditt p dette problemet? Ut og ryke? hun var ilter i stemmen.
                Jeg trengte klarne tankene litt. sa jeg og tok et nytt trekk.
                Vs, Du lper fra konflikter s snart du lukter noen, med halen mellom beina.
                Hva sa du? Jeg knipset sigaretten ned i sn nedenfor meg og snudde meg mot henne rolig.
                S n skal tffelen plutselig bli tff i tryne?
                Hva i helvete er det som gr av deg?
Jeg prvde holde stemmen under kontroll, men det var faen ikke lett. Jeg kjente at jeg skalv av sinne. Hun s ut til more seg av dette.
                Spill dum s mye du vil, du vet hva du har gjort!
                Hva jeg har gjort?! Jeg har ikke gjort en jvla dritt mot deg! Det er du som oppfrer deg som en Hurpe!
                Der kom det endelig! Endelig kom din sanne mening til overflaten!
                Hva faen snakker du om! Du har ikke behandlet meg med et fnugg av respekt de siste fire dagene!
                Det var fordi jeg trodde du skulle vre mann nok til ta denne samtalen fr bryllupet, men nei, tffel er du. Hun glefset etter meg n, jeg hadde sett henne sint fr, men dette var ikke sint, dette var et bunnlst raseri.
                Hva er det du snakker om?! hveste jeg rasende.
                Siden det yeblikket du la yne p min datter har du ftt henne til og snu seg mot meg. Snakket meg ned i dritten og gjort meg til den store skurken i alle sammenhenger!
Jeg merket det ikke selv fr hun sa det:
                Slutt og mp. Du ser ut som en med Downs.
                S det er det du tror om meg?
                NEI − Det er ikke det jeg tror om deg! JEG − VET − DET!? brlte hun
Jeg s lenge p henne, og ristet vantro p hodet. Fr jeg slo blikket skuffet ned. Det virket som om sinne gikk sakte over i ren forbauselse, jeg hadde ikke reagert som hun hadde forventet antageligvis.
                Hva er det? sa hun etter en lang pause.
                Hver enste krangel du har hatt med din datter, har vrt din egen −  Jeg bet meg selv i munnen. Jeg hadde ikke lyst til og si dette, men n var det faktisk nok.
                Det er din egen forpulte skyld at hun har vendt seg fra deg. JEG har kjempet med nebb og klr for at dere skulle ha et godt forhold. Hver eneste slengbemerkning du har gjort om hennes frisyre eller utseende har jeg bortforklart, jeg har prvd og f henne til og se at du bryr deg om henne−
                Jeg gjr det
                Du gjr det? Flott hva med at du gr inn og sier at hun ser bra ut i den kjolen istedenfor peke p alle valkene hennes? Hva om du ser til helvete og gr inn til henne og sier at hun har laget et fantastisk godt mltid! Eller − Et profesjonelt tips, Hva om du gr inn og sier at du er stolt av henne! S hun kan kjenne p morskjrligheten fr hun selv fr barn!
                Du − Jeg
                IKKE − TIL − MEG! DU gr inn til HENNE og sier at hun er din yenstein! Jeg vet at hun er det.
Min svigermor stod og stirret paff p meg. S trakk hun pusten, sukket kort og gikk inn igjen. Jeg ble stende med sigarettpakken jeg hadde kjpt p vei opp hit, Uroen i kroppen var ute av kontroll, men n som disse tingene var blitt sagt, ndde fornuften endelig frem.
                Jeg er ikke en ryker. Sa jeg og krllet sammen pakningen og kastet den inn.
I det jeg pnet dren hrte jeg at noen slo en kniv mot glasset to ganger, forsamlingen der inne ble stille, og s hrte jeg at Fiona renske stemmen.


#novelle #forfatterdrmmen #forfatterspire #Bergen #Drama #ekteskap #svigermor #svigermorsdrm #krangel #jul #julestria #bryllup #middag #konflikt #Windsor #slips #julemiddag 

Forbudt Forelskelse [del 2]


Forbudt forelskelse [Del 2]


                Tove visste ikke om det var innbilling eller om det var tilfelle at kirkeklokkene hrtes langt unna, hun satt med hodet inntil vinduet. Hun var nervs, hva ville folk si nr hun kom frem. Hun hadde kledd seg i de fineste klrne hun hadde, for ham. Bilen svingte inn p parkeringsplassen, hun s opp p forsamlingen som stod ved inngangen til kirken, alle var kledd for dagen. Svarte klr, ansiktene viste sorg og mistro over det som hadde skjedd. Hun hadde allerede grtt i flere timer fr moren fikk hun inn i bilen. Tove gikk sammen med moren inn i kapellet og s den hvite kisten i eik. P hver side av den stod det to store portrettbilder av ham, et tatt fra en kamp hvor han hadde spilt Amerikansk fotball, et annet av ham i konfirmasjonsdressen smilende og stolt over en heller perfekt dag. Hun ville grte enda mer n, men det var som om alle kanaler var tmt. I stedet ble hun fylt med et voldsomt tomrom.
                Bare noen dager senere hadde en venn av ham laget en minnefilm, Avril Lavignes sang ?I miss you? var bakgrunnsmusikk til en fotomontasje med ham, alt fra da han var en liten unge i barnehagen til det seneste bildet, bildet hun hadde tatt dager fr alt tok slutt, et bilde tatt rett utenfor Magnus Barfot, den nyeste kinoen i Bergen. Kirkeklokken ringte igjen, n langt mer melankolsk enn tidligere, den kristne familien til Jesper begynte synge p en salme, Tove kunne ikke teksten, men leste teksten lavt for seg selv for vise respekt. Etter at presten hadde snakket kom Erik frem fra sin plass, han stilte seg ved siden av konfirmasjonsbildet. Trene rant enda da han begynte snakke.
               
Jesper var en halv galen stril fra Herdla, full av liv og sprell. Jeg husker en av de frste gangene jeg sov over hos ham. Han hadde nettopp ftt en ny seng, og − Erik trakk pusten tungt innover seg, et kort latterhikst han fr han fortsatte:
               
Jesper syntes det var helt essensielt at vi skulle sjekke hvor bra sprett det var i den sengen.
Et kort og unisont latterbrl fylte kapellet fr Erik fortsatte:
               
Som dere skjnner s gikk det ikke s bra, vi hadde hoppet i den sengen i fem minutter da to av fttene p sengen knakk- p nytt denne latteren, Tove tok seg selv i og le.
               
Men vi var ikke ferdig, fem minutter senere var den nye sengen til Jesper Michalsen delagt.

                Resten av seremonien fortsatte slik, salmer og sanger som ble valgt for hedre Jespers liv og arv, med sm snitt av humoristiske minner om en gutt som hadde funnet p s mye faenskap at det var nesten synd p foreldrene. Der og da, for hver gang hun lo, kjente hun hans nrvr. Presten gikk foran forsamlingen for siste gang inne i kapellet og det ble helt stille i salen. Samtlige kinn var vte i kapellet, kirkeklokkene klang melankolsk p nytt og Tove kunne se for seg hvordan Jesper i sin konfirmasjonsdress nikket takknemlig til presten og gikk bak kisten ut av kapellet sammen med dem. 

 

*

                En tekstmelding tikket inn p mobilen til Tove, hun og moren satt og s p The 4400, de hadde ikke sett mye av serien da tekstmeldingen kom. Hun hev seg over telefonen og leste meldingen. Hun fniste kort av budskapet og skrev et svar og la fra seg telefonen igjen, minutter senere pep telefonen igjen og hun kastet seg over den. Prosedyren gjentok seg. Moren rrte urolig p seg i sofaen.
               
Kan ikke du legge fra deg den n, vi ser p serier. Han dr ikke om du la vre svare.
Der var den, den passivaggressive holdningen som fikk Tove til g p veggene av irritasjon. Tove bet seg i underleppen for bevare selvkontrollen, hun orket ikke en krangel n, nyaktig en uke etter at hun hadde tatt farvel med Jesper. Hun skrev et kort svar tilbake til ham:
               
Kan ikke skrive mer, mamma blir sint, elsker deg Ichigo−pusen min
Hun la fra seg telefonen, og hadde tenkt til og flge med p serien da en ny melding tikket inn. Da reiste moren seg brtt opp og sa irritert:
               
Jeg tar meg en ryk s kan du snakke deg ferdig! og med de ordene var hun ut av kjellerleiligheten de delte. Tove kjente at hun snart ikke hadde selvkontroll lenger.
               
Kan du slutte skrive p japansk til meg vennen, jeg er ikke interessert i lre det sprket har jeg sagt. Det var en sint emotikon etter punktumet, det stakk i hjertet hennes.
                Hun skrev en ny tekstmelding til ham, hvor unnskyldte seg, ba om at han ikke mtte vre sint p henne. Meldingene gikk frem og tilbake n, fort, hun sa unnskyld og han ble sintere og sintere. Hun tviholdt p telefonen og kjente panikken spre seg i henne. Hun hrte dren til verandaen g opp og at moren kom inn.
               
Har du lagt fra deg telefonen n? stemmen var mer normal, det merket hun.
               
Nei hikstet hun redd.
               
Hva er det n?
                Han er sint p meg. fortsatte hun.
               
S slutt og send meldinger og se p serien i stedet. S roer −. Mer fikk ikke moren sagt.
               
Du forstr ingenting! glefset Tove og reiste seg fra sofaen og gikk grtende ut av stuen.
Hun la seg ned p sengen og trykket i ansiktet ned i puten hvor grt hylytt. Det var ikke gtt et minutt engang fr hun hrte at ytterdren smalt og skritt p grusen utenfor leiligheten, moren stakk, som vanlig.

               


                                                                                                              Bilde:Pixabay

 

                Det gikk noen minutter fr Tove reiste seg og gikk ut i stuen igjen. Hun gikk bort til DVD-hyllen og tok ut en Disney film, hun ville f tankene over p noe annet. Men selv nr Misses Potts sang for Skjnnheten og udyret, klarte hun ikke la vre tenke p David, hun plukket opp mobilen for se om det hadde tikket inn flere meldinger, det var en melding, gleden av den nye meldingen var kortlevd.
               
Det er slutt.
Tove gikk frem og tilbake i stuen, selv om tekstmeldingen hadde vrt krystallklar var hun i fornektelse. Hun holdt telefonen og ringte ham opp og opp igjen, men ingen svarte.
               
Svar din drittsekk! skrek hun.
Det ringte to ganger til og akkurat i det hun skulle legge p svarte han,
               
Ja hva er det du vil?! Stemmen hans var rasende.
               
Slr du opp?!
                Ja. Det var det som stod i meldingen din dumme hurpe.
                Hvorfor?
                Hvorfor? Fordi du er en kvalmende stygg bur ugle som ikke klarer og slutte sippe over en soper!
                S Jesper.
                JA JESPER! Det var han som pulte andre gutter var det ikke?!
                Hva har du i mot homofile?
                Det er kvalmt! Og dette er en annen ting, du din pripne fitte skal alltid vre s hytidelig og forstelsesfull! Faen! Gjr verden en stor tjeneste, join Jesper, ingen kommer til savne deg.
                Ikke engang du?
                ALLER MINST MEG! forbindelsen ble brutt.
Tove ble sittende med telefonen inntil re, hun lftet blikket til vinduet og s ut i mrket. Hun s seg selv i speilbildet. yene var fulle av trer og et vakuum av fortvilelse vokste inne i henne. Hun reiste seg og gikk ut p badet, skrudde p vannet i badekaret og snudde seg mot dren. Hun tok fram telefonen og skrev inn en melding og sendte den til hele kontakt listen.
               
Takk for alt.Da hun hadde trykket p send, lukket hun dren inntil, tok av seg hettegenseren hun hadde ftt av David. Den frste meldingen tikket tilbake, det var fra David.
               
S bra at du tok mitt rd din dumme hore!

Hun leste meldingen engang til, slettet den og slo av telefonen fr hun la seg oppi badekaret. P kanten av karet l barberbladet, hver kveld den siste uken hadde hun vurdert dette, n vurderte hun ikke lenger, raskt og uten det minste tvil i sitt sinn snittet hun opp underarmen p langs og ikke p tvers, byttet hnd og snittet opp den andre underarmen.

*

                Hun vknet, det var lyst rundt henne. Klrne hennes var trre og armene like hele. Ut fra lyset kom det en silhuett, hun prvde rygge men traff noe som mtte vre en vegg. Nr hun s frem for seg s hun hvem det var. Jesper rakk fram hendene og holdt dem mot henne. hun tok imot hendene hans, smilet hans var det samme som hun alltid. Men han var forandret, rundt halsen var det et heller stygt blmerke.
                Halsen din? sa hun og strk forsiktig p den.
                Ja, det gr bra n sa han stille og strk henne p hnden.
Det ble stille mellom dem en stund. Hun s p ham, han var ifrt klrne som han hadde alltid hadde p seg da hun s han p skolen. P skolen hvor David hadde slengt med leppen og avslrt den store hemmeligheten.
                Jeg angrer p at jeg ikke stoppet David.
Et smil med mer varme enn hva Tove flte at hun fortjente lyste opp ansiktet til Jesper. Hnden hans flyttet seg til kinnet hennes og med rolig rst sa han.

                Du skulle ikke stoppet noe som helst. Det var ikke p grunn av deg jeg gjorde slutt p alt.
En bitende kulde bet seg i ryggraden hennes og forplantet seg i hele kroppen. Hun s p armene sine og opp p ham.
                Er jeg ordet festet seg til tennene.
Han ristet p hodet.
                Nei, Du er p vei til Haukeland akkurat n, du kommer til overleve.
                Hva om jeg ikke vil det? sa hun trassig.
                Det er ikke noe jeg kan gjre noe med.
                Men jeg vil ikke svikte deg igjen! Trene hadde begynt og renne p kinnene hennes.
                Lev godt, lev lenge og nyt hvert yeblikk av det.
                Det blir ikke det samme uten deg! skrek hun rasende.
Han omfavnet henne og holdt henne tett inntil brystet.
                Det er ikke meningen, du fortjener et mye bedre liv enn det du har levd til n.
Hun hamret han p ryggen, ville lsrive seg fra ham, men grepet var hardt og snart gikk frustrasjonen over, trene rant i strie strmmer.
                Lev godt, lev lenge og nyt hvert yeblikk av det. hvisket han i ret hennes.
Hun kjente at halsen ble tettere, det ble vanskeligere og puste.

 


                                                                                                              Bilde:Pixabay

*

                yene til Tove spratt opp samtidig som hun hev etter pusten. Lyset var borte, Jesper var ogs gone. De siste ordene han hadde hvisket til henne ld som et ekko i rene hennes, ved sengen satt David, han s p henne med store yne, oppvkingen hennes mtte sikkert ha virket litt dramatisk. Han rakte hendene mot henne, men hun snudde seg vekk. Han strk henne p lret. Hun slo han p hnden.
               
Nr jeg holdt p miste deg i −
                Spar meg! glefset hun s han spratt i stolen. Og fortsatte mens hun hadde driven.
               
Du slo opp med meg, ha deg vekk! Jeg vil ikke ha noe med deg.
                Serist jeg har vrt livredd? 
                Du fikk ikke knulle med Erika eller hvem faen du har knullet p bak min rygg, det er derfor du er her. Stikk! Dra deg til helvete ut!
                Tove skjerp deg, du vil ikke finne noen som meg!
                Thats kinda the point Drittsekk! Dra − til − helvete!
David reiste seg og gikk ut av rommet, akkurat i det han gikk ut dren kom moren hennes inn.


Novellen er dedikert til minne for Tommy Anderssen.


#novelle #drama #ungdom #ungdomsdrama #selvmord #selvmordsforsk #sorg #mobbing #kristendom #utroskap #forfatterdrmmen #forfatterspire #Bergen #dden #japansk #ichigo #jordbr #anger #savn #Avril #Lavigne #MissYou #AvrilLavigne #begravelse #Disney #skjnnheten&Udyret #homofobi #homohets #nettmobbing

Episode 2:Teknologi til besvr

I dag snakker jeg litt om Thomas Eriksons bok "Omgitt av idioter" og gir dere en liten oppdatering p mine skriveprosjekter. Teknologi til Besvr er tittelen p Kseriet jeg leser for dere helt til slutt.

 


Musikk: 
Piano Rock Instrumental by Hyde - Free Instrumentals https://soundcloud.com/davidhydemusic Creative Commons ? Attribution 3.0 Unported? CC BY 3.0 http://creativecommons.org/licenses/b... Music promoted by Audio Library 


 

I siste liten.[Novelle]


I siste liten


                Linn var ikke mer enn tolv r gammel, det blonde hret hennes hang pent og pyntelig i en hestehale. Skolesekken hennes var tyngre enn de andre sekkene, for hun elsket lese, litteraturen hadde alltid talt til henne p en mte andre bare kunne drmme om. Derfor ble hun litt paff da hun en dag gikk gjennom kjpesenteret og s en mann med et sekkhjul fullastet med bker p vei ut fra det lokale biblioteket. Hun kjente igjen mannen umiddelbart, det var Fredrik, en snill mann som hadde hjulpet henne i mange timer med finne bker p biblioteket, han jobbet der. Hun sm jogget bort til ham og slo flge med han i heisen.
                Hei Linn. Hvordan gr det? spurte Fredrik.
                Det gr fint Fredrik. Hva skal du med alle de bkene?
                De skal kasseres.
                Kastes?
                Ja. Det ble stille mellom dem, heisdren gikk opp, hun fortsatte flge etter ham.
De gikk ut av senteret og krysset en liten parkeringsplass. De var kommer til det lokale rdhuset, bister vintervind blste opp og fikk snen p plenen utenfor bygget til fly opp igjen og dale sakte ned. Fredrik snudde seg mot henne og sa:
                Her fra gr jeg alene.
                Kan jeg ikke f vre med? Jeg vil se om det noen bker jeg liker fr du kaster dem.
Hun kunne se at han tenkte seg hardt og lenge om. Til slutt nikket han, sveipet adgangskortet med dren og dro med seg sekkehjulet inn p sppelrommet. En ekkel stank hang i luften, en blanding av alt ekkelt , hun aldri kjent noe lignende. Hun stilte seg opp ved siden av sekkehjulet, han pnet en av de store sppelkontainerne med papiravfall og satt en kasse med bkene opp p et av de som var lukket. Han begynte ta ut en og en bok,  han la alle bkene i to stabler.
                Den stabelen har jeg lyst p. Den andre kan du se igjennom sa han lavt til henne.
Hun tok en og en bok ned og s nye p dem. En av dem var en bok av Kjell Gundersen, hun s p den omslaget var en mann med hatt og frakk som stod og holdt p en koffert. Hun leste bak p boken og ble straks fenget s hun la den for seg selv. Den neste boken var en bok om smbarn, hun rynket p nesen og la kastet den i kontaineren.

                Denne prosessen gjentok de begge en stund, han s p de bkene han ville ha og la s resten til henne fr hun kastet det i bosset. Snart hadde hun en haug med bker, s mange at hun ikke kom til f plass i sekken.  Han la de tomme kassene opp p sekkehjulet, verst var det en liten pappeske med et spartansk sett bker.
                Hvorfor tar ikke du s mange bker med deg?
                Jeg skal jo komme meg hjem i dag, blir litt kjedelig og kjre frem og tilbake for alle bkene ikke sant. Svarte han og smilte, et smil som visnet litt bort.
                Hva er det.
                Du kan nok ikke f alle de bkene. Det blir altfor tungt for deg og bre de hjem. 
Hun s p alle bkene, det var noe i det han sa, minst fem av bkene var store som leksikon og veldig tunge. Men det var jo slik at alle bkene hadde jo fenget henne.
                Vr s snill. Jeg har lyst p dem.tigget hun.
Hun s lenge p ham og han lukket ynene.
                Jeg gjr hva som helst. Hvorfor sa hun det? Det var bare noen dumme bker. Han gned seg i yene med tommelen og pekefingeren.
                Greit, men jeg kan ikke la deg slepe alle de bkene, skal jeg kjre deg hjem senere da?
Hun smilte, fordi hun hadde vunnet, hun hadde ftt alle bkene hun nsket seg og en gratis biltur hjem. Dette var en helt fantastisk avslutning p uken.
                Ja. Det kan du.
                Flott da sier vi det. sa han i ekstase, og tok en av de tomme plastkassene av sekkehjulet.
                Hiv bkene oppi der, s blir det litt lettere.

 


                                                                                                              Bilde:Pixabay

 

                Hun smilte fra re til re mens hun hev bkene opp i. Han plasserte s kassen p sekkehjulet og s gikk de tilbake til biblioteket. Hun satt seg ned i ungdomsavdelingen og begynte p noen av leksene.Mens hun satt der kom en eldre dame bort til henne, det var Bente, en av de eldste bibliotekarene. Hun satt seg ned vedsiden av Linn og studerte henne nye. Linn ignorerte den gamle damen, hun var den eldste og strengeste s Linn turte ikke gjre henne sint.
                Skal ikke du hjem lille venn? spurte den gamle plutselig, med en vennlighet Linn aldri hadde merket fr.
                Jo. sa Linn og dro litt p o-en.
Det ble stille, ikke hadde Linn skjnt hvorfor Bente hadde spurt henne om dette. Ikke fr en litt strengere stemme sa:
                Vi stenger n. S da m du nok pakke tingene dine
                Ok.
Hun gjorde som hun fikk beskjed om.
                Hvordan kommer du deg hjem spurte bibliotekaren plutselig.
                Jeg blir kjrt, Fredrik skal kjre meg.
Den gamle fryste til is i bevegelsene sine.
                Jeg tror du heller skal ta bussen vesla. Det var noe med stemmen som gjorde at Linn pakket senere.
                Hvorfor det?
                Kan du hre p en gammel dame som nsker deg vel. Ta bussen.
                Hva snakker dere to jenter om? spurte Fredrik som stod pkledd og klar med pappkassen og plastkassen fra tidligere.
                Bente mener jeg skal ta bussen. Med alle de bkene liksom. Yeah right.
                Hun visste sikkert ikke at du hadde s mange bker. Skyndt deg, jeg har drlig tid.
Hun pakket fortere og lp i forveien. Da hun snudde seg s hun at Bente snakket til Fredrik, men hun hrte ikke hva som ble sagt. Noe i henne ville at hun skulle g nrmere, men fr hun fikk bestemt seg, snudde Fredrik og gikk mot henne.

                De gikk ned i garasjen til kjpesenteret, Fredrik satt kassene i bagasjerommet mens Linn satt seg fremme i passasjersetet og tok p seg beltet. Snart var de ute i vintermrket og p vei hjemover. Det var helt stille i bilen, Linn s bort p Fredrik flere ganger, han s sint ut. Hun visste ikke hva hun skulle si, s hun ble sittende og se ut av vinduet. Utenfor dalte snen ned.
                Du bor jo i Hareskogen, gjr du ikke? spurte han til slutt.
                Ja det gjr jeg. svarte hun lett uten og flytte blikket.
Da de kom til et lyskryss stanset bilen. Linn visste at den korteste veien hjem var til hyre, men han svingte til venstre, hun kjente at hjertet dunket litt i brystet da han sa, med en rolig stemme:
                Hm det ser ut til at den veien er stengt, vi m kjre en annen vei? blikket var vendt opp i mot speilet.  Linn kunne ikke huske at hun hadde sett noe skilt eller gule lys s hvorfor kjrte han omveien da. Noen meter lenger nede i gaten kjrte han inn en avkjrsel, den gikk frte til en skogsti.Han stanset bilen og sa:
                Jeg m bare p do.
Noe begynte rre p seg hos Linn, dette var ikke riktig. Hun begynte og tenke seg om. Bilen stanset.
                Vent her.
Linn kjente at hjertet banket i brystet n. hun tok av seg beltet og prvde pne dren, den gikk ikke opp. Barnesikring?

 


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Han satt seg inni bilen, n hadde han en lue p hodet. Hun s p ham. Bilen ble ikke startet, han rygget ikke. Han tok seg til pannen grep tak i luen og dro den ned. Det var en maske, n ble hun redd. Han snudde seg mot henne og hveste lavt. Han dro fram en tapetkniv og dro den forsiktig langs kinnet hennes.
                Hvis du gjr som jeg sier s skal du f lov til og g etter p. Ok?
Hun nikket akkurat i det skogen ble fylt av bllys. Han snudde seg i setet sitt og s ut bak, en politibil hadde svingt inn p plassen.  En politimann kom ut av bilen sammen med Bente. Linn hrte at grepet om rattet ble hardere, med en rasende stemme sa Fredrik:
                Baksete og pell deg ut der. N! Linn kvakk til av den plutselig hye stemmen til den vennlige bibliotekaren, men gjorde som hun fikk beskjed om.
Hun kom seg akkurat ut av dren da bilen raste innover i skogen. Bente kom lpende og omfavnet den lille jenta, den lille jenta som i lpet av noen minutter hadde blitt voksen. Bente fulgte Linn hjem den kvelden, noen timer senere, mens Linn sov kom nyheten om at Fredrik hadde prvd drepe seg selv, det ble med forsket. Bente priste seg lykkelig for at hun kontaktet politiet.


#novelle #krimnovelle #overgrep #lesehest #forfatterdrmmen #forfatterspire #voldtekt #krim #utnyttelse #barndom #oppvekst #traume #frykt #skrekk

Det er MIN bursdag!

Velkommen tilbake.

Til alle dere som vil g med et annet flagg enn det norske p 17.mai. Pleier dere g i bursdagen til Arne og gratulerer Kristian med dagen? Slik leses en Jodel (med visse kreative friheter av undertegnede) som ble sendt rundt p Facebook p nasjonaldagen. Frste gangen jeg leste den m jeg innrmme at det var et godt poeng i den teksten, men s begynte jeg og g uttalelsen i smmene. Er det ikke fantastisk vre en som overanalyserer alt? Du kan stole p meg nr jeg sier at det, er virkelig, IKKE tilfelle. Jeg hater hjernen min for at den til tider ikke kan la noe ligge, s derfor er dette temaet i dagens innlegg.

Nei det er ikke slik at jeg gratulerer feil person med bursdag, jeg er ikke dement, enda. Men la meg sprre dere som hisser dere opp over andre flagg p nasjonaldagen, gir ikke dere bursdagskort til bursdagsbarnet? For det er jo faktisk det flaggene kan sidestilles med, utlendinger som sender sine gratulasjoner fra sine land til oss. Men vi skal ikke krangle om dette, jeg aksepterer at dere har et helt annet syn p saken enn meg.

Hvem er det jeg lurer?

Selvflgelig skal dette krangles om, vi er p internett og denne samtalen skal p ingen mte forekommer p en moden mte. Her skal hyresiden, som alltid, anklages for vre en gjeng med tilbakestende rasister og religise fantaster. Mens venstresiden skal til de grader holdes til ansvar for at alle sammen skal vre politisk korrekt. De skal til og med anklages for vre nesevise sensitive (unnskyld min fransk) fitter. Ingen av argumentene skal overhode vre av det saklige slaget, her skal personangrepene hagle, enhver p venstre siden som prver og trekke inn rasisme korte skal teppebombes med kommentarer om at de er fdt i gr. Og hvis noen p hyresiden trekker frem sin patriotiske nd skal de selvsagt stemples som Hitlers ynglinger. N som dette er skrevet og sagt, er vi enig i hvordan denne debatten skal forekomme? Flott. La oss synke ned p niv urimelig.


                                                                                                               Bilde:Pixabay

For unnskyld meg, jeg synes dere som hisser dere opp over dette er en gjeng med bortskjemte drittunger. Rasende fordi at andre tar oppmerksomheten fra dagen ?din?, jeg sidestiller dere med fireringen p nrmeste Spar-butikk, som ligger og hyler mellom kassene fordi han ikke fikk is denne gangen heller. Det er VR NASJONALDAG, veiv med vrt flagg for svarte svingende! Vi skal ha det p vr mte, plse i lyst brd og brus, gi oss brus n! Faktisk er dere som de jvla stygge drittungene i MTV serien "My Sweet Sixteen", en haug med unger som griner fordi dere ikke fikk den hvite BMW dere har siklet etter i ukesvis, men en bl Mercedes i stedet. Og der str dere alts, med det norske flagget i hnden og stirrer olmt p mrkhudede folk med hijab og bunad, hvordan kan noen vge og blande kulturen vr med andres? Bjeffer bondetampen iltert mens han hiver i seg plse i brd, hvilket er en rett, om slikt kan kalles det, som har sitt opphav i Tyskland (ja importert fra Tyskland til USA og gjort populrt der).  I disse stunder nr bondetamper hyler som stukne griser med megafoner, s prver jeg tenke tilbake til min barndom, da ble det sunget p sanger om barn i mange farger og med et budskap om at ulikheter er noe man burde feire. Med melankolske tanker m jeg inns at det budskap gr litt tapt her.

S med andre ord; hvis jeg gr i bursdagsfesten til Arne, og Arne har massakrert alle gjestene og satt fyr p alle gavene og han henger etter ene takrennen og ter seg som en rabiat bavian, visst faen kommer jeg til og g bort til liket til Kristian og gratulerer ham med dagen og g igjen. Rabiate drittunger som er selvopptatte fortjener ikke min oppmerksomhet, de fortjener husarrest og en diet p brd og vann. Det er heller ikke meget forlangt, og be det forfengelige bursdagsbarnet om g ut i skauen for kutte ned en bjrkekvist som skal brukes til fysisk avstraffelse. Men vi lever dessverre (nei da) i en tid hvor barn ikke skal straffes fysisk, s hvis du var et forfengelig bursdagsbarn med tendenser til selvopptatthet, har jeg en beskjed til deg, g p rommet ditt og tenk p hva du har gjort, din sure kyniske rasist!

Hilsen en nesevis sensitiv fitte.


#minetanker #nasjonaldag #bursdag #blogg #hotdogs #usmakelighumor #usmakelig #Jodel #Facebook #MTV #MySweetSixteen #USA #BMW #Essay #husarrest #hyresiden #venstresiden #rasisme #bortkjemt #Tyskland

Hvor enn du gr i li og fjell

Vel oversttt 17.mai-fering!

17.mai er den dagen utenom jul og nyttr som skaper furore i kalenderen min, jeg ser p fremtiden min med skrekk og gru, det er ille nok feire dagen alene med fruen, men s kan det vre at vi fr oss en liten en, og den lille blir som kjent strre med tiden, hen fr seg sikkert en venn eller to og vil med tiden kreve at vi skal dra p barneskolen og feire. Men jeg er allerede langt foran meg selv. Fordi en 17.mai er ikke en skikkelig feiring uten stress. Jeg kommer nemlig sannsynligvis til  ligge i sengen og klamre meg til puten, nr min forlovede tar et grepa tak i beina mine og slenger meg ut p badet som en skitten vaskefille, piss lei av at hun m vekke de to syvsoverne i huset kommer hun til og true med at hvis jeg ikke vkner skal hun skreddersy en iskald btte med vann til meg. Trusselen vil sikkert gjre inntrykk p meg s jeg kommer til pne yne halvt, prve og st oppreist i dusjen og vkne mens vannet renner nedover kroppen.

Fortsatt liketrtt, men dog velduftende, kommer jeg til og finne fram dressen fra klesskapet, hvor fettet fra julematen fortsatt sitter i fibrene, langsomt kommer jeg til og kneppe igjen skjorten og knyte slipset, hvilket til tross for ha knytt det forbannade tystykke tusenvis av ganger vil vre like umulig hver bidige gang. s til slutt ser det ut som at jeg har improvisert, hvilket jeg i grunn har! S kommer neste fase av dagen, n er fruen lei av og krangle med smen s hun kommer til bjeffe til meg at n fr jeg kle p apekatten, det kommer selvsagt til og bli like lett som dpe en katt, med samme fresing kommer ungen selvflgelig til og vri seg med fleksibilitet som kommer til pne opp for at barnet skal ta del i friidretten, fremtiden som forelder for en OL Gullvinner virker  for all del forlokkende. S der sitter jeg p sengekanten, med ungen p fanget, desperat etter f p buksen p beina som beveger seg i tempo som setter Flash Gordon i drlig lys. Nr jeg endelig er ferdig med kle p kiden, har ungen ftt p seg dresskjorte rundt beina og bukse med hull i skrittet p overkroppen. Siden rets finstas er massakrert vil fruen og jeg kapitulere og kle p ungen i vanlig hverdags ty, hvilket ikke uventet vil skje smertefritt. For finstasen skal ingen unger ha!  

N som ungen er kledd og klar s sukker jeg tungt ved tanken p at vi skal ut av huset og bort p barneskolen, her opplever vi mesterverket til hobby-lydteknikeren som selvflgelig klarer og knote til slik at lyden bde skurer og skrler p en slik mte at man kan ikke mistenke annet enn at noen prver og overdve en grotesk paterining bak scenen. Men det er etter barnetoget, hvor alle avslagene p Idol og Norske Talenter synger for full hals p gamle rverviser skrevet av Ivar Aasen og Bjrnstjerne Bjrnson om hvor fantastisk dette landet er, her subber foreldre med et barn p skuldrene, to barn foran seg som krangler og sloss med livet som innsats, og en femte mann som gr bak og sparker deg i skinkene, nei forresten, femtemann er ikke din, det er nabolagets blle som har klart og lsrive seg fra sine foreldre, blodtrstig og med et ml for yet, overg fjorrets personlige rekord for ugagn.

Nr barnetoget omsider kommer tilbake til skolen igjen, er beina mine dde for lengst, sammen med interessen for passe p ungen. Men n skal vi fra bod til bod, kjpe plser og brus, smart trekk, gi den ene substansen som kan sidestilles med kokain til barn i en s stor mengde at hjertene holder p og eksplodere, ut med impulskontroll, hper du tok med deg bndopptaker for n skal beskjeder gjentas s mye at du snart kan ta marklft med tungen. Hyt og lavt lper de sm rakkerne, og fr du har ftt tatt din frste bit av en lunken wienerplse i brd, hrer du den karakteristiske lyden av en grt som minner om en flyalarm, den begynner i det sm og nr sitt naturlige crescendo frst nr du har kastet plsen i splet. Men p det tidspunktet du har reist deg opp og funnet sppelkassa s har den lille rakkeren klart og sette i gang en annen liten flyalarm, s n kommer det gye, for her skal jeg som voksen mann prve og slepe disse to kranglevorne drittsekkene fra hverandre, det er lettere fysisk skubbe to kontinenter sammen.  Tilslutt havner ungen under mors overvkning, hvor kiden knapt tr puste uten tilatelse, mens pappa, skal atter en gang prve og f i seg en plse, men n er det tomt,  tomt for brd, ketchup og annet tilbehr, det eneste som er igjen er grnn plse og en pisselunken farris som noen har pnet og gitt tilbake p grunn av at kullsyren sprutet utover finklrne, rasende m jeg bare si at det har jeg ikke lyst p, s n gr jeg til fruen og sier at jeg vil hjem, det vil verken hun eller ungen, fordi de snakker med sine venner, og jeg ser bort p hrskaren av oppgitte mannfolk som har samlet seg i en klynge utenfor skolens omrde, for her str vi samlet, tflene, vi som engang trodde vi skulle bli sjefene i huset, men som alle og enhver er blitt nedgradert lrlinger med minimumslnn, og da er det en selvflge at en konkurranse oppstr, n skal det diskuteres om hvem av oss som er mest patetisk, jeg vil selvflgelig ikke ta del i dette (off the record: jo? det vil jeg), og vinneren fr en klapp p skulderen, jeg blir ikke vinneren (off the record igjen: jo det blir jeg).

Med subbende skritt gr jeg tilbake til familien, n har de bestemt seg for g, jeg subber etter og vi kommer inn dren, ungen, som fortsatt ikke har forbrent det metriske tonnet med sukker, lper frem og tilbake og setter Roadrunner (meep meep *piooooong*) i et ufattelig drlig lys, Serist, Wile E. Coyote har gitt opp fange Roadrunner fordi utfordringen er for lett i forhold til og holde min unge i bnd. Vel hjemme vurderes alt fra innsovningstabletter til balltre for ungen til og roe seg ned, dette blir selvflgelig bare med vurderingen (off the record: nei da, det blir med vurderingen.) og mens jeg sitter og spiser en skive med leverpostei og drikker et glass melk s priser jeg meg lykkelig over at det er ett r til ? "Pappa jeg er trst" haha yeah right, this is my life now.


nsker dere alle sammen en riktig god helg. Jeg tar meg en ekstra lang helg denne gangen, neste innlegg kommer onsdag 23.05 klokken 15:00, som vanlig. 

Har du gtt i barnetog i r?


#17mai #nasjonaldagen #nikotin #Warrenbrothers #DCcomics #Stankelbein #barnetog #IvarAasen #BjrnstjerneBjrnson #OL #Idol #Norsketalenter #kokain 
 

Det er varmt her, jeg lover!

Velkommen tilbake.

Da har jeg nettopp kommet hjem etter en heller lang dag hvor jeg var turist i min egen by. Snakket til og med et annet sprk, for hjelpe noen andre turister, det teller vel, gjr det ikke? Vi sier det. Jeg er utslitt etter ha gtt mye i dag, det begynte med at jeg gikk til Sartor, en tur som tar mellom 15 og 20 minutter g, alt ettersom hvor fort jeg gr, deretter ble det buss inntil Bergen sentrum hvor jeg gikk litt rundt fr turen gikk videre til sane, her beskte jeg kirkegrden til sane gamle kirke, der etter bar det hjemover med buss fra sane til Sotra fr jeg gikk resten av veien hjem. Svetten renner og mens svetten fortsatt drypper fra pannen ble jeg inspirert til og skrive dette innlegget.

For leiligheten min er ikke blitt luftet p en stund, s nr jeg pnet dren slo varmen meg nesten i svime. Jeg mener det serist det er varmt her, hvor varmt spr du? Jo, det er s varmt at samtlige fluer snudde idet de kom inn. Jeg kunne hre hva de tenkte "Fuck no, det er kaldere her ute." Det er s varmt her at jeg vurderer og kontakte ndenes makt, for finne ut om Fanden selv sender sine verste syndere opp i denne varmen. Det er en snn varme i denne leiligheten at Kristiansand Dyrepark har kontaktet meg for hre om jeg ikke kunne tenke meg bli lvepasser uten og forlate huset.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

Du tror det nok ikke, men varmen i denne leiligheten er s hy at brannvesenet trrtrener p slukke brann her. Det er faktisk s varmt i denne leiligheten at jeg har skiftet til Brumsdialekt, huden min begynner og bli oransje og Paradise hotell begynner og bli bra tv. Det er s varmt her at komfyren har streiket fordi den ikke orker varmen. Og n mens jeg tenker at jeg har klart og skrape s vidt bort i hvor varmt det er i denne leiligheten, innser jeg at varmen jeg opplever n, vil fortone seg som en iskald desember natt i juni og juli. Men fortsatt, det er varmt her, jeg lover.


#Varmt #sommer #ParadiseHotell #KristiansandDyrepark #Lvetemmer #sane #Sartor #Bergen #Brum #Sotra #speillegg #minetanker

Heldagsprve

Velkommen tilbake!

I det yeblikket du leser dette har jeg hatt en heldagsprve i matte, jeg vet allerede mens jeg skriver dette at jeg kommer til og vre trtt i hodet og se fram til en eksepsjonell langhelg foran meg. Det er vanskelig for meg vite hva jeg skal skrive p bloggen til deg i dag. I skrivende stund er det lrdag, jeg har ryddet litt leiligheten og jeg kjenner at jeg er splittet mellom og sittet og pugge matte, og bare gi blaffen og trille terningene hpe p det beste. rsaken til at jeg vil gi blaffen er fordi mengden informasjon jeg burde g igjennom, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg har en viss formening om hva jeg har kontroll p, og hva jeg sliter litt med, men s kommer sprsmlet: i hvilken ende begynner jeg. Det hjelper ekstremt lite p motivasjonen at solen skinner ute og at jeg har hodepine. Jeg velger selv hva jeg vil gjre, men det blir konsekvenser uansett og s lenge jeg tler dem s er alt bra. Mlet med min heldags prve og matte generelt er best faget, jeg sker ikke etter toppkarakterene.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

I lpet av helgen har jeg benyttet matten i praksis, p den ene siden har at jeg har laget et Excel ark for overvke brusinntaket mitt. Mitt ml for mai mned er halvere brusinntaket i forhold til hva jeg drakk i april, det lover ikke bra forelpig. Excel arket legger sammen brusinntaket per uke til en mnedssum for deretter vise prosent forskjell fra mned til mned. Jeg tror jeg har gjort alt rett, men samtidig kan det vre at jeg driter p leggen her ogs. P den andre siden har jeg laget enda et nytt Excel ark som legger sammen statistikken av innleggene her p bloggen etter kategoriene, s n har jeg et verkty til overvke hvor jeg ligger an i skrivemlet til en hver tid. Kontra tidligere hvor jeg mtte telle antall innlegg flere ganger, det gjr ting litt lettere for meg.


#skole #matte #heldagsprve #mattematikk #Excel #brusinntaket #statistikk #bloggstatistikk #Forfatterdrmmen #forfatterspire #Bergen #Sotra #Voksenopplring #motivasjon #inspirasjon #hodepine #pugging

Episode 1:Er dette slutten

Velkommen tilbake

Dette markerer starten p den nye podcast serien min "Skrivemaskinen". I dagens episode snakker jeg kort om hva denne serien handler om fr jeg leser en novelle for dere. Skriv gjerne en kommentar om denne episoden, alle kommentarer og tilbakemeldinger er hjertelig velkommen. 

 

Neste episode kommer sndag 27 Mai.


Piano Rock Instrumental by Hyde - Free Instrumentals https://soundcloud.com/davidhydemusic Creative Commons ? Attribution 3.0 Unported? CC BY 3.0 http://creativecommons.org/licenses/b... Music promoted by Audio Library https://youtu.be/AlAxo66T11w


#Podcast #Skrivemaskinen #Novelle #Forfatterspire #Forfatterdrmmen #Bergen #Sotra #Blyantspisseren #Bokhyllen #skriveglede #leseglede #anbefalinger #VargVeum #NorskSremne #Sremne #Norsk #DavidHyde 

Patrioten [novelle]


Patrioten


                Jeg velger fortelle dette til deg n, fr det er for sent, du har krav p vite det, slik at du kan bearbeide det jeg har gjort og forst rsaken til mine handlinger. Altfor lenge har samfunnet krevd at jeg m leve mitt liv som en slave, en patetisk liten rotte i et lpehjul, uten mening og hensikt i livet til annet enn drive tannhjulene frem. Jeg aksepterer ikke lenger dette fatumet. Jeg nekter vre en slave for tidspresset og jaget etter ambisjoner, jeg vil nullstille menneskeheten og sende oss tilbake til den tiden i historien da vre relasjoner hadde strre innvirkning p vre valg enn vre egne ambisjoner. Mitt ettermle vil ikke gjengi mine motiver, jeg advarer deg mot dette n, jeg hper at en dag skal skammen fra mitt ettermle lette og jeg hper at du vil vre i stand til og ta mitt slektsnavn videre inn i historiebkene. Jeg har fortalt deg dette n, og gitt deg vrangforestillinger om at du kan forhindre mine handlinger, der er du dessverre for sent, nr du leser dette er jeg p andre siden av landet, og om noen f minutter vil handlingen vre utfrt, operasjon Steinalder er fullfrt. Jeg hper du kan tilgi meg, Din hjertevenn.

                Adele leste brevet atter en gang, vantro, hadde hennes hjertevenn virkelig gjort alvor i de vrangforestillingene han hadde snakket om s lenge. Telefonen ringte det var Roar fra NAV som ringte, han var tydelig rasende og kunne meddele at, Jakob, Adeles hjertevenn, hadde store problemer:
                Jeg har nettopp snakket med Jakob, han har ikke mtt en dag p jobben slik som avtalt!
                Hvorfor vet du dette frst n? spurte hun.
                Hva mener du? Visste ikke du det? Roar var tydelig sjokkert av hennes reaksjon
                Nei, jeg trodde, som du at han hadde mtt opp p jobb. Jeg m legge p.
                Jeg kommer til og trekke hans stnader om du leg−
                Han er p et selvmordstokt, jeg driter i hva du gjr med pengene hans!
Hun ventet ikke p hre stillheten i den andre enden, hun brt bare forbindelsen og ringte straks ndnummeret. Mens hun ventet p komme igjennom slo det henne at hun ikke visste hva eller hvordan dette selvmordstoktet ville utspille seg. Han hadde snakket om s mange forskjellige mter rive samfunnet over ende, primrt hadde det vrt snakk om knekke infrastrukturen p et eller annet vis.
                Ndsentralen, hvem snakker jeg med?
                Mitt navn er Adele Gjerde, min samboer Jakob Olavsen er i ferd med gjennomfre et selvmordsangrep.
                Hva mener du?
                Jeg tror han planlegger en form for et terrorangrep.
                Vet du hva mlet kan vre?
                Det er det strste problemet, jeg aner ikke hvor eller nr angrepet skal finne sted. Jeg har bare funnet en erklring om at det skal finne sted.
                Har han snakket om noe som kan gi en pekepinn?
                Han nsker og velte infrastrukturen p et eller annet vis.
                Takk, vi skal gjre det vi kan for hindre det.
                Jeg ber dere inderlig om spare livet hans
                Jeg kan ikke gi deg noen forsikringer p det. Og med de ordene ble samtalen brutt.


                                                                                                                 Bilde:Pixabay

                Adele kjente at hjerte hamret i brystet, hun var trr i munnen og hun hadde en sterk formening om at tiden var i ferd med lpe ut.  Hun valgte og sl p maskinen hans, men en feilmelding kom opp, maskinen kunne ikke lese driveren, han hadde tatt ut av harddisken. Adele gikk ut p kjkkenet, hun hadde sett i flere filmer at kriminelle valgt og legge harddisken i mikroblgeovnen for slette bevisene p ugjerningene, Jakob hadde sett de samme filmene og ganske riktig, nr hun pnet mikroen s hun to harddisker som l opp p hverandre. Hun bet seg merke i at strmmen hadde gtt, kanskje denne delen av oppdraget hadde blitt mislykket?

                Et hp ble tent i henne, hun koblet harddiskene til den stasjonre maskinen og ventet, driverne lot seg lese! Hun skrev inn passordet, iveren i fingrene gjorde at hun brukte tre forsk p komme seg inn, passordet kunne hun utenat, hun pnet mappene, gikk igjennom alle filene, kjrte sk etter noe som kunne avslre hva Jakob hadde tenkt til gjre. Etter beste evne prvde hun og huske hvilke filer som ikke hadde vrt p maskinen tidligere. Hun fant en film. Hun startet den.

                P filmen s hun Jakob sitte seg ned i sengen p soverommet, det norskeflagget hang slik at korset i flagget var loddrett. Jakob hadde bruk barbermaskinen og klippet alt hret p hodet vekk og han var ifrt militruniformen. Han rensket halsen og begynte snakke:
                Mine landsmenn, mine frender, i dag har jeg utfrt et angrep p et totalitrt regime som har truet individets frihet. I dag har jeg startet en bevegelse som skal fre vr art tilbake til en bedre tid i vr historie. Angrepet p Flesland Flyplass skal tas som et tegn p at undertrykkelsen av individet m ta slutt.−  hun slo av filmen og plukket opp telefonen, men fr hun rakk og taste inn nummeret til ndnummeret tikket det inn en tekstmelding fra hennes mor.
                Skru p nyhetene.
Hpet hennes dde, hun skrudde p tv-en og kjente at hpet ble begravd i tillegg, en alvorlig nyhetsanker leste opp nyhetene om en eksplosjon nr Flesland flyplass. Tv-bildet skiftet til en drone opptak av en ker langs motorveien mot Flesland. Sort ryk veltet opp fra et digert krater ti meter ute i keren. Hun ble sittende med hendene om en sofapute og et trt ansikt. Til sin store forbauselse merket hun at hun smilte, hun var glad for at angrepet hadde blitt mislykket, med bare et offer. Telefonen ringte.
                Hei, det er Roar, har du snakket med Jakob?
                Nei, sl p nyhetene.


                                                                                                                 Bilde:Pixabay

20 minutter tidligere.

                Dette er P5-nyhetene, en kollisjon langs Riksvei 580 frer til lange ker i ettermiddagstrafikken i omrdet rundt Lagunen og Flesland. Jakob slo iltert p rattet. Motet til gjennomfre dette angrepet hadde ebbet ut da han s en smbarnsfamilie g inn p flyplassen. Nervst hadde han vridd om rattet og kjrt vekk fra stedet. N satt han i bilken, dette gikk virkelig ikke slik han hadde planlagt. Mens bilen var p vei tilbake til Bergen sentrum s han politibiler p vei til flyplassen. Han skjnte at Adele hadde meldt fra til politiet, hun hadde prvd og hindre ham. Hun kom til bli glad nr hun fikk vite at han ikke hadde gjennomfrt galskapen. N skulle han rydde opp i hele livet sitt. Han skulle krype til NAV og be om en ordning som gjorde at han kunne starte p nytt. Han skulle begynne og trene, og han skulle gjre alt for at Adele kunne tilgi ham de syndene han hadde planlagt. Telefonen vibrerte, navnet p displayet fikk magen til vri seg, han svarte p det innkommende anropet.
                Ja hei Roar.
                Jeg har nettopp snakket med sjefen din p utplasseringen, han har ikke sett deg en eneste dag etter at jeg var med deg p intervjuet.
                Det stemmer?
                Det gjr det ja, da skal jeg informere deg om at du blir straffeforfulgt for dette.
                Men jeg skal−
                Jeg er ikke interessert i hre dine unnskyldninger. Du har svindlet den norske stat for penger. Det er min plikt og melde deg. Hper du har gode advokater.
                Jakob svingte brtt ut av kjrebanen og ned p en ker langs motorveien.
                Jeg trenger ingen advokat Roar, og jeg kommer til slippe straff. Jakob brt forbindelsen og ringte nummeret til mobilen som festet til bomben i varebilen.


#novelle #selvmordbomber #terror #NAV #Flesland #Flyplass #Forfatterspire #Forfatterdrmmen #Bergen #P5nyhter #krimnovelle #svindel #selvmordstokt 

Gratulerer med dagen.

           To pasienter, Mann 44 r, og Kvinne 40 r, begge skader fra en bilulykke!
Glenn Nikolai Nilsen jogget kjapt til operasjonsstuen, han gikk inn til mannen, som allerede hadde var i narkose, og startet operasjonen. I lpet av en lang time hadde han og hans team klart det. Da han kom ut fikk han vite fra sin kollega at operasjonen med kvinnen hadde ogs vrt vellykket. Han gikk til overvkning for se hvem denne kvinnen var. Han ble stende i dren se p henne, det var mange r siden han hadde sett henne n. Han kunne ikke la vre innrmme ovenfor seg selv at hjertet hoppet over noen slag. Glenn lurte et yeblikk p om han skulle g inn og sette seg vedsiden av henne, men samtidig kjente han et sterkt drag av profesjonalitet som hindret han i pne dren. Greit nok s ville ikke noen rynke p nesen om han gikk inn og satt seg ned om han delte bakgrunnshistorien, men Glenn hadde en streng formening om hvordan han skulle te seg i uniformen. For eksempel var Glenn en kjederker, men p jobb tygget han p nikotintyggegummi fremfor st i legefrakk med en nikotinpinne i kjeften, om han hadde ledig tid passet p fylle tiden med et eller annet, det var alltid en rapport som kunne skrives, en sykemelding som skulle sendes.

 

                Men her og n, ble han stende, helt i ro. Han hadde all verdens med tid, i hans verdensbilde var han alene p sykehuset med henne, det var ingen pasienter som trengte hans umiddelbare oppmerksomhet. Han pnet dren og gikk inn p rommet, han sjekket journalen hennes, det s ut til at hun ikke hadde noen skader som hindret en samtale n, men det var et strengt notat om at hun trengte hvile. Han lukket journalen og satt seg ned vedsiden av sengen. Dren til rommet gikk opp og en kollega kom inn, hun s p han og spurte:
                Er ikke du p jobb enda? Han sukket og svarte:
                Jo, det er jeg. Men jeg kjenner henne.
                Jeg skjnner. Sa hun, fr hun gikk til journalen, leste den og gikk mot dren.
                Vent, kunne du stemplet meg ut? Hun stanset opp, snudde og gikk mot ham og nikket kort.
Sykepleieren fikk adgangskortet og forlot rommet, Glenn tok av seg legefrakken og brettet den over armen. Det gikk noen timer fr kvinnen vknet, hun kikket p ham lenge, fr hun, som han hadde tidligere, s ut som hun hadde sett et spkelse. P en mte hadde hun jo det.
                Hei Hanne. sa han uten rre p seg.
                Glenn? sa hun med et undrende ansiktsuttrykk.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Glenn nikket med et forsiktig smil om munnen. Uttrykket til Hanne endret seg gradvis til mildere uttrykk hvor hun ikke s, s redd ut. Men det ble stille mellom dem, for 18 r siden hadde de hatt en historie sammen, han hadde hatt ett r igjen p legestudiene da hun fortalt ham at hun var gravid. Det hadde vrt en samtale med sterk kontrast, hvor hun hadde penbart, ut i fra toneleie i stemmen, hadde vrt overlykkelig. Hadde han mtte jobbe hardt for skjule misnyen. Ambisjonene om en lederstilling p sykehuset hadde sttt p en hindring, barnet ville kreve tid og hun ville kreve tid sammen med ham og familien. Mens hun snakket om hvor flott det skulle bli nr de ble en familie, s han for seg hvordan karriere stigningen ble flatere og flatere. Han husket fortsatt det frste han sa etter at hun hadde bablet i tre minutter:
                S du vil beholde det?
Den pflgende stillheten i motsatt ende av telefonen hadde sagt alt. De var ikke enig om dette. Han husket hvordan blikket hadde falt p skrivebordet i hybelleiligheten i Warszawa, midt opp p et nrbilde av Leveren gjengitt i en tegning, hadde han den vesle boksen, med en ring han hadde kjpt rett fr han reiste til Polen.  Han hadde sukket forsiktig og gjentatt sprsmlet, da hadde trene begynt trille.
                Ja jeg har lyst til beholde det!
Der og da hadde han ikke hatt motet til si det til henne, s han hadde i stedet virket sympatisk og sagt at han kom til sttte henne i dette valget. Noen f uker senere, vel innfor 12 ukers fristen for abort, hadde han reist tilbake til Norge for en helg. Det hadde blitt den verste helgen i hans liv. Innledningsvis hadde de naturligvis, nyforelsket som de fremdeles var, tross at det var over to r siden de mttes, ikke klart og si noe om det vanskelig som hadde skjedd.v​                Men da de skulle p middag hos hennes foreldre dagen derp hadde han ikke klart holde kommentaren tilbake.
                Vil du virkelig beholde det?
Krangelen hadde begynt, den hadde vedvart. De hadde avlyst middagen og blitt stende og skrike til hverandre i leiligheten til seint p kvelden, han hadde banket fram alle argumentene han hadde om hvorfor de ikke kunne f barn sammen. Hun hadde kjempet med nebb og klr for overtale ham til at det ikke var sant det han sa. Klokken elleve om kvelden, satt han i sofaen, frustrert nok til at trusselen om samlivsbrudd var p tungespissen. Da hadde hun funnet plassen ved siden av ham, med trer i ynene hadde hun sagt:
                Greit, jeg skal ikke beholde det, jeg vil ikke miste deg.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Disse minnene gikk igjen som et voldsomt ekko i hodet hans n, han husket den kyniske lettelsen av ha vunnet krangelen, husket at det var frst da hun gikk med p hans regler at han omfavnet henne, trstet henne og vist seg som en sympatisk kjreste. Han husket hvordan hun de neste dagene hadde blitt i et stadig mrkere humr, tristere, og hvordan han, kynisk, hadde fortsatt overtale henne til at dette var riktig. Magen vrengte seg. Et sug av skam bet seg fast i ryggraden hans.
                S, hvordan gr det med deg? Det var Hanne som brt stillheten.
                Det gr bra med meg. svarte han, hvilket var reinspikket lgn.
                Og med deg?
                Jeg har det bra med Henning
                S du gikk videre til neste bokstav i alfabetet? Det var en trr kommentar, hun lo for hflighetens skyld. En trr og trtt latter, en sterk kontrast fra hvordan hun pleide le av hans trrvitser. Det stakk, selv om det var 18 r siden, s stakk det at hun ikke hadde den samme gnisten rundt ham.
                Ja jeg gjorde nok det. Og du da? Singel fri og frank?
Singel, fri og plaget av en patetisk selvforsynt depresjon.  Et direkte resultat av en rekke utroskap, og elendig behandling av kvinner generelt.  Glenn smilte matt og trakk skuldrene opp.
                Tenkte meg det. Stemmen var skarp n, men hun sa ikke noe videre.
                Vet du at jeg har flere ganger tenk p at dette kunne skje. sa hun etter en lengre pause.
                Jeg ogs. sa han med en skarpere stemme enn hva som var tiltenkt.
Vage minner om hvordan hun hadde gjorde slutt med han kom til overflaten.
                Var det Henning du l med nr jeg dro tilbake til Polen?
                To uker etter du var dratt frem til jeg slo opp med deg s hadde vi oss som kaniner hver bidige dag.
                Jeg hadde hpet p at vi kunne blitt venner igjen. mumlet han.
                Vi?venner? Ha! Tror ikke det du. Jeg har ingen interesser av ha noe med deg gjre.
Glenn reiste seg, det var ikke mer si. Han gikk mot dren, men stanset i drkarmen og snudde seg mot henne.
                Det har ikke gtt en dag uten at jeg angrer p at jeg tvang deg til ta den aborten.
Hun sa ikke noe, han tok hndtaket p dren. Og hun ombestemte seg:
                Jeg priser meg lykkelig for hver dag som gr. 18 rs lykkelig ekteskap var verdt abort og utroskap, jeg er glad du er ute av livet mitt.
                Glenn gikk ut av dren.

                Det gikk en halvtime fr Glenn fikk samlet tankene igjen, i lpet av den halvtimen hadde han gtt rundt p avdelingen, han inns n at han satt rett ved sengekanten til Henning og han holdt en pute. Henning snorket, det var ingen tvil om at han kom til overleve. Resignert reiste Glenn seg og ble stende med puten i den ene hnden.  Henning rrte p seg, ynene pnet seg sakte og de to mennene s p hverandre. Blikket til Henning falt p puten, Glenn lftet den opp og sa:
                Unnskyld.


#novelle #drama #abort #polen #Warszawa #utroskap #forfatterdrmmen #forfatterspire #utro #Norge #ulykke #bilulykke 

Jeg har ikke tid

Velkommen tilbake.

For en uke siden satt jeg i klasserommet og hadde tentamen i norsk, blant de mange oppgaver jeg fikk var det en som falt rett i min smak, en kreativ tekst besvarelse. Dette er mitt felt, min hjemmebane, s jeg valgte den oppgaven og skrev en tekst. Oppgaven var basert p diktet til Andre Bjerke og tegneserien til Lise Myhre, og beskjeden var klar, jeg skulle skrive en kreativ tekst om konflikten mellom voksne og barn. Jeg bestemte meg for skrive en tekst jeg kalte for "Ein konflikt mellom meg og det indre barnet" ja det var nynorsk p den frste delen av tentamen s tittel og tekst ble der etter. Men jeg liker ikke krkemlet til Ivar Aasen s jeg laget en versjon p bokml som jeg skal vise til dere. Men fr jeg lar dere f slippe til vil jeg si at teksten er en overdrivelse og ikke en representasjon av hvordan jeg virkelig har det, god fornyelse!


Det haster, det er drlig tid. Er det ikke merkelig? Er det ikke merkelig at vi lever i en tid hvor alt er tidssparende, men likefult s har vi ikke tid til noe som helst? Som mus i et lpehjul lper vi, mennesket, homo sapiens, fra hjem til jobb og fra jobb til hjem. Har vi barn gr lpeturen innom skolen, hvor unger som har sittet hele dagen og glodd ned i bker med til tider utdatert informasjon nettopp har klart f p seg den ene stvletten fr vi som foreldre, tar tak i kragen til barnet og drar til s ungen ligger i luften, som en nyvasket i fille p trkestativ i en svak orkan. Der foreldrene krysser bilveier og parkeringsplasser, inn p butikken for handle mat, det m vre noe som ikke tar tid, langtidskokte poteter og sauser og mat fra bunnen er bare glemme. Du har ikke tid til det.

Jeg har hrt at i Hollywood klipper de som redigerer filmer alle scener ned til kun tre sekunder fordi de har sett at publikums oppmerksomhetsspenn ikke varer lenger. Den vante kinogjenger vil kunne bevitne at det ikke lenger er flelser og hente i en gjennomsnitts film.  Tidsjag, selv i en mrk kinosal med unge forelskede tenringspar gjmt p bakerste rad, p skjermen blir bker som tok pusten fra deg igjennom i flere timer redusert til en tett nese p fire minutter. Ja jeg innser at min siste pstand er en overdrivelse, men jeg har ikke tid til forklare deg hvorfor det er det heller! Jeg har fem timer p skrive dette til deg, klokken lper fra meg. Jeg kjenner jeg er trr i munnen, hjertet slr hardt i brystet, like hardt som den gangen min storebror slo meg nr vi spilte bilbingo. En teit lek lagd av gutter for gutter, hvor man skulle gi sidemann et slag nr man s en bil med grnne skilt. S hardt slr hjertet mitt mot brystet. Jeg skal testes nr jeg sitter p skolebenken, klarer jeg stresset nr jeg gr ut herfra med en snodig hatt p hodet og et papir med, garantert maskinskrevet, kalligrafi? Kan jeg makte jobbe under press, dette er viktig og vite, fordi det kan vre at jeg fr en jobb der jeg m jobbe under press.

N har stresset ndd hjernen, frontal lappen, som har ansvaret for og planlegge analysere konsekvenser klarer ikke jobben sin. Det blir for mye, og da tar det limbiske systemet over, flelsessenteret i hjernen, her utskilles det n stresshormoner, hvis jeg ikke skriver dette ferdig s vil jeg f stryk, og fr jeg stryk s havner jeg p NAV, og havner jeg p NAV s er jeg en taper! Nei det gr ikke, jeg m skrive dette ferdig, jeg m tilfredsstille kravet til kvinna som sitter bak kateteret med beina p bordet og et strengt blikk p oss alle sammen. Hun slr en linjal bedagelig inni handflaten, for hun er fra en tid da hun hadde lov til og rappe den frekke over hendene og sette de p plass igjen. Men hjernen vil ikke jobbe mer, den vil drifte bort, den vil se p morsomme Youtube-videoer av smbarn som enn ikke ha sett innsiden av skolens lange mrke korridorer. Har jeg tid til disse sprklige virkemidlene? Har du tid til lese de? nei det har du ikke, skynd deg, du har ikke tid til og lese dette, du m gjre noe annet. Fort! Det haster! Det er helt krise!


                                                                                                              Bilde:Pixabay

Barnet i meg vil frem, det vil leke, det vil male fine bilder og skrive fine ord. Barnet i meg, den nysgjerrige versjonen av meg som satt og leste time ut og time inn i bker. Barnet i meg som kunne sitte i timevis ute i hagen og se p himmel og fundere p om livet skulle bli snn som dette, vanskelig og jvlig fra frste stund, med mobbing og irriterte sjefer. Ja barnet i meg vil frem. Det vil grte, skrike og hyle i sinnet fordi jeg ikke lenger tar meg tid til og sette meg ned og se tomt ut i lufta. Fordi jeg ikke lenger bruker tid p lre det jeg vil lre, Barnet i meg er rasende, rasende fordi jeg ikke lenger nyter mltider, slik jeg gjorde da jeg satt i barnestol. Men jeg har ikke tid til barnet i meg lenger, jeg har jobb, jeg m vre p jobb og lage disse filmene som skal vre ute om en mnedstid, det er ikke godt nok og bare klippe og lime filmklipp her, her m det farge korrigeres, effekter m bli lagt til med troverdighet. Jeg har ikke tid til barnet i meg, huset m vre rent for til helgen kommer svigerforeldra mine, og de kan ikke se at jeg lever i leiligheten min. h nei, leiligheten min, jeg har ikke stvsugd, jeg m ta oppvasken, hva skal jeg ha til middag nr de kommer? Klrne mine, jeg gr i en hullete joggebukse og skitten t-skjorte! Dette gr ikke! Jeg m vaske klrne, jeg m ta ut sppelet, jeg har ikke tid til alt, det haster! hvorfor sitter jeg har og skriver dette? jeg har ikke tid til dette!

Jeg har ikke tid til barnet inni meg, s for kompensere for den tapte barndom setter jeg liv til denne planeten, jeg vil oppdra et barn og dra tilbake til barndommen. Jeg trenger en unnskyldning til sette meg ned og vre et barn igjen, tegne, slik jeg kunne tegne i timevis som barn.

Barnet kommer om noen dager, n m alt vre klart, jeg har gtt berserk for tilfredsstille fruens nsker til enhver tid under svangerskapet, h-faen der gikk vannet! Vi m til kvinneklinikken, Det gr fort, vi kommer frem. Og n, noen f timer senere str jeg utenfor vinduet og ser p barnet, det ligger i kuvse, det er fdt for tidlig, merkelignok hadde ikke det barnet tid til vente p terminen, det hastet, barnet hadde drlig tid. Det er n jeg innser at tid er et abstrakt fenomen, det er her jeg ser at barnet som ligger der inne vil kjenne p akkurat det samme som jeg har kjent p hele mitt liv. Jeg har tid til barnet inni meg, men n er det for sent, for barnet inni meg er blitt voksen.


Hvordan er ditt forhold til tidsjaget?


#Bergen #Forfatterspire #Forfatterdrmmen #MineTanker #KreativTekst #Tidsjag #dikt #tegneserie #LisaMyhre #AndreBjerke #stress #NAV #utdannelse #tidspress #Sotra

Ny Podcast: Skrivemaskinen

Velkommen tilbake.

Jeg skal innrmme at jeg har jobbet med denne serien siden hsten i fjor, og har i grunn ganske lenge hatt et manus klart. rsaken til at jeg ikke har startet innspillingen er at jeg mtte ta vurderinger opp mot hva jeg holder p med ellers, skole og jobb for s se om jeg har tid til spille inn en slik serie n. Jeg velger n prve spille inn ti episoder som ville komme ut annenhver sndag frem til slutten av august.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

Podcasten vil rette fokuset p litteratur og skriving siden det er det jeg holder p med generelt. Jeg kommer til snakke om mine prosjekter, anbefale bker jeg leser og lese noen av mine verk for dere. N som jeg vet hvordan jeg kan bedre lydkvaliteten p de innspillingene jeg gjr, antar jeg at kvaliteten blir vesentlig bedre enn hva jeg har gjort tidligere. Sndag 13.mai kommer den frste episoden av podcasten. Frem til da, kos dere.


#podcast #skrivemaskinen #Bergen #Forfatterdrmmen #forfatterspire #skriving #skriveglede #litteratur #bker #leseglede #prosjekt #nyhet

Sukkerst Hevn [Del 1]


Sukkerst Hevn


                Jeg tok han p fersk gjerning med stvsugeren en gang. Hun sa det mens hun blste ut det dype trekket hun hadde tatt fra en Paramount nikotinpinne, ryken, som henne, var dsig og ble hengende over oss som en regnvrssky over Bergen. Jeg l vedsiden av henne og kjente at saftene rant nedover langs magen.
                Du kdder ikke sant? sa jeg forundret.
Hun smilte og tok et nytt trekk mens hun ristet p hodet.
                Buksene p ankelen, stvsugeren i sengen og full action.
Jeg kunne ikke la vre le.
                Jeg skal si stvsugeren og mannen spratt fra hverandre da han oppdaget meg.
Jeg lo hyere, hun strk meg p kinnet, hun blste ut ryken og sa smilende:
                Jeg digger latteren din.
Latteren min stilnet, hun hadde evnen til oppmerksomheten slik. Fr jeg rakk tenke, fortsatte hun:
                Den er s musikalsk at jeg dner. 
Jeg smilte kort og reiste meg opp fra sengen.
                Hva er det der for noe? sa hun og pekte p den venstre rumpeballen min.
                Det er en lang historie. sa jeg og fikk p meg buksene.
                Kan du korte den ned?
                Skulle finne konen til en bonde, fant henne, ble med en runde i hyet, bonden ville srge for at det var den siste gangen jeg gjorde det.
                Men det er jo ikke siste gangen du flyr p gifte damer Ronny.
Jeg smilte lurt.
                Du er da ikke gift veldig mye lenger n som du vet at mannen din har mer enn ett godt ye til sekretren din.
                Nei?? hun rakk ikke og si noe mer, telefonen hennes ringte
                Nr du snakker om sola sa hun og svarte p telefonen.
En hy rst fylte mobilen hennes, en eksplosjon av et temperament var det.
                S du har ftt brevet n ja- Ja jeg vil skilles ? hvorfor? Fordi du vil absolutt knulle alt som gr og triller.
Jeg hrte ikke noe av det som ble sagt p andre siden, jeg kneppet sammen skjorten mens jeg s p henne.
                Men du ? Jeg synes du skal stvsuge litt jeg, viktig med rengjring i underlivet nr du n skal ut og finne deg nytt lammekjtt. GRIS! Stemmen hennes hadde vrt myk som sateng frem til hun sa det siste ordet, da var stemmen hy, rasende og skingrende. Hun brt forbindelsen fr han rakk og si noe mer.
                Hva sier du til middag i kveld? Hun trakk inn et nytt trekk fra sigaretten.
                Vi fr se. Jeg m ned p kontoret iallfall.

*

                Jeg gikk rolig ned til kontoret mitt. Til tross for at solen hang lavt p sensommershimmelen var det varmt i luften enda. Jeg hadde tilbrakt store deler av denne dagen p hotellrommet sammen med Christine Eliassen, det ville ikke vre det minste tvil om hva vi hadde gjort der inne, med gardinene trukket foran vinduet i bekende mrke. Jeg var dsig etter denne behandlingen, mine halvkollegaer p politistasjonen i Allhelgensgate kunne sikkert anta promille i mine rer om de s min gange, men jeg var ikke ruset, ikke av annet en pur tilfredstillelse av et mettet seksuelt behov. Snart var jeg p plass i korridorene utenfor kontoret mitt, mitt alarmberedskap var kaputt. Jeg la ikke merke til at dren p kontoret stod p gltt, enten det eller s gikk det meg hus forbi at den var det, da jeg puttet nkkelen inni dren og vridde om. Jeg var plutselig inne p kontoret, hvor strmmen var borte. Jeg vknet frst til live idet det var for sent. Ulven var over meg fr jeg rakk forsvare meg. Han rev meg over ende og glefset etter meg.
                Det vil si, det var ikke en ulv som rev meg over ende. Det var en gammel bekjent, med en ulve tatovering p brystet. Et stort ulvehode med gule yne og snerrende kjeft.  Jon Ulven Holt holdt en revolver hardt opp mot haken min og presset meg ned.
                Hvor er de? glefset han.
                Hva?
                Papirene, hvor er de hersens papirene?!
                Hvilke papirer er det du snakker om n?
                Ikke prvd deg! Pistolen ble presset enda hardere mot haken min
 

                Jon Holt, var en gammel kjenning av politiet og meg, flere ganger i min karriere som privatetterforsker hadde jeg havnet i tottene p denne syke mannen, stort sett handlet alle forbrytelsene han var dmt for om mindre alvorlige ting som tyveri, svindel og et og annet innbrudd. At han hadde en pistol rett under haken min n var med andre ord et brudd i hele karakteren. Blikket hans var ogs mer hektisk, preget av en underliggende form for stress.
                Jeg skjnner virkelig ikke hva du snakker om. Han tok tak i kragen min, dro meg opp og sendte meg hardt ned i gulvet igjen. At pistolen ikke gikk av var et mirakel.
                Dine notater over Kanada-saken. Der falt den siste brikken p plass.
                Hvorfor er du interessert i det?jeg, han presset lpet p pistolen enda hardere mot haken til svar.
                Hva med at du svarer meg fr jeg bruker denne til og bokstaveligtalt hente ut informasjonen fra hjernen din! glefset han til svar, jeg mener virkelig glefsing her, spyttet hang i en stor klyse ut av munnen hans.
                Jeg har nettopp gitt det til gutta p stasjonen.
                S du fant ikke noe du heller? trykket fra revolverlpet lettet.
                Nei
                Det var da som faen! brlte han og reiste seg opp.
Litt fortumlet reiste jeg meg ogs opp, hvorfor i all vides verden var Jon Holt opptatt av denne, i hermetegn, saken? Ikke bare var det rhundrets kjedeligste sak, den var oppklart, det var ikke noe mistenkelig rundt ddsfallet. En overvektig tenring hadde ftt et hjerteinfarkt da hun prvde trene av seg fettet. Jon gikk hvilelst frem og tilbake foran vinduet p kontoret mitt.
                S skal du svare p mitt sprsml?
                Bertine var guddatter til en venn av meg.
                Ja ha, og din interesse i saken er hjelpe en venn?
                Du kan vre s mistenksom som du vil over mine motiver. Men har du hrt med legen til Bertine om hennes helse?
                Ja, jeg prvde og f noe informasjon, men siden jeg er i privatsektoren hadde jeg ikke loven p min side, er det noe du vil avslre?
                Til tross for hennes overvekt var hun ikke i nrheten til ha reforkalkninger.
Ja det var interessant informasjon han kom med, men i flge mine venner p stasjonen hadde ddsfallet likevel hatt en logisk forklaring, med tanke p at medisinene hun brukte hadde en bivirkning som kunne medfre til akkurat hjerteinfarkt. Hun hadde rett og slett vrt Unlucky number 10.000 var konklusjonen.
                Medisinene hennes tilsa ?
                S du kjper den du ogs alts?! At hun er en av 10.000 som opplever den bivirkningen. Hvor stor sannsynlighet tror du at det er for at hun bare fikk den bivirkningen og ikke alle de andre? Hun var nemlig ikke plaget av de andre bivirkningene, Competact kunne medfrt til Er-Er-Er, faen jeg husker ikke hvordan man sier det! Men det hadde hun faen ikke!
                Jeg visste ikke at du hadde medisinsk utdannelse Holt?
                Enhver klovn kan ske opp medisinene og finne bivirkninger p dem.
Du sa det i det minste selv. Jeg var evig glad for at den tanken aldri ble uttalt. I stedet sa jeg:
                Men saken er iallfall henlagt, bde hos meg og hos politiet. Du fr snakke med dem om du vil hre noe mer om den saken.
Holt veivet en siste gang med pistolen sin fr han forlot kontoret mitt. Lokalet s ut som et bombet rottereir, alle mine notater var spredt utover gulvet i et slag systematisk rot, skuffer i arkivskapene mine var revet ut av plassen sin og snudd, jeg hrte ogs at den brbare Toshiba-maskinen min stod p ogs. Det virket som om Holt i sin fortvilelse hadde innsett at det var passord p min maskin, jeg s at datamusen min var borte, sannsynligheten for at den hadde tatt et spontan-kurs i flyving var hy. Jeg gikk inn i nabovrelset og fant deler fra innretningen spredt utover alt p gulvet.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

                Jeg satt meg ned i stolen og la beina p bordet, yne mine vendte seg ut mot vinduet da telefonen begynte ringe. Jeg svarte p kjapt p den. Nakkehrene reiste seg da jeg hrte den kjente stemmen. Budskapet fikk nesten hrene til og hoppet ut av porene.
                God kveld i stuen, Er du p vakt?
                Ja det er jeg.
                Flott, da tenker jeg at du kan ta turen utover til Brstaneset. Vi har funnet en ny en.
Jeg brt forbindelsen med Erik og tok turen utover mot Asky. Da jeg kom ut dit hadde liket blitt kjrt vekk for lengst. Men politisperringene var oppe, til tross for at det ikke var s mange skuelystne p denne kanten av Lyderhorn. Jeg gikk forbi den lille mengden med nysgjerrige journalister og inni det vesle skogholtet ved Olsviktunnelen. Erik stod rett ved det som antageligvis en gang hadde vrt en bunker Tyskerne brukte til vokte mot inntrengere, den gang de fulgte ordre fra en dverg med rar bart. Han snudde seg mot meg og sa ettertenksomt:
                Under en halv mil er mellom her og Kanada-skogen i luftlinje.
Jeg hang ikke helt med p hans betenkninger. Men kommenterte likevel uttalelsen hans.
                Ja, det har du sikkert rett i.
                Det er det ogs til Hetleviksen.
                Hva mener du?
Han satt seg ned p huk og strk seg i hret.
                Det er tre ddsfall innenfor en halv mils radius.
                Ja men ddsfallet i ?
                Alle tre av det som ser ut til vre hjertesvikt. Men her er det eneste stedet hvor det er tegn til kamp.
                Du mener?
                Jeg mener at noen har holdt oss for narr, jeg har tenkt finne ut hvem, og du skal hjelpe meg.
                Vil du virkelig ha en amatr med p laget?
                Du har vist deg nyttig i flere saker, din assistanse er til stor verdi.
                Vel siden du mener det s, Jeg har hatt besk av en gammel kjenning i dag.
                Sier du det?
                Tatoveringen holder seg bedre enn mannen, Jon Holt var oppspilt p at det var noe mistenksom med Bertine Mathiasen sitt ddsfall.
                Jeg har med andre ord gjort et godt valg med hyre deg.
Jeg s p klokken det var en stund siden jeg burde ftt en telefon, den hadde uteblitt. Logikken tilsa at det var muligheter for at hun ombestemt seg n som hun var singel, kanskje hun ville finne seg et annet mannebein og spise p?
                Hva het ofret? Spurte jeg, med innvd prosedyre.
                Christine Eliassen.


DEL 2 Kommer 30.05.18


#Bergen #Krimnovelle #forfatterdrmmen #forfatterspire #Asky #Hetleviksen #Loddefjord #Brstaneset #privatdetektiv #femmefatal #drap #pistol #revolver #Kanadaskogen #Ronny #ChristineEliassen #CrimNoir #SukkerstHevn #utroskap 

Spillkveld


Spillkveld


                Hva gjr du n?
Erik s ned p kartet over Mount Tellec. Han og resten av selskapet hadde havnet i store problemer. Han hadde vrt litt ekstra brkete mot Gatekeeperen, akkurat der og da hadde alle sammen skrattet hyt, men det gjorde de ikke n, den eneste som smilte litt n var Markus, GM-en.
                Jeg tar lightsaberen og hopper sidelengs mens jeg svinger sverdet rundt.
Markus nikket anerkjennende mens han s ned p sine notater.
                Gi mej en Atletichs check, med en setback die og en Challenge die etter den skaden du fikk i ruinene.
Erik knastet inn de forskjellige terningene p mobil appen.
                Rooll the dies! sa Markus med rulle-R. Jvla Sunnmring tenkte Erik og trykket p Roll.
Det gikk ikke et sekund engang fr svaret kom. Resultatet var nedslende. En Failure, 1 advantatages og 1 dispair.
                Vil du beskrive hva som skjer? spurte Markus og prvde skjule et smil bak hendene.
Erik nikket, tenkte seg om og sa olmt:
                Jeg hopper, men tar for drlig sats, s jeg flakser og gr p trynet, men jeg skader en av hunterene p vei ned i fallet, fr jeg lander p sverdet slik at jeg dr. Takk for meg.
                Erik reiste seg og gikk vekk fra bordet hvor vennegjengen satt og bort til sofaen, han trykket p X-box symbolet p kontrollen og hrte at konsollen ga lyd fra seg straks. Det siste Erik hrte fr han tok p seg hodetelefonene var at spillet gikk videre rundt bordet.

 

                Det gikk en liten time fr resten av deltagerne i kampanjen reiste seg og ryddet sammen. Erik ble sittende i sofaen. P tv-skjermen foran ham var det en helautomatisk farm i Minecraft, det var en base som hadde alt.  En Grnnsaks ker var i flere etasjer, avgrenset s det fltes som at det tok mindre tid hste inn alle rvarer. Gruvene under basen mtte vre et Mojangsk svar p det tiende underverket i verden. Opplyst med ressurser hentet fra andre realms. Erik hadde bruk et r p denne basen, og hadde for lengst anskaffet seg alle tingene han trengte til runde spillet. Men det orket han ikke i kveld, i kveld samlet han inn litt mer ressurser og begynte p en ny t-bane forbindelse mellom to farmer som l i ytterkanten av kartet. Markus kom bort til ham og la armene rundt ham. Erik fjernet hodetelefonene motvillig.
                Hva er det? spurte han og s surt opp p Markus.
                Du er en drlig taper.
                Elsker det nr du er romantisk. Svarte Erik snurt tilbake.
                Ikke sant Markus strk han igjennom hret.
Erik kom p hvorfor han ikke klarte vre sint p Markus over lang tid. 
                Jeg skal bare grave det siste stykket av tunnelen s kommer jeg.
Markus reiste seg og gikk ptatt sur fra ham og bort til bordet for rydde opp resten av tingene til Star Wars rollespillet. Erik skimtet et lurt smil fra samboeren sin, det var det lure smilet som hadde ftt Erik til krysse gulvet p Fincken og sprre om de skulle finne p noe en dag, Markus hadde spilt fornrmet s godt at Erik et yeblikk hadde trodd at han stod og snakket med en heterofil kristen homofob, og akkurat i det Erik skulle trekke seg unna hadde han hrt den mest himmelske latteren i sitt liv.
                No problem bro, vi finner p nokke i mren vi hadde Markus sagt med en elendig imitasjon av bergensk.
Det hrer med til historien at de ikke klarte vente til dagen derp fr de fant p noe. Den natten hadde vrt fantastisk. Minnene gjorde at arbeide i gruvene p skjermen gikk noe raskere enn frst planlagt.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

*

                Etter at gjestene var gtt neste dag satt Erik seg ned ved spisebordet. Han fant fram to kortstokker, Markus kikket nysgjerrig bort p samboeren sin og det ikke uten grunn, det var nemlig en stund siden akkurat disse kortene hadde blitt tatt frem. Han satt seg ned p motsatt side av bordet, la hodet p skakke og sa forbauset:
                Trodde du var gtt lei av dette ej?
                Nei da, hvem vil du vre? Jace eller Ajani?
                Garruk. sa Markus bestemt.
Erik rullet oppgitt med yne og fant fram en tredje kortstokk. Alle kortstokkene var i egne bokser med spillets navn skrevet p utsiden. Magic the Gathering, et strategispill i formatet til et kortspill. Spillet var ganske enkelt, man hadde i grunn tre typer kort man spilte med, Creature kort, som kunne kalles for soldater, ?Magiske? kort som hadde spells som kunne vri spillets gang til favr for deltagerne p et eller annet vis. Og til slutt mana, kortspillets svar p ressurser, eller valuta. For hvert kort man la utp, foruten om mana selvflgelig, kostet et variert antall mana.
                Ja vel da, din grnnsvarte jvel! sa Erik, en kommentar som var myntet p kortenes farge.

                Magic the Gathering hadde fem fargerkoder p kortene: rd, hvit, grn, svart og bl. Alle fargekodene sa noe om spillerens strategiske fremtoning i spillet, rdt hadde en svrt aggressiv angrepsstrategi, svart tilsa at spilleren ville vinne for enhver pris, blant annet ved ofre soldater for f liv. Mens hvit var den direkte motsetningen av svart, her var spillerens primre ide ta vare p laget. Bl, just for the record, var fargen for de som likte manipulasjon og bedrag, i korte trekk spillet foregr i hodet til spilleren som velger de blkortene fremfor i r styrke. Og til slutt var det grnn, her gjaldt the big guns, sterke creatures som gjorde store skade p fienden, jo strre jo bedre som Sam Og Dylan ville sagt i Youtube-serien sin om spillet fra 2010. Dette var det mest grunnleggende man kunne si om spillet, selvflgelig kunne man med tiden ogs blande kortstokken med en annen farge og gjre ting mer interessant, noe som Markus hadde valgt gjre.
                Ej formoder at du skal vre Ajani ? som vanlig?
                Jupp.. bare fordi det du nettopp sa rimer.
De stokket om p kortstokkene, fr de trakk frem syv kort hver.
                Hvem skal begynne by the way? sa Erik uten og sjekke den frste hnden.
Markus tenkte seg om et lite yeblikk fr han vinket til Erik
                Du kan begynne du.
                De fant frem hver sine D20 terninger og s var spillet i gang. Det var en treg start p dette spillet, begge to satt tydeligvis med flere creature-kort enn mana, s ingen av dem fikk ut p noe som helst fr det var gtt en dry halvtime. Da var Markus som klarte bryte uflaksen frst, s snart han fikk ut p den siste mana-en han trengte la han ut "Soul of Zendikar" med seks liv og seks i skjold. I andre hushold hvor de hadde spilt Magic The Gathering, hadde reglene vrt at man mtte vente en runde fr soldatene kunne g i kamp, den reglen spilte ikke de med. Begge to var store fans av hektisk strategispill, hvor alt gikk fort og hardt for seg.



                                                                                                              Bilde:Pixabay

                I neste runde hevnet Erik seg ved bruke en spell som gjorde Soul of Zendikar til en pasifist og dermed ubrukelig.
               Han der var ikke en hippie! sa Markus ptatt sur
                h-joda, en vaskeekte hippie hy p sopp.- Markus rakte tunge med et lurt smil og trakk neste kort. Et ondt smil bredde seg om munnen hans.
                Hvis det er Garruk s kan du-
Smilet ble til en ond latter, og et lite yeblikk trodde Erik at Markus hadde det mektigste korte i kortstokken, men det gikk over nr Markus avslrte at kortet han hadde trukket var en ny mana, n la Markus ut en mindre soldat, Keepsake Gorgon, en soldat med death-touch. Dette var drlige nyheter for Erik, Death touch betd at soldaten kunne angripe og drepe til tross for at en eventuell fiende var sterkere. Det ble ikke bedre av at Erik ikke hadde flere spells som kunne fjerne den nye trusselen umiddelbart.
                Jaja, jeg fr bare la skaden g igjennom da. Sa han litt snurt.
Da det var Erik sin tur igjen trakk han et nytt kort, n var det hans tur til smile ondt. Angrepet Markus nettopp hadde utfrt hadde vrt bortkastet. Erik la ut p kortet han hadde trukket, en Lone Missionary, smilende leste han det som stod p kortet.
                When Lone Missionary enters the battlefield, you gain 4 life.
Markus s p at Erik vridde D20 terningen slik at alle skadene ble fjernet. Det var hans tur igjen.
                Er det snn du skal vre? Ja vel ej skal vi se deg sa han og la ut p sitt neste kort.
En Miniotaur abomination. Ikke noen spesielle krefter, men en strek liten jvel som lett kunne fjerne livene Erik hadde ftt tilbake. Markus sendte den rett i kamp. Erik blokket angrepet med det nyeste kortet. Et mte mellom en soldat med 4 i styrke mot en svekling med 2 i styrke ble bare latterlig. Den ensomme misjonren var dd, og skaden gjort p Minotauren var latterlig svak, de to styrke poengene var ikke nok mot Minotaurens 6 poeng i skjold.
                Det var bortkastet.
                Jeg er uenig, Jeg har fortsatt de fire livene jeg fikk tilbake.
                Turen gikk tilbake til Erik som n kunne legge ut p Boros Mastiff, en hund som hadde lifelink om den angrep i flokk. Med andre ord; all skade hunden kunne pfre Markus ville resultere i at livene til Erik kte. Men Erik hadde bare en creature p banen, hunden, en trend som hadde vedvart s langt i spillet, og han trengte minst to til for kunne benytte seg av denne evnen til hunden.  Det var Markus sin tur.
                ej ser hva du har tenkt til gjre. Ej likar det ikkje.
Mark of a the vampire  ble lagt ut p, det var et aura-kort, som kunne brukes til forsterke eller svekke en creature, i dette tilfelle forsterket det en creature, Miniotaur Abomination, et kort som vanligvis hadde 4/6 stats var n blitt til 6/8. pluss lifelink.
                Skal du blokke mej eller lar du mej komme igjennom?

                Erik ville beholde hunden, s snart han hadde en ny skapning p hnd skulle han legge den ut og spillet ville begynne snu i hans favr. Markus sendte soldaten sin i kamp, Erik mistet seks liv som gikk rett over til Markus. 14 liv igjen til Erik og 26 liv igjen til Markus. Erik fikk en ny mana i sin tur, han la ut en soldat med lifelink og sendte han rett i angrep. Dette frte til at Erik mistet sin soldat, og Markus fikk 6 nye liv. I lpet av veldig kort tid hadde Erik bare 2 liv igjen. Han kjente at stresset holdt p ta overhnd, tapet var rett rundt hjrnet. Endelig trakk han det kortet han hadde ventet p, Ajani, En planeswalker, i realiteten en ekstra spiller med krefter som kunne snu hele spillet, og n var spillet snudd, Han la ut p Ajani med en gang, Markus inns at spillet snart ville vre tapt. Han sendte inn sine soldater, men n hadde Erik ftt fotsoldater som kunne ta styten. Ganske riktig ble spillet snudd, etter fem runder  ofret Erik 8 av 9 liv p Ajani og hstet selv inn hundre liv. Markus hadde p dette tidspunktet klart og opparbeide seg 44 liv, og n var han sjansels i mte mot Erik. Ikke med mindre Ajani ble sendt ut p slagmarken, hvilket i seg selv ville vre et idiotisk trekk.
                Markus s p alle soldatene han hadde.
                Faen heller. Han gikk all inn, med alle soldatene sine. Men selv om Markus gikk inn med alt ble ikke Erik skadet noe nevneverdig. Det var Erik sin tur. Han brukte noen spells som gjorde at de soldatene Markus hadde igjen ble ubrukelig fr han gikk i angrep. P Markus sin neste tur trakk han opp sin planeswalker. Garruk, Apex predator. Sjansene for at Markus kunne vinne var for lengst borte, men det betydde ikke at Erik kunne f svi litt, Garruk kunne nemlig utslette Ajani uten g i kamp.
                Die, die , die my darling! sang Markus.
                Metallica? Really?
                app-app-ap det er Misfits ikke Metallica du.. Det var Erik sin tur.
                Metallica sin versjon er bedre. sa Erik og sendte inn sine menn og vant alt sammen.
                For en match sukket Markus og la seg bakover i stolen.


#Ajani #Garruk #Jace #Metallica #Misfits #MagicTheGathering #Gaming #Tabletop #Xbox #Minecraft #Mojang #spill #spillkveld #StarWarsRPG #RPG #Novelle #Forfatterspire #Forfatterdrmmen #kjrlighet #Fincken #samboere #strategi #MountTellec #sunnmring #bergensk #Bergen #geek #nerd 

Kseri: Lykkejegeren

Velkommen tilbake!

De gr ute i skog og mark, riflene er p ryggen og kikkertene fungerer som et cyberpunk innslag. Skrekken i deres ofre kommer ikke fra skudd eller riflene i sin helhet, men av de brede hvite smilene, de store smilene som avslrer en tanngard som er s hvite at solen blir blendet av sin egen refleksjon. Dette er lykkejegerne, og jeg vet at min fremstilling av dem er litt feil, disse jegerne har ikke rifler eller kikkerter, kamuflasjedrakten ligger pent brettet p butikkhyllen. Disse jegerne er bevpnet med motivasjon og evig optimisme. Selvhjelpsbker er deres religise skrifter og Tony Robbins er deres gud, enhver selv ? (sukk!) dere skjnner poenget.

All negativitet skal elimineres, det er deres evigvarende budskap, det spiller liten rolle om det er sjefen, kjerringen eller foreldrene som er opphavet til negativiteten, det er bare kvitte seg med det. S nr kjerringen mener at huset er for skittent er det bare hive henne p dr, hvordan kan hun finne p klage over at toalettet ser ut som et bombet rottereir nr hun har tak over hodet!? Sjefen kommer og klager p at du er for sen til jobben for sjette gang denne uken? − hent fram langfingeren og trykk den opp i ansiktet hennes mens du sier at du skal finne deg en annen jobb hvor folk er glad for at du kommer p jobb! ?Makan!? Skal du si mens du smeller dren p vei ut av arbeidsplassen og totalt ignorere alle viktige paragrafer i kontrakt og arbeids lovgivninger. Dine foreldre klager p at du ikke har ringt p en stund, bestill en leiemorder − ok − jeg innser at jeg gikk litt for langt der − egentlig ikke − Nei da − Jo da − Nei da, slapp av.  Jeg har ikke nummer til en leiemorder engang. (holder opp hnden som en telefon og mimer: call me)


                                                                                                            Bilde:Pixabay

Smilet skal for enhver pris vre en fremtredende attributt hos deg, samme hvor vondt i kjeften s slutter du faen ikke smile! Hrer du! Min dde bestemor smiler mer enn deg! Jeg fikk ikke noe i arv − hey!  Du din − (hytter med hendene opp i luften) − h unnskyld − jeg sporer av. Men ja viktigst av alt er at du smiler til enhver tid, i din gjerrige bestemors begravelse, smil og vre glad. Har du mistet jobben? Smil og vr glad! Har du funnet din kjreste i sengen med noen andre? Smil og hva faen?! Vel her vil Lykkejegeren si at det er bare kaste kjerringen ut av huset og finne fram smilet igjen, finn det positive i enhver situasjon.  Alle disse tankene leder meg til et sprsml: Er det positivt eller negativt vre en sosiopat? (Google sk) Shit, det er negativt, jaja da er det ikke noe mer gjre (et hndvpen lades) All negativitet skal elimineres ikke sant?


N skjnner selv en svimmel spirrevipp som meg at de jeg omtaler som ?lykkejeger? ikke har s ekstreme holdninger til negativitet og at sosiopati er alt annet enn det de nsker seg. Bakgrunnshistorien til Tony Robbins sier egentlig alt om min overdrivelse. Dette er et kseri som vil til livs p misforstelsene som gjerne oppstr nr ?Lykkejegerne? deler triks og tips til og finne lykken og eliminere det negative i livet. Misforstelser som for eksempel at man ikke skal grte, eller akseptere at noe negativt skjer i liv fra tid til annen. Selvflgelig er det tungt og miste noen nre og kjre. La negativiteten vre en del av ditt liv, men gjr rom til det positive ogs, hvis du ser litt ekstra godt etter s finner du nok noe positivt. nr alt kommer til alt, handler livet om en sunn balanse til alt. 


Hva er ditt forhold til selvhjelp?


#Kseri #TonyRobbins #Bergen #Forfatterspire #forfatterdrmmen #humor #selvhjelp #morbidhumor #morbid #sosiopat #overdrivelse #negativitet #lykkejegerne #essay #motivasjon #inspirasjon #kjrlighet #utroskap #sjef #jobb #karrierer #skillsmisse #rengjring 

Nesten 460 ord

Dagens innlegg er et produkt av kjedsomhet og en svak skrivekle.
Stikkord:

Min Frste Story

Min Frste Story
I dag tester jeg Blogg.no's nye bloggeformat. Alt m testes nye ikke sant?
Stikkord:

Hjemmebrent Drage

Velkommen tilbake.

Da var vi endelig ferdig med psken. Jeg startet ferien med noen dager hjemme hos min mor. Siden jeg tok med meg konsollen utover ble det litt gaming med Minecraft i lpet av dagene. Jeg viste min mor rundt i basen jeg har laget meg etter hvert. P kvelden s vi noen programmer og koste oss med god mat. Jeg tilbrakte stort sett hele pskeuken hjemme foruten om noen av de siste dagene av ferien, de tilbrakte jeg til fjells sammen med min forlovede og hennes familie.

Jeg ble litt inspirert i lpet av psken og skrev videre p noen prosjekter, jeg har tatt en side fra J.K Rowling sin "playbook" nr jeg begynte designe en skurk i en av mine krimnoveller, det blir spennende og se om jeg fr det til.  En annen ting var at jeg begynt og jobbe litt med et sprk i fantasy-prosjektet mitt, samt viderefring av arbeidet rundt en religion i denne fantasiverden. Fantasy-prosjektet er det jeg har nedprioritert, jeg trekker det frem nr jeg fr ideer og bygger verden gradvis. Det er faktisk en del arbeid i bygge et slikt univers, hvilke religioner finnes det, hvordan ser byene ut, hvilket klima er det i den verden, hva slags vesener finnes det og mye, mye mer.


                                                                                                            Bilde:Pixabay

For en tid siden ble jeg enig med Gard om prve Star Wars edition av Dungeons And Dragons. Det ble knaksuksess og en god innfring for meg til bli Gamemaster. Frste runde var litt passiv siden jeg ikke hadde forberedt meg godt nok, men klok av skade prvde jeg en ny kampanje med min forlovede som eneste deltager. I lpet av de siste dagene i ferien tok vi med oss dette spillet til fjells for prve en ny runde. Kampanjen endte med en noenlunde humoristisk slutt, hvor en Storm Trooper fikk en forfremmelse i hell i uhell situasjon og det var noe til smile av iallfall. P turen oppover til hytten satt jeg mye p laptopen og skrev en ide jeg har hatt lenge om prve lage min egen kampanje i D&D. I helgen kom endelig inspirasjonen, s jeg fikk skrevet ned to kamper, det blir spennende og se hvordan den historien utvikler seg videre. Denne uken avsluttes forhpentligvis med et nytt forsk p en kampanje med Tonje, Gard og hans bror. Jeg prver til stadighet sette meg inni dette, men det er jo litt vanskelig gjre det samtidig som man skal huske matematiske formler og retoriske virkemidler. Ha en fortsatt fin dag folkens!

Ml for 2018[del 2]

Velkommen tilbake!

N har de tre frste mnedene av ret kommet og gtt, og jeg har jobbet s godt jeg kunne for n hvert av mlene jeg satt meg 12. januar i r. N er tiden inne for analysere hvordan det har gtt og sette nye ml for neste kvartal.

1. Skriving.

Jeg skrev i januar at jeg ville begynne p den neste novellen jeg skulle sende inn. Arbeidstittelen p den er Iskvinnen, jeg har ideen ganske klart for meg, men det gjenstr og ser om det blir denne novellen jeg sender inn.  I slutten av ret sendte jeg inn en novelle til Capplen Damns novelle Antalogi, den ble dessverre ikke antatt. Men jeg skal prve lykken engang til fr jeg m tenke p om jeg vil publisere den her.

I Januar skrev jeg ogs at jeg ville prve og skrive fem noveller fr april, det har jeg klart. 12 noveller i skrivende stund, med planer om tre noveller jeg har tenkt og publisere p bloggen. Jeg har ogs en fjerde novelle som ligger p kok i idefasen, s vi fr som den blir noe av.

 Jeg har ogs skrevet videre p manuset jeg har planer om sende inn. Det er iallfall snakk om at jeg har ferdigstilt et nytt kapittel. Jeg har dabbet litt av kreasjonsfasen av dette manuset, jeg tror jeg f bare sette meg ned og skrive og hpe p at jeg kommer p noe nytt snart. Nr det angr mitt del Ml s kan man si at jeg har vrt flink enkelte dager, mens andre dager s har jeg  ikke fungert s bra som nsket, der har jeg dessverre ikke en oversikt p hvor mye jeg har skrevet de siste mnedene, litt dumt egentlig det hadde vrt toppers og ha en slik oversikt.

 

Fr jeg fortsette m jeg sette frist for mine neste ml, mandag 2 juli er min neste frist for bli ferdig med mine ml. S hva er mine skriveml fremover n. Jeg nsker og fortsette og opprettholde novelle skrivingen, og siden det n har gtt s bra at jeg har klart og skrive mer enn 5 novelle hver gang jeg setter meg mlet s vil jeg prve og heve innsatsen litt. S til neste frist skal jeg har klart og koke sammen 10 noveller.  Jeg vil fortsetter arbeidet p Iskvinnen eventuelt starte p en ny novelle som jeg akter og sende inn. Jeg nsker ogs og skrive videre p manuset mitt, jeg holder meg til at jeg vil skrive minst et kapittel innen juli.


                                                                                                              bilde:Pixabay

2. trening

Som i fjor har det vrt altfor mange dager der skyldflelsen har tatt kontroll og jeg har sittet og sett p treningssykkelen med et melankolsk blikk. Dette til tross s klarte jeg mlet mitt, jeg har sittet p sykkelen 15 ganger i lpet av de tre siste mnende. Jeg er stolt over meg selv. Jeg tar jo ogs hyde for at enkelte dager har jeg gtt en del mer enn jeg pleier og jeg har ogs de siste ukene vrt med p et treningstilbud her i kommunen hvor det har vrt spinning og styrketrening. Jeg er med andre ord fornyd med meg selv p treningsfronten denne gangen.

Jeg kjrer p nye 15 dager hvor jeg sitter meg p sykkelen. Det blir de samme reglene som i forrige runde. Jeg skal sitte en halvtime p sykkelen for at en dag skal bli godkjent, jeg kan ikke sykle flere ganger i lpet en av dag for gjre opp for de dagene jeg ikke har syklet.  I tillegg til dette vil jeg prve og utvikle et treningsprogram for meg selv i lpet av de neste mnende og teste det ut. Nr treningsprogrammet er ferdigutviklet  og testet skal jeg g i gang med det, og inkludere derfor ikke treningsprogrammet fr i neste runde.

Flg meg p Instagram!


                                                                                                            Bilde:Pexles

Oppsummering

Igjen blir det altfor mye og lese igjennom hele bloggen og lete etter alle mlene mine, derfor velger jeg nok en gang og liste dem opp i stikkord form bde for gjre det lettere for dere og lese, itillegg til at det blir lettere for meg og skrive neste oppdatering.

Frist for alle mlene: Mandag 2 juli 2018.

Ml:

  1. skriv 10 noveller
  2. fortsette arbeidet p novellen jeg skal sende inn.
  3. skrive minst et kapittel til p manuset.
  4. Sykle minst 15 ganger p sykkelen
  5. utvikle et treningsprogram utenom treningssykkel.

Hvordan:

  • Jeg skal skrive minst 1 side per dag (1,2,3,)
  • Skal sitte p sykkelen minst en halv time hver gang (4)
  • Jeg skal sette sammen en rekke velser i et dokument. (5)
  • Jeg vil bruke en actionplan til og dele opp mlene og gjre de oppnlig (1-5)

Hvilken treningsnettsider vil du anbefale?


#ml2018 #ml #trening #treningssykkel #sykkel #shealth #skriving #skriveglede #forfatterdrmmen #forfatterspire #actionplan #manus #bokmanus #sykling #instagram #treningsprogram #novelle #krimnovelle #Bergen #styrketrening #spinning

Startet fra bunnen, n er vi her.

Velkommen tilbake.

I dag publiserer jeg mitt hundrede innlegg. Og det er i ukene fr jeg startet bloggen min for et r siden. Siden den gang har jeg skrevet 38 noveller, 19 innlegg om mine tanker og 32 innlegg som faller innunder annet kategorien. 11 innlegg utgjr min kategoriske inndeling av mine serier. P bloggen er det publisert i overkant av 170 bilder siden jeg begynte. Men alle disse tallene visner nr vi ser p hvor ofte dere, mine kjre lesere har tatt dere tid til lese hva en halvsprengt bergenser har p hjertet.

LES DET MEST POPULRE INNLEGGET HER

Jeg vil takke for at dere setter av tid i hverdagen deres til og lese mine noveller, meninger og tar en blikk inn i mitt liv. Jeg vil takke for hver eneste kommentar jeg har ftt p bloggen, og takke de som har gtt innfor og flge meg her. Jeg setter ufattelig pris p det. Jeg vil ogs takke Matz som gav meg ideen til og skrive dette innlegget, det var en god ide, som jeg ikke klarte og koke opp selv. Takk, tusen hjertelig takk, for inspirasjonen Matz.


                                                                                                                 Bilde:Privat

Jeg f planlegge hva jeg skal gjre p innlegg 200, det m jo bli noe annet enn det som er i dette innlegget neste gang iallfall. Kanskje dere har noen ideer til meg? Det forslaget jeg liker best kommer jeg til og gjennomfre uansett (s fremst det ikke er ulovlig, eller skader meg eventuelt andre) Gud vre med meg, hva er det jeg begir meg ut p?


Hva synes du 200-innlegget skal vre? Gi meg et tips nede.


#innleggnummer100 #100 #blogg #forfatterdrmmen #noveller #innlegg100 #minetanker #annet #bilder

Mtet [novelle]


Mtet


                Kapsen var trukket langt ned over ansiktet hans der han satt ved et av bordene p utsiden av kafeen p Bryggen i Bergen. Vrsolen hang lavt p himmelen, for noen dager siden hadde det regnet slik at all snen forsvant. Han satt lavt i stolen, de lange beina hennes var nesten p andre siden av bordet. Opp bordet stod en grnn glassflaske fra Carlsberg bryggeri. Det var den tredje flasken i dag. Han hadde riktignok brukt timer p drikke disse tre flaskene og var derfor ikke s pvirket av prosentene som han ville vrt i sin ungdom, nr alt som inneholdt prosenter skulle drikkes, og det kjapt. Mens han satt der kakket han ut en sigarett fra en pakke Camel. Han la den i munnviken og tente den, pattet to ganger fr han sluknet lighteren og tok det frste trekket. Rundt han var det lite sty, det var midt p dagen s de fleste var nok p jobben akkurat n. Han fisket fram mobiltelefonen og s p datoen, det nrmet seg april, kanskje han tok feil, det var litt mer stille enn hva det pleide vre p denne tiden av dgnet, kanskje folk oppholdt seg p fjellet? Han bladde igjennom kontaktlisten og s nummeret hennes, han hadde ikke slettet det enda.

                Men fingeren hadde hvilt over slettknappen flere ganger de siste ukene, Spesielt de siste ukene. Han la telefonen bukselommen. Det hadde vrt tungt, men n gikk det tross alt litt bedre, han hadde begynt i jobben igjen. s vidt, han var iallfall inne og snakket med sjefen i gr, og de hadde blitt enig om at han kunne begynne jobbe p lageret neste uke. I dag morges hadde en nd kommet over han, s han hadde ryddet leiligheten, kastet alle pappeskene fra de forskjellige pizzariene, samlet alle brusflaskene i store svarte sekker og stvsugd leiligheten. Han hadde til og med luftet. Mens han satt her og nippet p denne grnne flasken mtte han innrmme ovenfor seg selv at ting var p bedringens vei. Det vibrerte i lommen. Han fisket telefonen opp igjen, det var en melding, ganske kort og enkel:
                Jeg er der snart.
Han trakk et nytt trekk fra sigaretten, tok den ut av munnen mens han skrev svaret og blste ut ryken.
                Ok. Deretter la han telefonen i jakkelommen.
Han tok en ny slurk av flaksen, det var ikke mye igjen av innholdet, han styrtet resten, reiste seg forsiktig og gikk inn i restauranten hvor han gav et kort nikk til bartenderen fr han gikk ut inngangsdren. Selv om han ikke var pvirket av alkoholen gikk han langsomt bort til bussholdeplassene. Snart kom en mrkegrnn Toyota sedan, den svingte inn p holdeplassen rett foran han. Han pnet dren og satt seg bak i den. Sjfren kjrte uten og si noe som helst.

De var p god vei utover til sane da samtalen begynte.
                Hvordan gr det Doffen? spurte sjfren.
                Det gr helt greit, jeg skal begynne p jobb neste uke.
                Det er godt hre, det er en stund siden n. Skulle hilse fra Tove og de.
                Jo takk du fr hilse tilbake, ja, jeg har tenkt mye i det siste.
Doffen ble helt stille, han kikket ut av vinduet. Hva var det neste han skulle si til sin svoger? Sist gang de skulle mtes hadde Doffen feiget ut, sagt at han var srs drlig og blitt liggende i sengen. Bilen svingte av med Gullgruven, han kjente det n, en sterk trang til og komme seg ut av bilen. Hjertet hamret i brystet hans og munnen var trr.
                Hva har du tenkt p? spurte svogeren vennlig.

Ordene satt fast i ganen, ikke et ord av det han ville si kom i nrheten av tungespissen. Sjfren smilte i speilet. Han hadde alltid vrt vennlig, helt siden Doffen kom inni livet ssteren hans, hadde svogeren skt mot ham, snakket med ham nr han kom p besk. Flere ganger hadde Doffen og svogeren, Jarle, tatt turer til fjells hvor de hadde gtt p ski og snakket sammen. P mange mter gjenspeilte svogeren den samme omsorgen som hun hadde gitt Doffen. Bilen stanset utenfor porten til kirkegrden. Det kjentes som om noen hadde tatt en tre kubikkmeter med betong p brystet hans. Doffen tok seg selv i ikke puste. Dren gikk opp foran, Jarle gikk rundt bilen, bak og pnet dren for Doffen.


                                                                                                               Bilde:Pixabay

                Doffen reiste seg sakte opp fra sete og steg ut i vrsolen igjen. en sval vrvind blste over kirkegrden, selv om vinden i seg selv ikke var s kald, bet kulden seg fast i ryggmargen til Doffen, han ble stende med bildren til venstre for seg og et stivt blikk mot metallporten. Jarle omfavnet han og hvisket.
                Det gr bra.

Like tung til beins som den gang han tok sine frste skritt, flyttet Doffen p beina mot porten. Han klamret seg til steinstttene ved porten og kjempet mot brekningene, Jarle strk svogeren sin p ryggen. Magen vrengte seg helt og frokost med prosenter kom i retur og lagde moderne kunst p asfalten.
                Det gr fint. sa Jarle mens han fortsatt strk Doffen p ryggen.
De gikk rolig videre og snart stod de der, foran gravsttten hennes. N kunne han ikke lenger bortforklare det triste faktumet at det var et r siden han ble en enkemann. Ringen med den matte overflaten var fortsatt p ringfingeren, nummeret fortsatt i telefonboken. Hjertet sank i brystet hans.
                Unnskyld. Ingen svarte, han gjentok seg selv:
                Unnskyld for at jeg ikke kom i begravelsen hennes.
                Du var syk, var du ikke?
                Jeg var patetisk, jeg l hjemme og grt.
                Hjertesorg kan vre en sykdom nr kjrligheten er s sterk som deres var.
Det var slike dype innspill som hadde gjort at Doffen trivdes i Jarles selskap. Det var en slags smak p tilstedevrelsen som gjorde livet litt enklere forst. Det faktumet at Jarle var 10 r yngre enn Doffen gjorde det enda bedre, det gav Doffen et hp for fremtiden. Da de kjrte hjemover igjen gikk Doffen inn p kontaktlisten, han fant nummeret hennes og trykket slett.
                Er du sikker p at du vil slette denne kontakten?
                Ja er jeg det? spurte Doffen seg selv idet bilen forsvant inn i Eidsvgstunnelen.


#novelle #sorg #enkemann #anger #Bergen #sane #Forfatterspire #forfatterdrmmen #carlsberg #Gullgruven #Nyborg #drama #begravelse #kjrlighet #savn #vr #vrsol #vrvind #pske #camel #tobakk #alkohol #l #Bryggen 

Goddag mann ksesaft [kseri]

Har du noen gang tenkt over det? Det er litt merkelig, er det ikke? Jo, Serist! Det er jo det.

Tenk hvordan det er mte en nordmann p gaten, stille som i graven, blikket festet til et eller annet ukjent ml langt i det fjerne. Nordmannen har aldri tid til stoppe og sl av en prat, ikke med fremmede, ikke med Redd Barna, og du skal se hvordan hastigheten p nordmannen ker nr han gr forbi en tigger, hadde det vrt fartsgrenser p fotgjengere s hadde samtlige fotobokser blinket om slikt ble plassert i nrheten av en tigger. N ja, jeg vet at det er noen som stopper for tiggerne, jeg gjr det ikke, og ja det er vel kanskje fordi jeg er litt egoistisk, men s er det slik at jeg eier jo ikke kontanter heller. Det er den mten jeg har penger til slutten av mneden, det og at jeg har en nydelig kvinne i mitt liv som gidder regne budsjettet mitt fordi hun elsker og jobbe med tall.

Men n sporer jeg av, jeg skjnner ikke helt denne greien med at vi p dd og liv skal unng ukjente fjes p gaten. Samuel Pepys sa en gang det finnes ikke fremmende, bare venner vi ikke kjenner. Det er noe sant i det, men jeg forstr jo hvorfor et slikt utsagn ikke hrer hjemme i det norske vokabularet. Hva fikk vi alltid hre nr vi var sm liksom? Ikke snakk med fremmede! De kan vre farlige. Hadde jeg vrt like bokstavelig som jeg er i dag s hadde jeg nektet og svarer lreren nr han spurte meg noe i klasse. Det er jo ikke de fremmende som er farlig, det er jo tanken om at fremmende som er farlig, for karrieren i det minste. Fr i tiden, nr man ikke mtte betale dyre dommer for vre medmenneskelig p bussen, s mtte jo du snakke med bussjfren ogs. Nei alts jeg skjnner jo at vi ikke mtte snakke om vr og vind og snt, men vi mtte i det minste si hvor vi skulle, ellers s kunne vi ikke betale for reisen.

N tenker jeg det er noen av dere som sier men herregud da mann! Vi skal ta dette med skjnn, vi m vurdere situasjonen! Ikke gre alt under en og samme kam! og jeg er helt enig naturligvis, man kan f lopper i hret om man skulle gre alt under en kam, s for hygienens skyld er det kanskje best og vre forsiktig med snt. Igjen sporer jeg av.


                                                                                                              Bilde:Pixabay

Selvflgelig skal vi jo se an situasjonen, men det er her jeg begynner og stusse litt, hvorfor er det slik at vi sier hei til vilt fremmende p fjellet? Det er bare folkeskikk det svarer sikkert den vante turger. Ja men folkeskikken oppheves da vel ikke ved foten av fjellet? Det er jo p fjellet vi burde vre ppasselig med hvem vi sier hei til, for alt vi vet kan den kjekke mannen som kommer sprettende opp fjellsiden som en mektig fjellgeit, vre en brutal seriemorder som har dumpet et lik litt lenger nede i hugget, kanskje vi ved og si hei til han markerer oss selv som ml og n er det vi som er neste mann ut?! Alts, hold deg litt med meg n, vr med p tankespillet mitt. Du er midt i skauen, langt vekke fra folk og fe og du sier hei til en vilt fremmed! Det er ingen vitner! Ingen som kan si noe om hvor du ble av! Og du sier hei til herr gale ksemorder fra Huttihetti, er du gal mann?!

Oi det var en fin sommerfugl! Vent hvor var jeg. Ja! alts gale mordere i skogen, som du sier hei til, men nr du er midt i byen s trr du ikke og si hei?!

Men jeg har lst problemet for meg selv da, jeg gr nemlig ikke tur p fjellet s da slipper jeg og si hei til gale ksemordere. P en annen side, jeg skriver veldig mye krim, s kanskje jeg sier hei til dem i hodet mitt. Jeg har ikke stemmer i hodet vrt, mitt, MITT mente jeg. Jeg sporer av nok en gang, men n gir jeg meg. Serist det var en veldig fin sommerfugl.


#kseri #krim #ksemorder #humor #hilsing #natur #normer #regler #fremmede 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018
Daniel Olsen

Daniel Olsen

27, Bergen

Jeg heter Daniel Olsen er fdt i 1990 og har et nske om bli forfatter. Denne bloggen er stedet hvor jeg legger ut litt av hvert. Sl deg ls og utforsk min verden og min fantasi! Flg meg p Twitter

Instagram

Kategorier

Arkiv

Siste Post

Siste Leserinnlegg

Lenker